Det kommer fram i et svar fra justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) til stortingsrepresentant Erlend Wiborg (FrP).
Wiborg stilte spørsmål ved hvorfor Norge ikke deltok da Danmark, Tyskland, Østerrike, Nederland og Hellas diskuterte muligheten for å etablere utreisesentre utenfor EU.
Bakgrunnen er at flere europeiske land arbeider med løsninger der personer som ikke har lovlig opphold, kan sendes til sentre i trygge tredjeland. Danmark har ifølge Wiborg signalisert at landet ønsker å kunne sende ut de første personene gjennom en slik ordning før utgangen av 2027.
Norge vil ta lederrolle
I svaret gjør Aas-Hansen det klart at regjeringen ikke vil stå på sidelinjen mens de europeiske landene utvikler nye ordninger.
Norge har ifølge statsråden påtatt seg å lede et målrettet arbeid for å undersøke konkrete muligheter for et nordisk samarbeid.
Det kan omfatte utreisesentre, asylsentre eller andre ordninger i trygge tredjeland.
Dermed kan Norge få en mer sentral rolle enn bare å slutte seg til løsninger som utvikles i EU.
Regjeringen understreker samtidig at det foreløpig er for tidlig å si hvordan en nordisk modell skal utformes eller hvilke land utenfor Europa som eventuelt kan bli aktuelle samarbeidspartnere.
EU åpner for utreisesentre
Utviklingen skjer parallelt med store endringer i EUs returpolitikk.
EU-landene og Europaparlamentet ble i juni enige om hovedinnholdet i en ny returforordning. Den åpner blant annet for at europeiske land kan inngå avtaler med tredjeland om såkalte «return hubs» – utreisesentre for personer som ikke har rett til å oppholde seg i Europa.
Slike avtaler skal bare kunne inngås med land som respekterer internasjonale menneskerettigheter og prinsippet om at mennesker ikke kan sendes til steder hvor de risikerer forfølgelse eller alvorlige overgrep.
Norge omfattes av deler av dette samarbeidet gjennom Schengen.
Norsk lov skal endres
Regjeringen forbereder seg allerede på det nye regelverket.
Aas-Hansen opplyser at regjeringen har satt i gang arbeid med å endre norsk rett slik at Norge kan delta i ordninger i trygge tredjeland.
Endringene må skje innenfor Grunnloven og Norges menneskerettslige forpliktelser.
Regjeringen ønsker også at den nye europeiske returforordningen skal kunne gjennomføres i norsk rett så raskt som mulig.
Fra europeisk diskusjon til nordisk samarbeid
Spørsmålet fra Wiborg illustrerer samtidig hvor raskt migrasjonspolitikken er i endring i Europa.
Flere EU-land arbeider allerede sammen om mulige utreisesentre utenfor Europa. EU-kommisjonen bekreftet i august at Danmark, Tyskland, Østerrike, Nederland og Hellas hadde samtaler om en mulig ordning, men understreket at dette var et initiativ fra medlemslandene og ikke fra Kommisjonen.
Norge deltar ikke i denne femlandsgruppen.
Regjeringens svar viser imidlertid at Norge satser på et annet spor: Norge vil forsøke å samle de nordiske landene om en egen modell og ta en ledende rolle i dette arbeidet.
Det er ennå ikke bestemt hvor eventuelle sentre skal ligge, hvordan de skal organiseres eller når en ordning kan være på plass.
Men retningen er klarere enn tidligere: Norge forbereder både lovverket og det nordiske samarbeidet på at utreisesentre og andre ordninger i trygge tredjeland kan bli en del av framtidens europeiske migrasjonspolitikk.
Kilder: Stortinget, EU-kommisjonen og Rådet for Den europeiske union.
Bearbeiding: Leif Sande/ChatGPT
