Sverige presser EU til å beholde kvotehandelssystemet

EU-minister Jessica Rosencrantz har sendt et brev til det irske EU-formannskapet med krav om at kvotehandelssystemet ETS forblir sterkt før Kommisjonens gjennomgang, som legges fram neste uke. Sverige vil beholde dagens tempo i utslippskuttene og inkludere avfallsforbrenning og flere fartøy i systemet, melder Politico. Ti store EU-land, blant dem Polen og Italia, ønsker i stedet å lempe på reglene.

Ukraina trapper opp angrepene mot oljeflåten

Ukrainske styrker har de siste dagene angrepet titalls russiske tankskip i Azovhavet nær det okkuperte Krim, melder BBC News torsdag. Ifølge Ukrainas dronekommando er rundt 25 fartøy truffet og satt i brann, flere av dem fra Russlands såkalte skyggeflåte. Angrepene har som mål å strupe drivstofftilførselen til halvøya, som allerede er rammet av drivstoffmangel.

EU-domstolen begrenser salg av dommer

Det kan være i strid med EUs personvernforordning GDPR å selge domstolsavgjørelser på nettet uten journalistisk bearbeiding, slo EU-domstolen fast onsdag, melder Sveriges Radio. Uttalelsen kommer etter en tvist om en 15 år gammel dom som en mann mener har gjort det vanskeligere for ham å få arbeid. Dommen kan påvirke hvordan nettsteder som samler inn og selger domstolsavgjørelser, får arbeide i EU.

Ukraina venter på flere Patriot-raketter

Ukraina vil få flere PAC-3-raketter til sine Patriot-systemer, men noen dato er ikke fastsatt, sa president Volodymyr Zelenskyj etter NATO-toppmøtet i Tyrkia, melder Kyiv Independent torsdag. Ukraina har tidligere søkt om tillatelse til å produsere egne Patriot-systemer. 7. juli skjøt Russland 23 ballistiske missiler mot Kyiv uten at noen av dem kunne stanses. Minst 26 mennesker ble drept.

EU foreslår sanksjoner mot menneskesmuglere

EU-kommisjonen og EUs utenrikssjef Kaja Kallas foreslo torsdag et nytt sanksjonssystem mot menneskesmugling, menneskehandel og grov organisert kriminalitet. Virkemidlene omfatter frysing av eiendeler og innreiseforbud for personer og selskaper som føres opp på listen. Forslaget skal nå behandles av Ministerrådet og krever enstemmighet.

Orbán-tilhengere protesterer mot avsettelse av presidenten

Tusenvis av tilhengere av Viktor Orbán protesterte torsdag i Budapest mot regjeringens planer om å avsette president Tamás Sulyok gjennom en grunnlovsendring, melder AP. Ungarns nye statsminister Péter Magyar, som beseiret Orbán i april, har allerede avsatt flere Orbán-lojale etatssjefer og frigjort 16,4 milliarder euro i EU-midler gjennom raske rettsstatsreformer. Avstemningen ventes neste uke.

VW-ansatte protesterer mot varslede oppsigelser

Fagforbundet IG Metall organiserte torsdag protester ved 18 Volkswagen-anlegg i Tyskland, melder The Guardian. Bakgrunnen er at selskapets styre har mottatt et omstruktureringsforslag som kan innebære opptil 100 000 oppsigelser og stenging av fire fabrikker. Bransjeorganisasjonen VDA har advart mot en sysselsettingskollaps i bilindustrien i hele Europa. Forhandlingene med fagforbundet ventes å pågå i flere måneder.

Italia utviser russiske diplomater etter mistanke om spionasje

Italia utviser to russiske militærattachéer som mistenkes for å ha ledet et spionnettverk, sa utenriksminister Antonio Tajani torsdag, melder Financial Times. To pensjonerte italienske etterretningsoffiserer ble nylig pågrepet, mistenkt for å ha overlevert gradert informasjon til Moskva. Den italienske etterretningstjenesten har tidligere advart om økte russiske hybridtrusler mot EU- og NATO-institusjoner.

Tysk helsereform passerer siste hinder

Tysklands forfatningsdomstol avslo torsdag søknader fra De grønne og Venstrepartiet om å stanse regjeringens helsereform, melder Tagesschau. Reformen, som ventes å bli vedtatt i Forbundsdagen fredag, skal redusere helseutgiftene gjennom høyere egenandeler og strengere regler for gratis medforsikring av ektefeller. Fagforbund og kommuner har kritisert forslaget for å svekke kvaliteten i helsetjenesten.

Andre oppdateringer 

De nedenforstående sakene (andre oppdateringer) er basert på omtale i danske medier, slik de er oppsummert av EU-kommisjonen i Danmark. Notisene er selvstendig bearbeidet og skrevet på norsk med bistand av av Chat Gpt. De som vil lese hele notisene klikk her 

EU-parlamentet begrenser omstridt chatkontroll

Ritzau skriver at EU-parlamentet torsdag stemte imot å gi teknologiselskaper adgang til å bruke en særskilt EU-ordning for å skanne etter overgrep mot barn på nettet. Visepresident i EU-parlamentet Christel Schaldemose (S) uttrykte skuffelse over utfallet og sa: «Jeg er lei meg for dette, for det etterlater et tomrom akkurat nå.»

