Norge er snart med i EUs helseunion
📩 Abonner på nyhetsbrevet Europaportalen
Mens debatten om ACER, energipolitikk og EØS fortsatt preger norsk EU-debatt, har Stortinget nylig mot stemmene til Senterpartiet, Rødt og SV fattet et vedtak som på sikt kan vise seg å være minst like viktig. 3. juni vedtok Stortinget de delene av EUs helseunion som kan innlemmes gjennom EØS-avtalen.
Vedtaket markerer et viktig skritt i retning av et tettere europeisk samarbeid om helseberedskap, legemidler og håndtering av framtidige pandemier.
Vedtaket omfatter de nye reglene for EUs legemiddelbyrå (EMA), EUs smittevernbyrå (ECDC) og samarbeidet om alvorlige grensekryssende helsetrusler. Samtidig innebærer det myndighetsoverføring gjennom EØS-systemet til ESA og EFTA-domstolen.
Reservasjonsretten som alternativ
Motstanderne begrunnet sitt standpunkt med at Norge ikke burde innlemme forordningene i EØS-avtalen. Selv om denne saken i seg selv, ikke betydde den store avståelsen av suverenitet, mente de at litt avgivelse av suverenitet her og litt der, samlet ville bli betydelig.
Helseminister Jan Christian Vestre var klar på sitt svar: Slik fungerer EØS-avtalen. Han viste til at de tre partiene i realiteten argumenterte for at Norge burde bruke reservasjonsretten og si nei til de aktuelle rettsaktene.
Fremskrittspartiet stemte for, men uttrykte samtidig skepsis til EØS-avtalen og tok til orde for reforhandling. Problemet med en slik strategi er at EØS-avtalen ikke kan reforhandles stykkevis og delt ut fra norske ønsker. Avtalen må i praksis sies opp før det kan forhandles fram en ny avtale.
HERA – den manglende brikken
Den viktigste delen av helseunionen er fortsatt ikke på plass.
Etter erfaringene fra koronapandemien opprettet EU HERA – Health Emergency Preparedness and Response Authority. HERA er EUs nye helseberedskapsmyndighet og skal sørge for at Europa står bedre rustet neste gang en alvorlig helsekrise rammer.
Organet har ansvar for å overvåke forsyningssituasjonen for legemidler og medisinsk utstyr, koordinere felles innkjøp, bygge beredskapslagre og sikre tilgang til vaksiner og andre medisinske mottiltak.
HERA er på mange måter selve hjertet i EUs nye helseberedskap.
Norge nærmer seg en avtale
Denne delen av helseunionen ligger imidlertid utenfor EØS-avtalen. Derfor pågår det egne forhandlinger mellom EU og EØS/EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein.
Til Altinget sier statssekretær Usman Ahmad Mushtaq i Helse- og omsorgsdepartementet at Norge og EU har nærmet seg hverandre betydelig, og at partene «ikke er veldig langt unna» en avtale.
Det er et viktig signal.
Det tyder på at de politiske hovedlinjene er avklart, og at forhandlingene nå i stor grad handler om institusjonelle spørsmål. Hvordan skal samarbeidet organiseres? Hvilken rolle skal EU-kommisjonen ha? Hvordan skal EFTA-landenes interesser ivaretas? Og hvilke rettigheter får Norge når beslutningene tas?
Hvorfor HERA er viktig for Norge
For Norge er gevinsten med HERA åpenbar.
Vi er et lite land med begrenset egen produksjon av legemidler og vaksiner. Pandemien viste hvor sårbare internasjonale forsyningskjeder kan være når krisen rammer. Tilgang til europeiske innkjøpsordninger, beredskapslagre og felles krisehåndtering vil styrke norsk helseberedskap betydelig. Vi slipper å velge modellen Senterpartiet argumenterte for under pandemien, med egne vaksineavtaler med blant andre Israel, Storbritannia og Russland.
Helseunionen betyr ikke at EU overtar norske sykehus eller norsk helsepolitikk. Organisering av helsevesenet vil fortsatt være et nasjonalt ansvar. Samarbeidet handler først og fremst om beredskap, legemidler, vaksiner og evnen til å håndtere framtidige kriser.
Når historien om norsk tilknytning til EUs helseunion en gang skal skrives, kan det derfor hende at 3. juni 2026 blir stående som datoen da Norge i praksis tok steget inn i helseunionen.
Det som gjenstår nå, er som sagt den siste og kanskje viktigste brikken: HERA.
Hvis forhandlingene lykkes, vil Norge være tilknyttet nesten hele EUs helseunion. Da vil erfaringene fra koronapandemien være omsatt til noe mer enn gode intensjoner – et konkret europeisk samarbeid som skal bidra til å beskytte norske innbyggere når neste helsekrise kommer.
