Norsk landbruk i EU.

Leif Sande skriver i sitt innlegg av jordbruket er ett område det må finnes løsninger for. Det ble funnet en løsning i forhandlingene i 1994 for såkalt «arktisk landbruk» som Norge og Finland fikk tilbud om. Vi sa som kjent nei, men Finland sa ja. Dermed er det interessant å sammenlikne utviklingen i norsk og finsk landbruk siden 1994, vi med vår egen landbrukspolitikk, Finland med den tilpassede EU-politikken.

Av: Svein Roald Hansen, tildligere Stortingsrepresentant og medlem Retning EU

         Hvordan ville det stått til i norsk landbruk om vi var blitt medlem i 1994? Det nærmeste en kunnskapsbasert analyse kan fortelle, er vel å sammenlikne med tilstanden i finsk landbruk. Vi ble jo tilbudt den samme landbruksavtalen for finnene.

          En analyse Stortingets utredningsseksjon har foretatt om utviklingen i hhv finsk og norsk landbruk fra 1995 og fram til i dag, viser ganske stor parallellitet. I begge land har antall gårdsbruk og antall sysselsatte i jordbruket blitt halvert i perioden, samtidig som jordbruksarealer i drift har vært ganske stabilt. Kjøttproduksjonen har økt totalt sett, mest pga økt fjærfeproduksjon. Produksjonen av grønnsaker har falt i begge land.  Importen av mat målt i verdi er blitt flerdoblet i begge land. Selvforsyningsgraden har falt i begge land, men synes fortsatt større i Finland enn i Norge, Næringsinntektene for norske gårdbrukere har vært relativ stabil i Norge, mens den er blitt vesentlig lavere i Finland

Så må vi huske på at selv om EØS-avtalen ikke omfatter  EUS landbrukspolitikk, gjelder de grunnleggende prinsippene i EØS-avtalen også i landbruket, med unntak av kapitalens frie bevegelser. Viktigst er kanskje tilgangen på utenlandsk arbeidskraft. Skulle den muligheten bli borte, blir det mer tungvint å hente hjelp utenifra.