Kritikere omtaler ordningen som «masseovervåking», fordi den potensielt gir for vidtrekkende muligheter til å gjennomsøke kommunikasjon på nettet. Et endringsforslag som begrenser ordningen betydelig, ble vedtatt. Det betyr at EU-landene nå må behandle teksten på nytt.

Kilder: B.T., torsdag; Berlingske.dk, torsdag; Kristeligt-dagblad.dk, torsdag

Spansk legalisering av migranter skaper EU-strid

Weekendavisen skriver at Spanias legaliseringsprosess for irregulære migranter, som har gitt oppholdstillatelse til nærmere 1,2 millioner utlendinger, skaper debatt både i Spania og i EU. Den spanske høyesteretten vurderer å bringe saken inn for EU-domstolen for å få avklart om ordningen er i strid med EUs migrasjonspolitikk.

Manfred Weber, leder for EPP-gruppen i EU-parlamentet, advarer om at migrantene kan bevege seg videre til andre EU-land gjennom Schengen-samarbeidet. Han uttaler: «Dette er en sak for hele EU.» Organisasjonen PICUM mener derimot at den spanske prosessen er i samsvar med EU-lovgivningen.

Kilder: Weekendavisen, s. 7, fredag

Danmark risikerer å miste lederposisjonen innen grønne drivstoff

I en kronikk i Børsen skriver Knud Erik Andersen at Danmark risikerer å miste lederposisjonen innen grønne drivstoff dersom staten ikke bidrar til å skape et hjemmemarked. Teknologien, selskapene og prosjektene er allerede klare, men etterspørselen mangler.

Han advarer mot bare å følge EUs minstekrav i VE3-direktivet, mens Tyskland og Belgia handler mer offensivt. Staten bør derfor styrke markedet gjennom regulering og offentlige innkjøp, blant annet i Forsvaret, slik at Danmark kan skape vekst, arbeidsplasser og større europeisk energiuavhengighet.

Kilder: Børsen, s. 21, fredag

Frykt for russisk provokasjon mot et europeisk NATO-land

I en kommentar i Weekendavisen skriver Anna Libak at bekymringen øker i vestlige hovedsteder for at Russland kan angripe et europeisk NATO-land som straff for støtten til Ukraina.

Amerikanske etterretningstjenester har advart Polen og de baltiske landene om en mulig forestående russisk provokasjon som kan omfatte missil- eller droneangrep eller utplassering av russiske soldater. Formålet skal være å vise europeerne at militær støtte til Ukraina har en pris, fordi Russland forventer at NATO ikke vil svare militært.

Det finnes likevel også argumenter mot en større russisk operasjon, blant annet at Europa ruster opp, og at Trumps reaksjon er uforutsigbar.

Kilder: Weekendavisen, s. 9, fredag

EU-regime skaper frykt for press på danske lønninger

Information skriver at 3F-leder Jakob Lykke ved Esbjerg Havn frykter at EUs 28. regime, en ny felleseuropeisk selskapsform, vil true arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår.

Lykke uttaler: «Jeg kan nesten ikke sette ord på hvor omfattende dette vil være. Det er den største trusselen mot arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår jeg noen gang har sett.»

Han mener at regimet vil gjøre det mulig for selskaper å operere etter hjemlandets regler i andre EU-land, noe som kan undergrave den danske fagbevegelsen. Som svar foreslår han en europeisk organisering av fagbevegelsen.

Kilder: Information, s. 18–19, fredag

Dansk eksport vokser til tross for amerikansk tollpress

Ritzau skriver at dansk eksport økte med 1,3 prosent i mai til 189,3 milliarder kroner og med 4,4 prosent over tre måneder, til tross for krig i Midtøsten og høyere tollsatser.

Eksporten til USA falt imidlertid med 1,2 milliarder kroner i mai og med rundt 10 prosent siden årsskiftet. Tore Stramer i Dansk Erhverv knytter nedgangen til Trumps proteksjonistiske linje overfor EU og Danmark.

Det er forsiktig optimisme om at EU og USA kan komme fram til en handelsavtale før fristen i begynnelsen av august.

Kilder: Børsen.dk, torsdag; Kristeligt-dagblad.dk, torsdag

EUs politisamarbeid gjenåpner debatten om rettsforbeholdet

Altinget skriver at de borgerlige partiene er uenige om en ny folkeavstemning om Danmarks rettsforbehold. Liberal Alliance avviser ideen, mens Venstre bare vil støtte en avstemning dersom det oppstår et presserende behov.

De Konservative er mer åpne, særlig dersom Danmarks tilgang til Europol blir svekket. EU-kommisjonens plan om et styrket politisamarbeid har aktualisert debatten, fordi Danmarks særavtale med Europol kan bli utilstrekkelig etter hvert som digitaliseringen øker og nye former for grenseoverskridende kriminalitet utvikler seg.

Kilder: Altinget.dk, fredag

Notiser fra Europaportalen – 9. juli 2026

EU-kommisjonen krever at Sverige retter opp mangler i flygeledertjenesten

EU-kommisjonen har sendt en ny supplerende formell åpningsskrivelse til Sverige fordi landet ikke har gjennomført EUs regler for flygeledertjenester i tide. Ifølge kommisjonen har Sverige fortsatt ikke innført flere obligatoriske funksjoner for flygeledertjenesten, blant annet et system for planlegging av avganger ved Stockholm Arlanda lufthavn.

