Norges pantesystem ikke i strid med EUs Embalasjeregelverk slik Senterpartiet, Nei til EU og andre EU motstandere har hevdet.

Abonner på nyhetsbrevet Europaportalen

Hva sa jeg – og hva ble hevdet?

For bortimot et år siden skrev jeg at Norge ikke trenger å skrote sitt pantesystem som følge av EUs nye emballasjeregelverk. Den gang var tonen fra flere hold en helt annen.

Både Senterpartiet og Nei til EU var bastante: Norge ville bli tvunget til å legge om pantesystemet. Det ble hevdet at vi måtte gå over til gjenbrukssystemer – og at det ville koste en formue å tilpasse seg EUs krav.

Jeg på min side viste til at EU både stiller krav til gjenbruk og resirkulering, men samtidig åpner for fleksibilitet for land som allerede oppnår gode miljøresultater. Jeg viste til at Norge gjorde det.

Det er dette som nå bekreftes tydeligere: Norge trenger ikke å skrote et system som fungerer.

Ikke fordi vi har fått et unntak, men fordi vi kan bruke en fleksibilitetsbestemmelse som ligger i selve regelverket. Fleksibiliteten ble forhandlet frem før forordningen ble vedtatt – blant annet etter press fra Frankrike og flere andre land – og var allerede en del av teksten Norge nå slutter seg til.

Dette er ikke en ny innrømmelse fra EU. Det er en avklaring av noe som har ligget der hele tiden.

Et system som allerede virker

Norge har et av verdens mest effektive pantesystemer. Over 90 prosent av flasker og bokser samles inn. Materialet går tilbake i kretsløpet og blir til nye produkter. Det fungerer.

Likevel har EU ønsket å øke andelen gjenbruk. Det har skapt uro i Norge. Ville vi bli tvunget til å legge om hele systemet?

Svaret er nei.

For selv om regelverket inneholder krav om økt gjenbruk, åpner det også for at land som allerede leverer gode miljøresultater, kan bruke egne løsninger.

Slik fungerer EU i praksis

Dette er ikke et unntak fra EU. Det er EU.

Først legges det frem ambisiøse forslag. Deretter følger forhandlinger, press og justeringer. Til slutt står man igjen med et regelverk som både hever nivået – og tar hensyn til at land er ulike.

Det er akkurat dette vi ser her.

Land som Sverige, Danmark og Tyskland har, i likhet med Norge, systemer som fungerer. De har presset på for fleksibilitet. EU har lyttet.

Resultatet er ikke kaos. Det er kompromiss.

Ikke fritak – men fleksibilitet

Norge har ikke fått et særunntak. Vi må fortsatt oppfylle kravene til innsamling, gjenvinning og dokumentasjon.

Men vi får frihet til å gjøre det på en måte som faktisk virker.

Vi slipper ikke kravene – men vi slipper å skrote det som allerede fungerer.

Og det er en avgjørende forskjell.

Et velkjent mønster

Senterpartiet og Nei til EU opererer også i et velkjent mønster: Man går hardt ut når det oppstår en mulighet til å fremstille EU som en trussel, men overser at regelverket samtidig inneholder løsninger som tar hensyn til nasjonale forhold.

I denne saken glemmes det lett hva EU faktisk forsøker å gjøre: å løfte standarden for håndtering av emballasje i hele Europa – med høyere miljøkrav og bedre resultater.

Det arbeidet kommer til å fortsette. Og det er meget fornuftig. Alt for fornuftig til at det bør stopper av Senterpartiet og Nei til EU