Norsk landbruk bedre tjent med norsk EU-medlemskap enn norsk utenforskap.

Foto: Lenke til bilde av Bilge Öner, Aktiv I Oslo.no/CC BY-NC-ND 2.0 – Denne artikkelen er skrevet som et motinnlegg til et innlegg av Morten Harper i Nei til EU. Det ligger vedlagt. Min påstand er at norsk landbruk er bedre tjent med norsk EU-medlemskap enn norsk utenforskap.

Norske bønder har i flere år rettet søkelyset mot en politikk de opplever som lite bærekraftig. Gjennom traktordemonstrasjoner og aksjoner har de uttrykt misnøye med lav lønnsomhet, stadig færre gårdsbruk og en manglende politisk prioritering av deres interesser. Fra 2000 til 2022 har antall gårdsbruk i Norge blitt redusert med nærmere 40 prosent, og sysselsettingen i landbruket har sunket betydelig.

Selv om Norge står utenfor EU, ser vi mange av de samme trendene her som vi kritiserer EU for: stordrift, økonomisk press og konsentrasjon av eierskap. Dette svekker rekrutteringen til yrket og truer den geografiske spredningen av matproduksjon, noe som undergraver den selveide og småskala modellen mange verdsetter.

Sysselsettingen i norsk landbruk er i en kontinuerlig nedadgående spiral. Stadig færre har sitt levebrød i sektoren, og foredlingsindustrien, som er avhengig av norske råvarer, sliter også med konkurranse fra importerte landbruksvarer. Siden 2000 har importen av landbruksvarer fra EU seksdoblet seg, noe som har skapt en tøff konkurransesituasjon for norske produsenter.

Denne utviklingen viser at Norges selvstendige landbrukspolitikk ikke har klart å sikre lønnsomhet, arbeidsplasser og matsikkerhet i tilstrekkelig grad. Å stå utenfor EU har ikke vært en garanti for bærekraft eller beskyttelse av norske interesser.

ØSTERRIKE SOM FORBILDE FOR ALTERNATIVT LANDBRUK

Et blikk mot Østerrike viser hvordan landbruk kan blomstre innenfor EUs rammer. Med lignende utfordringer som Norge, har Østerrike klart å bevare småskalajordbruk og fremme bærekraftige løsninger. Over 80 prosent av østerrikske gårder er små familiebruk, og landet er en pionér i EU når det gjelder økologisk jordbruk. Over 25 prosent av jordbruksarealet drives økologisk – den høyeste andelen i Europa. 

Torbjørn Tufte (Statsviter, AgriAnalyse) skriver i Natioen19.10.22:  

«Østerrike med sine varierte vekstbetingelser, sin store storfesektor og sin tradisjon for ambisiøse mål for sin landbrukspolitikk et slikt eksempel. Her sikres en stor produksjon i hele landet gjennom politiske rammevilkår som gir bonden mulighet til lønnsom drift, også med små enheter i en stat der forutsetningene varierer mye, fra høyt opp i Alpene i vest til svært fruktbare områder i øst.»

«Selv om Østerrike har innrettet støtteordningene mot selve jordbruksarealet og premiering for økologisk og miljøvennlig landbruk, har matproduksjonen holdt seg godt de siste 20 årene. Selvforsyningsgraden på storfe- og svinekjøtt, samt fjørfe, er opprettholdt, mens melkeproduksjonen har økt markant.»

«I 2020 mottok landbruket i Østerrike 27 milliarder kroner i støtte totalt, hvorav 57 prosent kom fra EU, og 43 prosent var nasjonalt finansiert» 

«Det er rundt 110.000 gårdsbruk som mottar støtte i Østerrike, mot 38.000 i Norge.»

«Da Østerrike gikk inn i EU, dekket melkevolumet kun det nasjonale behovet, mens i dag har landet en selvforsyningsgrad på 130 prosent og en betydelig eksport av meierivarer.»

Østerrikes suksess er et resultat av deres evne til å tilpasse EUs landbrukspolitikk til nasjonale forhold. Gjennom regionale støtteordninger og strategisk bruk av EU-midler har de kombinert tradisjonelle driftsformer med moderne krav til miljø og bærekraft. 

Dette er et eksempel til etterfølgelse for Norge, som står overfor lignende utfordringer.

Et EU-medlemskap gir norske bønder tilgang til et større marked og finansielle ressurser som kan styrke både småskaladrift og innovasjon. EUs støtteordninger inkluderer midler dedikert til bærekraftige løsninger, småskala produksjon og marginale områder – alle sentrale for norsk landbruk. Norske produkter, kjent for kvalitet og dyrevelferd, kan finne et større marked i EU. HER ØKER etterspørselen etter bærekraftige og miljøvennlige varer.

EU har også programmer for fjellandbruk og distriktsområder, som kan bidra til å holde liv i gårdsbruk truet av nedleggelse.

EUs fokus på bærekraft gjennom strategier som Farm to Fork gir også norske bønder mulighet til å være i front.

BEDRE ARBEIDSVILKÅR OG INVESTERINGER

Gjennom medlemskap i EU kan Norge også delta i EUs nettverk for forskning og innovasjon innen landbruk. Dette kan gi tilgang til investeringer som styrker norsk landbruk og skaper nye arbeidsplasser både i primærnæringen og i foredlingsindustrien.

Norsk landbruk står allerede overfor store utfordringer. Mange av de problemene vi tilskriver EU, som stordrift og press på småskalaprodusenter, er allerede til stede i Norge. Ved å bli en del av EU kan vi få tilgang til ressurser og samarbeid som gjør det mulig å snu denne trenden.

Østerrike har vist at det er fullt mulig å kombinere EU-medlemskap med småskala og miljøvennlig jordbruk. Dette gir håp for norsk landbruk, som kan revitaliseres gjennom strategisk bruk av EUs politikk og støtteordninger.

ET NORSK LANDBRUK MED FRAMTID

Ribbe og pinnekjøtt er symboler på norske tradisjoner, men for at de fortsatt skal produseres i Norge, trenger vi et jordbruk med en framtid. Ved å lære av Østerrike og andre suksesshistorier i Europa kan vi kombinere tradisjon og innovasjon for å sikre et levende og bærekraftig norsk landbruk – både nasjonalt og internasjonalt. Dette handler ikke om å gi opp norsk jordbruk, men om å styrke det for kommende generasjoner.

Les om Retning EU og hva vi vil

Les artikkelen jeg svarer på: Aldri vil jeg bytte bort svineribba med biff fra Belgisk blå.