To ytterligere mangler er også blitt oppdaget siden den forrige åpningsskrivelsen i juni 2024. Sverige har heller ikke innført sanksjoner for forsinkelsene. Sverige har nå to måneder på seg til å svare. Dersom kommisjonen ikke mottar et tilfredsstillende svar, kan den gå videre med saken, som til slutt kan ende i EU-domstolen og føre til bøter.

Russland stanser eksporten av diesel

Russland har innført forbud mot eksport av diesel etter at ukrainske droneangrep mot oljeraffinerier har utløst landets verste drivstoffkrise siden Sovjetunionens fall, melder Financial Times.

Forbudet gjelder fram til slutten av juli og skal ifølge visestatsminister Aleksandr Novak suppleres med import av drivstoff. Russlands reduserte eksport har bidratt til stigende dieselpriser på verdensmarkedet.

Frankrike styrker den nordiske Nato-styrken

Frankrike skal bidra med roterende jegersoldater til den flernasjonale Nato-styrken FLF Finland, som forsvarer Nordkalotten og Natos nordøstlige flanke mot Russland, melder Sveriges Radio.

Beskjeden ble gitt i en felles uttalelse fra Frankrike, Sverige og Finland under Nato-møtet i Ankara i Tyrkia. Styrken er en del av alliansens forsterkede tilstedeværelse i Norden etter at Sverige og Finland ble medlemmer av Nato.

Fransk domstol kan avgjøre Le Pen-saken før valget

Frankrikes høyeste domstol opplyste onsdag at den kan behandle anken fra den høyreekstreme politikeren Marine Le Pen senest i april 2027 – før det neste presidentvalget, melder Reuters.

Le Pen ble tidligere dømt for underslag av EU-midler og har ennå ikke levert inn anken. Tidsplanen kan bli endret avhengig av hvor mange anker som kommer inn.

EU-ombudsmannen gransker kommisjonens lobbymøter

EUs ombudsmann Teresa Anjinho har innledet en undersøkelse av kommisjonens såkalte «Reality Checks» – lukkede konsultasjoner med selskaper og lobbyister som inngår i EUs arbeid med forenkling og avregulering, melder EUobserver.

Undersøkelsen følger en klage fra organisasjonen Corporate Europe Observatory, som mener at møtene unntas fra de vanlige reglene om åpenhet, selv om de handler om politisk følsomme spørsmål.

Grønlendere avviser amerikansk maktkrav

Innbyggere på Grønland avviste onsdag USAs president Donald Trumps fornyede krav om amerikansk kontroll over øya, melder Reuters.

Grønlands statsminister Jens-Frederik Nielsen understreket at øya ikke er til salgs.

EU-domstolen avviser Apples anke

EU-domstolens underrett i Luxembourg avviste onsdag Apples anke mot å bli klassifisert som portvokter etter EUs forordning om digitale markeder, DMA, opplyser Tagesschau.

Dommen slår fast at kommisjonen hadde rett til å vurdere Apples App Store og operativsystemet iOS som én samlet plattformtjeneste. Klassifiseringen innebærer særlige plikter og risiko for bøter på opptil 20 prosent av selskapets globale årsomsetning ved gjentatte brudd.

Tyskland tester satellitter som kan forstyrre andre satellitter

Det tyske forsvarsdepartementet planlegger å skyte opp fire testsatellitter allerede i 2027. Satellittene skal kunne spionere på og forstyrre andre lands satellitter, melder Tagesschau.

Prosjektet, som har fått navnet Responsive Launch Demonstration, skal gi Tyskland en operativ kapasitet innen romforsvar innen 2029.

Andre oppdateringer

De nedenforstående sakene (andre oppdateringer) er basert på omtale i danske medier, slik de er oppsummert av EU-kommisjonen i Danmark. Notisene er selvstendig bearbeidet og skrevet på norsk med bistand av av Chat Gpt. De som vil lese hele notisene klikk her 

Nato-toppmøte styrker Europas forsvar til tross for Trump-uro

Berlingske skriver at Nato-toppmøtet i Ankara 8. juli 2026 bekreftet alliansens urokkelige støtte til det kollektive forsvaret etter artikkel 5. USA bekrefter på nytt sin støtte, men Donald Trumps uttalelser om Grønland skaper usikkerhet.

De europeiske allierte og Canada økte forsvarsinvesteringene med over 139 milliarder dollar i 2025 og forplikter seg til ytterligere 50 milliarder dollar i nye innkjøp. Dette styrker Europas forsvarsindustri og reduserer avhengigheten av USA.

Alliansen står samlet i støtten til Ukraina, der de europeiske allierte og Canada finansierer størstedelen av forsvarsstøtten. EUs beslutning om flerårig finansiering til Ukraina gjennom Ukraine Support Loan blir ønsket velkommen.

Alliansen vil fortsatt svare på strategisk konkurranse og hybride trusler, og gjentar at Iran aldri må få atomvåpen. Peter Suppli Benson uttaler: «Trump får ikke mye gratis her.»

I en leder i Kristeligt Dagblad skriver Karin Dahl Hansen at Nato-toppmøtet i Ankara gikk godt, selv om det var uro i forkant av møtet. USA er fortsatt med i Nato, og støtten til Ukraina fortsetter.

President Donald Trump kritiserte Danmark for ikke å gjøre nok for Grønland og Spania for utilstrekkelig støtte til alliansen. Trump uttrykte også skuffelse over Storbritannia, Frankrike og Italia i forbindelse med angrepene på Iran.

