Nei siden øker på Island, men det blir EU forhandlinger.

Abonner på nyhetsbrevet Europaportalen

Motstanden mot EU-medlemskap øker på Island, men bildet er mer sammensatt enn det tallene alene skulle tilsi. En ny Gallup-måling gjennomført for Viðskiptablaðið og omtalt av RÚV viser at 47 prosent er imot medlemskap, mens 40 prosent er for og 13 prosent er usikre. Når man ser bort fra de usikre, er 54 prosent mot og 46 prosent for. Det gir et klart, men ikke overveldende nei-flertall, og enda viktigere: det viser en opinion i bevegelse.

Utviklingen det siste året peker i retning av økende skepsis. Støtten til EU har falt, samtidig som motstanden har økt betydelig. Dette tyder på at EU-spørsmålet igjen er blitt politisk mobiliserende på Island, og ikke minst mer konfliktfylt. Samtidig er det verdt å merke seg at dette ikke er et stabilt nei. Tidligere målinger har vist flertall for medlemskap, og svingningene illustrerer hvor åpent spørsmålet fortsatt er.

Bak tallene ligger en dyp politisk og sosial deling. EU-spørsmålet følger i stor grad partilinjene. Velgere på høyresiden, særlig knyttet til Sjálfstæðisflokkurinn og Framsóknarflokkurinn, er i stort flertall mot medlemskap. Det samme gjelder velgerne til Miðflokkurinn, der motstanden er enda sterkere. På den andre siden finner vi en tydelig ja-blokk blant velgere av Samfylkingin og Viðreisn, mens Flokkur fólksins fremstår mer delt. Dette gir en politisk struktur som gjør kompromisser vanskelige, men ikke umulige.

Samtidig går det et tydelig skille mellom generasjonene. Yngre islendinger er gjennomgående mer positive til EU og mer åpne for å gjenoppta forhandlingene, mens eldre velgere i større grad er skeptiske. Dette speiler ikke bare ulike politiske preferanser, men også ulike erfaringer. De eldre bærer med seg tidligere konflikter om suverenitet og ressurskontroll, mens de yngre i større grad ser EU som en arena for samarbeid, mobilitet og muligheter.

Argumentene i debatten er velkjente, men fortsatt avgjørende. Motstanderne av medlemskap frykter først og fremst tap av kontroll over fiskeressursene, som er en bærebjelke i islandsk økonomi. De peker også på risikoen for å avgi suverenitet til Brussel og bli underlagt regelverk som ikke fullt ut tar hensyn til nasjonale særtrekk. Tilhengerne fremhever på sin side fordelene ved tettere integrasjon med Europa, ikke minst i form av økonomisk stabilitet, markedsadgang og politisk tyngde i en mer urolig verden.

Det kanskje mest interessante trekket i dagens opinion er likevel skillet mellom medlemskap og forhandlinger. Flere undersøkelser, viser at et flertall av islendingene ønsker å gjenoppta forhandlingene med EU, selv om færre er klare til å støtte et fullt medlemskap. Dette peker på en pragmatisk holdning der velgerne ønsker mer kunnskap og et konkret resultat før de tar endelig stilling.

Island står dermed ved et veiskille. EU-spørsmålet er ikke avgjort, men i ferd med å bli redefinert. Det handler ikke lenger bare om et prinsipielt ja eller nei, men om hvilke vilkår som kan gjøre et medlemskap akseptabelt. I en tid preget av økende geopolitisk usikkerhet og økonomiske utfordringer kan dette spørsmålet få ny tyngde.

Dette må til for at Island sier ja til EU

Et eventuelt ja til EU-medlemskap på Island vil i siste instans avhenge av om forhandlingene klarer å svare på de mest grunnleggende bekymringene i opinionen. Først og fremst gjelder det kontrollen over fiskeressursene, som for mange islendinger ikke bare er en næring, men selve ryggraden i økonomien og et symbol på nasjonal selvbestemmelse. Dersom EU kan tilby løsninger som gir Island tilfredstillende løsninger på dette området, vil motstanden kunne svekkes. Samtidig må fordelene ved medlemskap bli langt tydeligere enn i dag, enten det gjelder markedsadgang, investeringer eller økonomisk stabilitet i en liten og sårbar økonomi. I tillegg spiller den internasjonale situasjonen en stadig større rolle, der økt geopolitisk uro kan styrke argumentet for tettere europeisk samarbeid. Men kanskje viktigst av alt er tilliten til selve avtalen: Islendingene vil ikke stemme ja til et uklart prosjekt, men kan la seg overbevise av en konkret og fremforhandlet løsning som gir tydelige gevinster uten å rokke ved nasjonale kjerneinteresser.

Islandske partier – norske søsterpartier

A) Sjálfstæðisflokkurinn – tilsvarer Høyre
B) Samfylkingin – tilsvarer Arbeiderpartiet
C) Framsóknarflokkurinn – tilsvarer Senterpartiet
D) Viðreisn – Venstre

E) Vinstri Græn – SV
F) Flokkur fólksins – usiker