EU vil ikke ødelegge pantesystemet vårt. Enda mer tull fra Senterpartiet.

EU vil ikke ødelegge pantesystemet vårt. Enda mer tull fra Senterpartiet.

Av Leif Sande, faglig sekretær Retning EU.I

Senterpartiet har nylig gått ut på Facebook og advart mot «det nye EU-pantesystemet», som de hevder kan tvinge Norge til å endre sitt svært effektive flaskepantsystem. Dette er en bekymring som ikke stemmer med realitetene i EØS-retten eller innholdet i det nye EU-regelverket om emballasje og emballasjeavfall (Packaging and Packaging Waste Regulation – PPWR).

Norges pantesystem er ikke truet. Tvert imot: Det er nettopp denne typen system EU nå ønsker at alle skal ha. Vi har allerede implementert en løsning som PPWR tar sikte på å gjøre standard i Europa. Dette er en ny versjon av EU-regelverket i form av en forordning, som gjelder direkte i alle medlemsland og i EØS etter innlemmelse – og Norge ligger allerede i forkant gjennom dagens pantesystem.

Senterpartiet forsøker å skape frykt for EU, samtidig som de selv ikke ønsker å være medlem og heller ikke har gått inn for å si opp EØS-avtalen. Dermed takker de i praksis nei til å påvirke innholdet, og klager på det de selv har valgt å stå utenfor. Andre land – som Tyskland og våre nordiske naboland – har både vært med og påvirket og tilpasset regelverket til sine nasjonale systemer.

Det nye EU-regelverket (PPWR) stiller krav til alle medlemsland og EØS-land om å ha effektive pantesystemer – men det sier ikke at Norge må innføre gjenbruk på bekostning av dagens løsning. At EU som helhet får strengere krav må vel være positivt.

Feil 1: Norge må erstatte engangspant med gjenbruk

Det er viktig å forstå forskjellen på gjenbruk og resirkulering. Gjenbruk betyr at flaskene vaskes og brukes på nytt – typisk i lukkede systemer, som i serveringsbransjen. Resirkulering betyr at flaskene gjenvinnes som materiale og brukes til å lage nye flasker eller produkter. Norge har et av verdens beste resirkuleringssystemer, og over 90 % av flaskene går til materialgjenvinning – mange til nye flasker, i et effektivt og sirkulært system.

Senterpartiet påstår at EU vil tvinge oss til å gjøre 10 % av flaskene gjenbrukbare – som om vi må avvikle engangspant. Dette er misvisende.

PPWR skiller tydelig mellom engangsemballasje med høy gjenvinning (som Norge har), og krav til gjenbruk der dette er miljømessig og logistisk fornuftig. Kravet gjelder primært storhusholdning, hurtigservering og sektorer med høyt forbruk – ikke nødvendigvis norsk dagligvarepant.

Land med høy gjenvinningsgrad kan få unntak eller tilpasninger, så lenge systemet gir dokumenterte miljøresultater. Det er altså fullt mulig å videreføre dagens ordning.

Argumentet om at gjenbruksflasker tar større plass og krever mer logistikk er kjent, men dette er nettopp grunnen til at forordningen ikke krever gjenbruk i alle sammenhenger. Det gjelder i første rekke for sektorer der det er praktisk og miljømessig forsvarlig, og hvor flaskene faktisk sirkulerer raskt tilbake til produsenten.

Norge har allerede dokumentert miljøeffektivitet gjennom sitt system. Det er dermed fullt mulig å få unntak eller tilpasninger, og det er ingenting i direktivet som forbyr dagens løsning. Faktisk er det motsatt – EU ønsker å oppnå det vi allerede har fått til.

Feil 2: Norge mister kontroll over pantesystemet

Norge står fritt til å beholde dagens modell – men må gjøre den åpen for utenlandske produsenter og kompatibel med krav om teknisk likebehandling. Det innebærer også at systemet må kunne håndtere flasker med opprinnelse i andre EU-land. Dette er ikke nytt. Det er allerede krav i EØS-avtalen at nasjonale tiltak ikke skal diskriminere handelspartnere.

Det betyr ikke at Infinitum (selskapet som drifter det norske pantesystemet for drikkevareemballasje) må avvikles, men at systemet må tilby reell tilgang for importører – for eksempel ved å kunne registrere flasker og få godkjente strekkoder.

Dette er fullt gjennomførbart – og flere EU-land har allerede gjort dette uten å endre kjerneprinsippene i sine pantesystemer. Tyskland, Sverige, Finland og Danmark er gode eksempler på dette.

Beholde og forbedre – ikke frykte

Det er viktig å holde fast ved prinsippet om at nasjonale løsninger skal kunne videreføres, dersom de er miljømessig effektive og i samsvar med felles europeiske regler.

Det nye regelverket handler om å redusere plast og overemballering, å fremme gjenbruk der det gir miljøgevinst, og å sikre åpenhet, sporbarhet og like vilkår for produsenter i hele EØS.

Dette er ikke et angrep på Norges pantesystem – tvert imot er det en mulighet til å styrke det og vise vei for andre.

Senterpartiets retorikk bygger på en unødvendig frykt for EU og en misforståelse av hva regelverket faktisk innebærer. Det er ingen krav som tvinger Norge til å avvikle sitt system, og det er ingen grunn til at et allerede effektivt og brukervennlig system må endres drastisk.