Europa er i ferd med å frigjøre seg strategisk fra USA og investerer massivt i forsvar og egen våpenproduksjon som følge av Trumps opptreden.

Børsen skriver at USAs president Donald Trump innledet årets Nato-toppmøte med skarpe uttalelser om at amerikanske soldater kunne forlate Europa, og at Grønland var et «stort problem».

Til tross for den stridslystne starten endte toppmøtet med en mer forsonlig tone fra Trump, som kalte møtet en «stor suksess». Nato-landene forplikter seg til å sende 70 milliarder euro til Ukraina, hvorav 60 milliarder euro fra EU til militærhjelp.

Trump tilbød dessuten Ukraina lisens til å produsere amerikanske Patriot-luftvernsystemer. Utenriksminister Lars Løkke Rasmussen bemerket at de kontroversielle temaene ikke ble gjentatt inne i møtelokalet.

I en analyse i Jyllands-Posten skriver Michael Bjerre at Donald Trumps opptreden på Nato-toppmøtet i Ankara har forsterket Europas mistillit til ham.

Han truet med å trekke amerikanske tropper ut av Europa, gjentok kravet om kontroll over Grønland og angrep Giorgia Meloni fordi Italia ikke støttet hans krig mot Iran.

Samtidig roste Trump Volodymyr Zelenskyj, antydet at Ukraina kan få produsere Patriot-missiler, og lovet amerikanske sikkerhetsgarantier etter en mulig fredsavtale.

Ritzau skriver at statsminister Mette Frederiksen har uttalt at Danmark vil forsvare Grønland militært etter en fornyet trussel fra USAs president Donald Trump om å «kontrollere» Grønland.

Frederiksen understreker at Kongeriket Danmarks territorielle integritet og suverenitet skal respekteres, og at Grønland ikke ønsker å være en del av USA.

EU-kommisjonen har uttrykt full solidaritet med Danmark og Grønland. EU-kommisjonens vise-talsperson Olof Gill uttaler:

«Territoriell integritet, nasjonal suverenitet og grensers ukrenkelighet er grunnleggende prinsipper i folkeretten. De er avgjørende ikke bare for Europa, men for land over hele verden. EU vil ikke slutte å forsvare dem.»

Kilder: Berlingske.dk, onsdag; Kristeligt Dagblad, side 9, torsdag; Børsen, side 6, torsdag; Jyllands-Posten, side 10–11, torsdag; Kristeligt-dagblad.dk, onsdag; Ekstrabladet.dk, onsdag

Apple taper DMA-sak i EU-retten

Ritzau skriver at Apple har tapt en sak i EU-retten, der teknologigiganten ønsket å bli unntatt fra kravene som såkalt portvokter etter EUs forordning om digitale markeder, DMA.

Retten avviste alle Apples søksmål og opprettholdt utpekingen av Apple som portvokter for App Store og iOS.

En talsperson for Apple uttalte at kravene i DMA truer med å undergrave flere tiår med beskyttelse av personvern og sikkerhet.

Apple har også fått avvist en sak om iMessage og har anket en bot på 500 millioner euro fra EU-kommisjonen for brudd på DMA.

Kilder: B.T., onsdag; Kristeligt-dagblad.dk, onsdag; Politiken, side 5, torsdag

ECB advarer banker mot KI-drevne dataangrep

Berlingske skriver at Den europeiske sentralbanken, ECB, og Det europeiske systemrisikorådet, ESRB, har advart europeiske banker mot risikoen for KI-drevne dataangrep.

Alle store banker i Europa må senest 31. oktober levere en omfattende handlingsplan for hvordan de skal forsvare seg mot slike angrep.

Claudia Buch, leder for ECBs tilsynsråd, uttaler at kunstig intelligens øker både hastigheten og omfanget av risikoene.

ESRB har hevet den systemiske cyberrisikoen til «alvorlig» og advarer om at avansert kunstig intelligens kan undergrave den finansielle stabiliteten i eurosonen.

Kilder: Berlingske, side 5, torsdag

Bødskov søker EU-støtte til utreisesentre utenfor EU

Ritzau skriver at utlendings- og integreringsminister Morten Bødskov reiser til Italia og Tyskland for å diskutere planene om utreisesentre utenfor EU.

Ministeren uttaler:

«Jeg håper at vi styrker samarbeidet, at vi får flere med om bord, og at vi sikrer at dette blir et bredt, felles EU-prosjekt.»

Et flertall i Europaparlamentet har stemt for en returordning som åpner for slike sentre.

Bødskov forventer at det inngås en avtale med et tredjeland innen utgangen av året, og at det første senteret etableres neste år.

Kilder: B.T., onsdag; Politiken.dk, onsdag; Kristeligt-dagblad.dk, onsdag

Løkke avviser Trumps trussel om handelskrig mot Spania

Ritzau skriver at utenriksminister Lars Løkke Rasmussen er skeptisk til Donald Trumps trussel om handelskrig mot Spania.

Løkke påpeker at Spania er en del av EU, som er en handelsunion som står samlet i saker som gjelder straffetoll fra USA.

Trump har tidligere kalt Spania en «forferdelig» partner og en «håpløs sak» fordi landet ikke vil bruke fem prosent av bruttonasjonalproduktet på forsvar og har begrenset det amerikanske militærets adgang til baser.

