Norge forbereder nye likelønnsregler fra EU– Sverige bremser

📩 Abonner på nyhetsbrevet Europaportalen

👉 Bli medlem i Retning EU

Mens den norske regjeringen har startet arbeidet med å gjennomføre EUs likelønnsdirektiv, har Sverige satt prosessen på pause og ønsker nye forhandlinger med EU. Samtidig støtter de største svenske arbeidstakerorganisasjonene direktivet.

Regjeringen varsler endringer

Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery redegjorde for likestillingsarbeidet i Stortinget 21. april 2026. Hun sa at likelønnsdirektivet er EØS-relevant, men ennå ikke formelt er innlemmet i EØS-avtalen. Regjeringen har all grunn til å tro at det vil bli tatt inn.

Jaffery understreket at regjeringen allerede har begynt arbeidet, i samarbeid med partene i arbeidslivet. Hun pekte særlig på at direktivet vil gi fagorganisasjonene ytterligere verktøy for å vurdere og sammenligne arbeidets verdi, og at det vil bli større åpenhet om startlønn og mer informasjon om kriteriene som brukes ved lønnsfastsettelse.

Regjeringens holdning er dermed at Norge skal forberede gjennomføring, men uten at det foreløpig er lagt fram et konkret lovforslag. Det er heller ikke bestemt nøyaktig hvilke norske lover som må endres.

Sverige vil reforhandle

Sverige skulle etter planen ha gjennomført direktivet innen 7. juni 2026. Den svenske regjeringen har imidlertid satt arbeidet på vent. Begrunnelsen er blant annet at direktivet kan gi virksomhetene store administrative byrder og at reglene ikke er godt nok tilpasset den svenske arbeidslivsmodellen.

Den svenske regjeringen ønsker derfor nye forhandlinger med EU. Europakommisjonen har på sin side avvist at gjennomføringsfristen skal utsettes, og det er uklart om Sverige vil få støtte for en reforhandling.

Fagbevegelsen støtter direktivet

De svenske hovedorganisasjonene LO, TCO og Saco har en annen oppfatning enn regjeringen. De mener direktivet, selv om det ikke er perfekt, kan bidra til større likestilling og redusere usaklige lønnsforskjeller.

Organisasjonene peker særlig på at bedre innsyn i lønn vil gjøre det enklere for arbeidstakere å oppdage og dokumentere forskjellsbehandling. De ber regjeringen droppe initiativet til omforhandling og gjennomføre direktivet så raskt som mulig.

Også fagforbundet Unionen mener direktivet gir arbeidstakere viktige nye verktøy. Det gjelder blant annet rett til informasjon om lønn, forbud mot å spørre jobbsøkere om tidligere lønn og krav om større åpenhet om startlønn eller lønnsspenn.

Norge har allerede regler – men direktivet kan gå lenger

Norske arbeidsgivere har allerede plikt til å arbeide aktivt med likestilling og gjennomføre lønnskartlegging. Private virksomheter med mer enn 50 ansatte er blant annet omfattet av aktivitets- og redegjørelsesplikten.

Ifølge Advokatfirmaet Thommessen kan likelønnsdirektivet likevel føre til nye krav. Det kan bli nødvendig med mer formelle og kjønnsnøytrale kriterier for å vurdere arbeidets verdi, mer omfattende lønnsrapportering og bedre dokumentasjon av lønnsforskjeller.

Direktivet kan også styrke arbeidstakernes rett til innsyn og kompensasjon. Dersom det avdekkes uforklarte lønnsforskjeller, kan arbeidsgivere få tydeligere plikt til å undersøke og rette opp forholdene.

Fortsatt uklart når reglene kommer

Direktivet er vurdert som EØS-relevant, men er foreløpig ikke innlemmet i EØS-avtalen. Først må EØS-prosessen fullføres. Deretter må regjeringen utarbeide et høringsnotat og et konkret lovforslag som Stortinget skal behandle.

Det er derfor for tidlig å si nøyaktig hvilke endringer norske arbeidsgivere vil møte. Regjeringen har likevel signalisert retningen: mer åpenhet, bedre lønnskartlegging og sterkere verktøy for å avdekke forskjeller mellom kvinner og menn.

Samtidig viser den svenske debatten at gjennomføringen kan bli politisk krevende. Mens svenske myndigheter ønsker å bremse og reforhandle, mener svensk fagbevegelse at direktivet bør gjennomføres. I Norge er regjeringen i gang med forberedelsene, men har ennå ikke konkretisert det endelige lovforslaget.

Kilder: Stortingets referat fra redegjørelsen til kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery 21. april 2026; Kultur- og likestillingsdepartementet; Advokatfirmaet Thommessen, «Likelønnsdirektivet: Hva betyr det for norske arbeidsgivere?», skrevet av Alexandra Refsnes og Celine Maria Sedal; TCO og Unionen. Teksten er bearbeidet av Leif Sande med bistand fra ChatGPT.