Grete Faremo: Norsk berøringsangst for EU-spørsmålet

Abonner på nyhetsbrevet Europaportalen

Grete Faremo. Jeg er glad for at det var tidligere forsvarsminister Bjørn Arild Gram fra SP som dro til Bryssel for å signere avtaler om tett sikkerhets- og forsvarssamarbeid med EU i 2024. Det bekrefter en bred politisk tilslutning i Stortinget til et tett og godt samarbeid med EU på dette området. Det er viktig i ei tid med mer global uro enn på mange tiår. EU betegner Norge som sin viktigste samarbeidspartner på dette området blant ikke-medlem. Utenriksministeren sier vi er eksperter på å være innafor selv om vi er utenfor.

Jeg syns berøringsangsten spørsmålet om norsk EU medlemskap fortsatt utløser i det politiske Norge er trist. Norge er en del av Europa. De store utfordringene – enten de gjelder forsvar og sikkerhet, klima, energi, næringsliv, eller helse – løser vi ikke alene. Samarbeid handler om å gi og ta, og vi bør delta. Nå opptrer vi som gratispassasjer og kjører slalåm for å hanke til oss alle fordeler vi kan.

Politisk er det ikke flertall på Stortinget for å utrede norsk EU medlemskap. Vi har EØS avtalen og heldigvis vil flertallet verne om den. EØS utredningen (NOU 2024:7) bekreftet at avtalen har avgjørende betydning for norsk økonomi. Utenriksministeren påpeker at nå er et norsk medlemskap først og fremst et politisk spørsmål. Det er jeg enig i. Men Regjeringen kan ikke unnlate å diskutere. Norge nøler – mens vår EFTA partner, Island, allerede har satt medlemskap på dagsorden. Det kan gå fort.

Det gjør inntrykk å lese intervjuet med den finske Presidenten, Alexander Stubb, i VG 24.2 hvor han beskriver at den europeiske lederen han har mest kommunikasjon med er Jonas Gahr Støre. Han sier de har daglig kontakt. Det er ikke rart journalisten spør: «Hvordan kan Norge være på innsiden av de store beslutningene i Europa uten å være medlem i EU?» Presidenten beskriver Norge som en stor aktør. Han skryter av vår Statsminister og hvordan Norge bidrar med økt sikkerhet for nye medlemmer i NATO. Nå samarbeider Norge, Sverige og Finland mye tettere om forsvar, men som Presidenten sier: «Det er Norge som selv må avgjøre spørsmålet om medlemskap».

Det stemmer jo. Og Norge tar normalt et stort ansvar internasjonalt. Den brede oppslutningen på Stortinget om «Nansen-programmet» er også et sterkt eksempel på det. Vår støtte gir Ukraina større kampkraft. President Zelenskyj sier rett ut at takket være norsk støtte kom Ukraina gjennom vinteren. Det er etablert et strategisk partnerskap som tar samarbeidet til et helt nytt nivå.

I samarbeid med våre partnere – i det alt vesentligste EU-land, bidrar vi på en langsiktig og forpliktende måte til Ukrainas legitime forsvarskamp. Norge har tatt en framskutt rolle for at Ukraina skal stå sterkest mulig ved en fremtidig, mulig våpenhvile. Norge har lovet å være der for Ukraina også da – både sivilt, militært og humanitært. Den viktigste garantien mot fremtidige russiske angrep er et sterkt ukrainsk forsvar.

Økonomisk sikkerhet er en av tre hovedpilarer i vår nye nasjonale sikkerhetsstrategi som Statsministeren presenterte nylig. Vi eksporter nesten halvparten av det vi produserer i Norge. En femtedel av alle arbeidsplassene våre er knyttet til eksport.

Vi må håndtere mer komplekse spørsmål i skjæringspunktet sikkerhet, økonomi og teknologi. Ny teknologi, som kunstig intelligens, skaper muligheter – men også sårbarheter. Helt legitime ønsker om å kunne regulere ny teknologi, møtes med trusler om sanksjoner og press.

I arbeidet med økt økonomisk sikkerhet arbeider vi langs flere spor. Sikkerhet er langt mer enn forsvar.

Vi skal bevare en sterk norsk økonomi, med trygg økonomisk styring og tiltak for å styrke norsk konkurransekraft. EU medlemskap ville normalt vært naturlig å vurdere i denne sammenhengen, men vår berøringsangst for dette spørsmålet gjør at man går utenom. Vi tar gjerne en lederrolle i arbeidet med å reformere Verdens handelsorganisasjon – WTO. Vi utvider også våre handelsforbindelser. Siden 2023 har vi inngått seks nye handelsavtaler, med blant annet India og Mercosur-landene Brasil, Argentina, Uruguay og Paraguay.

Alt dette er vel og bra, men den rungende tausheten rundt spørsmålet om EU medlemskap er talende. Nasjonal sikkerhetsstrategi er i kjernen en Europa-strategi.

Jeg er positiv til norsk EU medlemskap. Det er ingen hemmelighet at jeg stemte ja i 1994. Mer enn noe annet ser jeg EU som et stort fredsprosjekt. Slik EU-landene, Sverige og Finland, søkte NATO medlemskap etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina for å styrke sin egen sikkerhet, mener jeg tida taler sterkt for at Norge søker medlemskap i EU. Global uro og krig i Europa mener jeg gjør et medlemskap minst like viktig nå.