Løkke Rasmussen uttaler:

«Til tross for at det utenfra har kommet bemerkninger om handelskrig mot Spania, noe man ikke kan føre fordi landet er en del av EU, og fordi USA dessuten har et handelsoverskudd med Spania, vil det neppe være en god idé å slutte å handle med dem.»

Kilder: B.T., onsdag; Kristeligt-dagblad.dk, onsdag

Løkke vil ha forurenser betaler-prinsippet inn i Grønland-avtalen

Politiken skriver at utenriksminister Lars Løkke Rasmussen ønsker at prinsippet om at forurenseren skal betale, blir tatt inn i forhandlingene om en ny baseavtale med USA på Grønland.

Dette kommer etter tidligere omfattende forurensning fra amerikanske militærbaser, der Danmark til slutt måtte betale for oppryddingen.

Løkke understreker hvor viktig det er at Danmarks røde linjer, blant annet Grønlands suverenitet, blir respektert i avtalen.

Statsminister Mette Frederiksen erkjenner at det finnes en oppgave som må løses når det gjelder gamle etterlatenskaper.

Kilder: Politiken, side 5, torsdag

Bosse etterlyser investeringer i Europas framtid

I en analyse i Børsen skriver Stine Bosse, medlem av Europaparlamentet for Moderaterne, at Europa har et investeringsproblem snarere enn et innovasjonsproblem.

Hun påpeker at selv om Europa utvikler ny teknologi og har talentene, flytter investeringene ofte til USA når selskapene skal vokse.

Bosse framhever at Russlands aggresjon har gjort sikkerhetspolitikk til økonomisk politikk, og at den grønne omstillingen og kunstig intelligens krever massive investeringer.

Hun er glad for at EU har styrket det kommende European Competitiveness Fund til nærmere 2000 milliarder danske kroner for å investere i europeiske oppstartsbedrifter.

Bosse understreker behovet for å mobilisere private investeringer og uttaler:

«Dersom Europa vil være mer enn et museum med en ærerik fortid, må vi bli langt bedre til å investere i vår egen framtid.»

Kilder: Børsen, side 20, torsdag

Novo Holdings oppfordrer EU til å investere i bioteknologi

Jyllands-Posten skriver at Novo Holdings, eieren av Novo Nordisk, oppfordrer EU til å frigjøre milliarder til bioteknologisektoren for å hindre at USA «stikker av med Europas gullæg».

Europeiske investorer og pensjonskasser mangler risikovilje og kapital. Det fører til at arbeidsplasser, patenter og skatteinntekter forsvinner ut av kontinentet.

Novo Holdings og andre europeiske venturefond har sendt et åpent brev til EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen med ni forslag til løsninger.

Naveed Siddiqi, seniorpartner i Novo Holdings, uttaler:

«Vi investerer rett og slett ikke nok i denne sektoren, og USA og Kina tar en stadig større del av markedet.»

Forslagene omfatter å mobilisere offentlige og private midler, gi pensjonskasser økonomiske insentiver og fjerne hindringer for investeringer på tvers av landegrensene.

Kilder: Jyllands-Posten, side 4–5, torsdag

Kritikk av dansk overoppfyllelse av lønnsgjennomsiktighetsdirektivet

I en kommentar i Jyllands-Posten skriver Jonas Herby at regjeringen bør droppe overoppfyllelsen av EUs lønnsgjennomsiktighetsdirektiv.

Lovforslaget som gjennomfører direktivet, pålegger danske virksomheter unødvendige byrder, anslått til fire milliarder danske kroner over ti år.

Regjeringen utvider plikten til å redegjøre for lønnsforhold til virksomheter med mellom 50 og 99 ansatte, selv om direktivet bare krever dette for virksomheter med minst 100 ansatte.

Herby argumenterer for at forskning viser at lønnsgjennomsiktighet ikke fører til høyere lønn for kvinner, men først og fremst bremser lønnsveksten for menn.

Han påpeker at Sverige har satt gjennomføringen på pause for å reforhandle direktivet, og foreslår at Danmark bør gjøre det samme.

Kilder: Jyllands-Posten, side 11, torsdag

Gros foreslår en ny demokratisk økonomisk allianse

I en kommentar i Information skriver Daniel Gros at Europa ikke bør opptre som en stormakt, men i stedet lede en allianse av likesinnede demokratier.

Han foreslår en «pakt for åpne og motstandsdyktige økonomier», CORE, med land som Japan, Canada og Sør-Korea.

Gros kritiserer EUs nåværende tilnærming, der unionen framhever sin egen økonomiske styrke, og foreslår i stedet en «made with Europe»-tilnærming. Det innebærer at innsatsvarer og bidrag fra CORE-landene skal behandles på like vilkår.

Han framhever at EUs struktur kan romme en slik ordning, slik det er beskrevet i artikkel 217 i EU-traktaten.

«Det handler snarere om å tilby noe som vår verden av utvinningsbaserte supermakter har stort behov for: lederskap uten dominans», skriver Gros.

Kilder: Information, side 15, torsdag

Lyhne mener et sterkere EU er nødvendig for Europas forsvar

I en analyse i Berlingske skriver Amalie Lyhne at EU, til tross for sine mange problemer og mangler, er nødvendig i en kompleks verden.

Lyhne framhever at Europa trenger et sterkere EU for å kunne forsvare seg selv, særlig i lys av geopolitiske omveltninger og USAs endrede rolle i Nato.

Hun viser til den tidligere generalen David Petraeus, som understreker sammenhengen mellom innovasjon, økonomi og militær styrke, slik man ser det i krigen i Ukraina.

Lyhne argumenterer for at Ukraina bør bli medlem av EU så raskt som mulig, fordi landets militære styrker og krigsindustri er uunnværlige for Europa.

Hun viser til en Eurobarometer-undersøkelse der 89 prosent av de spurte mener at EU-landene bør stå mer samlet for å møte globale utfordringer.

Kilder: Berlingske, side 16, torsdag

Europaportalen – Onsdag 8. juli 2026:

Le Pen stiller som presidentkandidat tross dom

Marine Le Pen fra det ytre høyre-partiet Rassemblement National, Nasjonal Samling, stiller i Frankrikes presidentvalg neste år til tross for en stadfestet dom for underslag av EU-midler, rapporterer Financial Times. Beskjeden ble gitt tirsdag kveld. Le Pen anker dommen, noe som setter straffen på pause, men en rask behandling i høyeste instans utgjør en risiko for valgkampen hennes.

Ungarsk statlig kanal ber om unnskyldning

Ungarns public service-kanal M1 avbrøt nyhetssendingene sine tirsdag og ba i stedet om unnskyldning for å ha løyet under tidligere statsminister Viktor Orbáns styre, rapporterer Tagesschau. Statsminister Peter Magyar, hvis Tisza-parti vant valget, har lovet en uavhengig og upartisk nyhetsdekning. Sendingene ble gjenopptatt etter fire timer, men uten nyhetsprogrammer.

Analytiker: Putin kan trappe opp

USA skal ha advart Polen om et mulig russisk angrep som har som mål å tvinge Europa til å slippe støtten til Ukraina, rapporterer Sveriges Radio. Den russiske analytikeren Abbas Galljamov, tidligere taleskriver for Vladimir Putin, har tidligere advart om et lignende scenario. Ifølge ham kan Putin ønske å trappe opp snarere enn å trappe ned.

EU kan skjerpe CO₂-avgifter for skip

EU-kommisjonen planlegger å tette et smutthull som gjør det mulig for skip utenfor unionen å redusere utslippsavgiftene sine ved å gjøre mellomlandinger rett utenfor EUs grenser, rapporterer Financial Times. Forslaget innebærer at flere havner i blant annet Nord-Afrika og Midtøsten skal omfattes av systemet. Endringen ventes å inngå i en bredere gjennomgang av kvotehandelssystemet, som legges fram i juli.

NATO-land enige om Ukraina-støtte

NATO-landene ventes onsdag å vedta en felles erklæring med militær støtte til Ukraina verdt 140 milliarder euro, rapporterer DPA. Beslutningen tas på toppmøtet i Ankara, der spenningene mellom USAs president Donald Trump og de øvrige medlemslandene om forsvarsutgifter har preget møtet.

Trump gjentar krav om Grønland

USAs president Donald Trump gjentok tirsdag sitt krav om at danske Grønland skal kontrolleres av USA, og truet med å trekke amerikanske styrker tilbake fra Europa, rapporterer The Guardian. Danmarks statsminister Mette Frederiksen svarte at Grønland ikke er til salgs.

Ukraina inngår droneavtaler med NATO-land

Ukraina undertegnet tirsdag avtaler om dronesamarbeid med Estland, Danmark og Nederland i forbindelse med NATO-toppmøtet i Ankara, rapporterer Kyiv Independent. Avtalene omfatter felles produksjon og bredere forsvarssamarbeid.

Ukrainsk etterretningsoffiser erkjenner drap i Monaco-sak

En offiser i Ukrainas militære etterretningstjeneste har erkjent at han drepte en kvinne som mistenkes for å ha forsøkt å drepe en ukrainsk forretningsmann i Monaco, rapporterer Kyiv Independent. Kvinnen, Anastasia Berezovska, ble funnet død etter å ha vendt tilbake til Ukraina. Både offiseren og en tidligere politimann er varetektsfengslet, mistenkt for drap.

Tsjekkia snur om Ukraina-støtte

Tsjekkias regjering melder at landet skal bidra med penger til det amerikanskledede Purl-programmet for våpenkjøp til Ukraina, etter tidligere å ha motsatt seg slik støtte, rapporterer EUobserver. Utenriksminister Petr Macinka bekreftet omslaget foran NATO-toppmøtet i Ankara. Det er ennå uklart hvor mye penger som skal omdirigeres til programmet.

Andre oppdateringer

De nedenforstående sakene (andre oppdateringer) er basert på omtale i danske medier, slik de er oppsummert av EU-kommisjonen i Danmark. Notisene er selvstendig bearbeidet og skrevet på norsk av Chat Gpt. De som vil lese hele notisene klikk her 

Europa styrker forsvaret og ruster opp industrien

Ritzau skriver at EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, har uttalt at EUs medlemsland dobler sine forsvarsutgifter og blåser nytt liv i forsvarsindustrien. Dette skjer foran et NATO-toppmøte i Ankara, der von der Leyen skal møte USAs president Donald Trump. NATOs generalsekretær, Mark Rutte, har også bekreftet at europeiske NATO-land og Canada nå samlet bruker fire prosent av BNP på forsvar. Rutte uttalte: «Etter år med underinvestering er Europa og Canada på vei til å likestille investeringene i forsvar med USA.»

Ritzau skriver at NATO-landene øker forsvarsbudsjettene betydelig, og at europeiske land og Canada har økt utgiftene med 20 prosent, tilsvarende 139 milliarder dollar ekstra. NATOs generalsekretær Mark Rutte understreker behovet for en «transatlantisk industriell revolusjon» i forsvarsindustrien for å omsette disse pengene i konkrete innkjøp. Han nevner at EU tidligere måtte gi opp å levere én million artillerigranater til Ukraina på ett år på grunn av manglende produksjonskapasitet. Rutte uttaler: «Vi har ikke tid til å vente. Vi trenger forsvarskapasiteter nå.»

Kilder: B.T., tirsdag; Kristeligt-dagblad.dk, tirsdag

EU oppdaterer flypassasjerers rettigheter og utsetter nytt reisesystem

Ritzau skriver at Europaparlamentet har vedtatt en oppdatering av flypassasjerers rettigheter, som skal sikre mer oversiktlige priser og enklere tilgang til kompensasjon. Nestleder i Europaparlamentet Christel Schaldemose (S) uttaler at avtalen er «en god og viktig avtale for europeiske flypassasjerer». Framover skal håndbagasje inkluderes i billettprisen, og det skal være gratis å rette stavefeil i navnet. Retten til kompensasjon ved lange forsinkelser opprettholdes, og flyselskapene skal innen fire dager sende instruksjoner om kompensasjon. Passasjerene har ni måneder på seg til å sende inn krav, og selskapene skal svare innen 30 dager.

Berlingske skriver at EU utsetter innføringen av det nye nettbaserte reisesystemet Etias til 2027 på grunn av sommerens reisekaos på europeiske flyplasser. Systemet, som er en europeisk parallell til det amerikanske ESTA-systemet, vil kreve at visumfrie reisende registrerer seg på forhånd for 20 euro. EU-byrået eu-LISA erkjenner at de store reiseproblemene hindrer en tidligere innføring. Det eksisterende passystemet EES, som trådte i kraft i april 2026, har også skapt forsinkelser, fordi det ikke kan håndtere det store reisepresset. EU-kommisjonen har hittil avvist å sette EES-systemet på pause. Flyselskapene oppfordrer passasjerene til å møte opp i god tid.

Kilder: B.T., tirsdag; Kristeligt-dagblad.dk, tirsdag; Politiken.dk, tirsdag; Ekstrabladet.dk, tirsdag; Berlingske, s. 2, onsdag; Børsen, s. 11, onsdag

Trump gjenåpner konflikt om Grønland og presser Danmark

Politiken skriver at Donald Trump gjentok sitt ønske om å overta Grønland under et NATO-toppmøte i Ankara. Han mente saken hadde skadet hans forhold til NATO. Han truet med å trekke amerikanske soldater ut av Europa dersom Grønland ikke kom under amerikansk kontroll. Statsminister Mette Frederiksen avviste Trumps uttalelser og understreket at Grønland ikke er til salgs, og at Danmarks suverenitet ikke kan krenkes. Hun uttalte: «Vi står fullstendig på deres side når det gjelder folkeretten og dermed det grønlandske folkets rett til selvbestemmelse.» Konflikten har skapt et anstrengt forhold mellom Danmark og USA, noe som blant annet førte til at Danmark ikke ble invitert til et forsvarsmøte i Norge.

Kilder: Politiken, s. 6, onsdag

Kritikk av dansk dronehåndtering ved EU-toppmøte

I en kommentar i Børsen skriver Peter Ernstved Rasmussen, sjefredaktør i forsvarsmediet Olfi, at han kritiserer regjeringens håndtering av «dronegate», der statsminister Mette Frederiksen beskyldes for å ha ført «hybridkrig mot oss selv» ved å skremme befolkningen. Rasmussen viser til at NATO ble alarmert og sendte antidronesystemer til København for å beskytte et EU-toppmøte. Han avviser kritikk fra Marchen Neel Gjertsen og fastholder at det er viktig å forholde seg kritisk til makten. Rasmussen uttaler: «Hvis noen skal skamme seg, er det da Mette Frederiksen.»

Kilder: Børsen.dk, tirsdag

Ukrainas EU-vei kobles tettere til Europas sikkerhet

I en kronikk i Information skriver Matteo Mecacci at Ukrainas EU-integrasjon ikke lenger kan skilles fra Europas sikkerhet. Under krigen er Ukraina blitt en militær bidragsyter med sterk erfaring, droneinnovasjon og forsvarsindustri, mens Europa fortsatt søker større strategisk selvstendighet. Mecacci argumenterer for gradvis adgang til EU-institusjoner og det indre marked, samt troverdige sikkerhetsgarantier, fordi en varig fred krever økonomisk, politisk og sikkerhetsmessig forankring av Ukraina i Europa.

Kilder: Information, s. 16–17, onsdag

EUs avskogingslov kan presse små kaffeprodusenter

I en analyse i Børsen skriver Rasmus Ditlev, medstifter av ØNSK Kaffe, at en ny EU-lov, EUDR, fra desember skal stoppe avskoging knyttet til kaffeproduksjon. Loven forplikter virksomheter som selger kaffe på det europeiske markedet til å dokumentere verdikjeden sin, men den kan paradoksalt nok stenge små kaffeprodusenter ute fra markedet, fordi de ofte mangler ressurser til å oppfylle kravene. Ditlev mener at det reelle ansvaret ligger i virksomhetenes valg av ansvarlig dyrket kaffe, fordi en lov alene ikke kan løse alle problemer. Han uttaler: «Det reelle ansvaret, mener jeg, ligger i de valgene ingen forordning krever.»

Kilder: Børsen, s. 20, onsdag

Reisekort-data hos AWS skaper bekymring for personvernet

Berlingske skriver at Rejsekort lagrer danskenes personopplysninger hos den amerikanske giganten Amazon Web Services (AWS). Ifølge Rejsekorts egen risikovurdering innebærer dette en risiko for at sensitive data utilsiktet kan havne i feil hender. Amerikansk lovgivning, Cloud Act, gir amerikanske myndigheter tilgang til data som kontrolleres av amerikanske selskaper, selv om dataene befinner seg i EU. Dette kan potensielt gi FBI eller CIA tilgang til danskenes lokasjonsopplysninger. Rejsekorts kundedirektør, Jens Willars, erkjenner risikoen, men peker på tiltak som ende-til-ende-kryptering og lagring på europeiske servere. EU-kommisjonen har investert i europeiske skyløsninger for å redusere denne avhengigheten.

Kilder: Berlingske, s. 4–5, onsdag

Nyheter fra Europaportalen tirsdag 7. Juli 2026

Stubb: NATO støtter Ukrainas angrep mot Russland

NATO-landene støtter Ukrainas utvidede drone- og rakettangrep mot mål inne i Russland, sa Finlands president Alexander Stubb til Financial Times i forkant av ukens NATO-toppmøte i Ankara. Stubb mente at Ukraina nå er i sin beste situasjon siden krigen startet i 2022, og at angrepene også har påvirket USAs syn på krigen.

USAs president ser Ukraina-løsning nærme seg

En løsning på Ukraina-krigen begynner å nærme seg, sa USAs president Donald Trump mandag etter helgens samtaler med Russlands Vladimir Putin og Ukrainas Volodymyr Zelenskyj, melder Reuters. Trump tar opp spørsmålet under ukens NATO-toppmøte i Ankara.

Nye russiske angrep mot Kyiv

Russland angrep Kyiv natt til mandag med kryssermissiler, ballistiske raketter og droner. Minst 25 personer ble drept, melder Kyiv Independent. Det var det andre store angrepet mot hovedstaden på fire dager. Ukraina slo samtidig til mot russiske oljeraffinerier langt inne på russisk territorium.

EU utsetter nytt innreisesystem

EU utsetter lanseringen av reisetillatelsessystemet ETIAS til neste år, etter at det allerede innførte inn- og utreisesystemet EES har ført til lange køer ved flyplasser og grenseoverganger, melder Financial Times. Rundt 1,4 milliarder visumfrie reisende blir berørt av det nye systemet. EU-Lisa, myndigheten bak ETIAS, ventes å legge fram en ny tidsplan i september.

Stor global innsats mot menneskehandel

Over 1 000 personer ble pågrepet i 59 land i en Interpol-samordnet aksjon mot menneskehandel, melder BBC. EUs politibyrå Europol og grensebyrået Frontex deltok i operasjonen, som identifiserte drøyt 2 000 ofre. Belgiske myndigheter pågrep samtidig 17 personer etter å ha oppløst et nettverk som tvang ofre til prostitusjon i Belgia og Frankrike.

Tyskland låner rekordsummer til opprustning

Tyskland planlegger å låne mer enn 800 milliarder euro fram til 2030 for å finansiere kraftig økte forsvarsutgifter, melder Financial Times. Neste år vil regjeringen til forbundskansler Friedrich Merz låne over 200 milliarder euro. Tyskland ventes å nå NATOs mål om 3,5 prosent av BNP til forsvar allerede i 2029, seks år tidligere enn planlagt.

Europaparlamentet debatterer dødelig mishandling i København

Den dødelige mishandlingen av en svensk mann i en fotball-fansone i København ble tatt opp i Europaparlamentet mandag kveld, på initiativ fra Sverigedemokraterna, melder TT/GP. Charlie Weimers (SD) og Tomas Tobé (M) koblet hendelsen til innvandringsdebatten, mens Abir Al-Sahlani (C) kritiserte SD for å politisere tragedien.

Belgia forbereder anerkjennelse av Palestina

Belgias utenriksminister Maxime Prévot har bedt sitt kabinett forberede beslutningen om formelt å anerkjenne Palestina, melder VRT. Partiet CD&V krever rask anerkjennelse etter at Hamas har oppløst sitt styrende organ i Gaza – ett av vilkårene i fjorårets regjeringsavtale om anerkjennelse.

Andre oppdateringer

De nedenforstående sakene (andre oppdateringer) er basert på omtale i danske medier, slik de er oppsummert av EU-kommisjonen i Danmark. Notisene er selvstendig bearbeidet og skrevet på norsk av Chat Gpt. De som vil lese hele notisene klikk her 

Danmark avslutter EUs gjenreisningsplan som første land

Børsen skriver at Danmark som første land har fullført sin plan for EUs gjenreisningsplan, kjent som RRF, en omfattende pakke på 750 milliarder euro som ble vedtatt i juli 2020 for å støtte europeiske økonomier etter koronapandemien. Kommisjonen har godkjent Danmarks femte og siste betalingsanmodning på 359 millioner euro, noe som bringer det samlede beløpet opp i 1,63 milliarder euro.

Planen har vært rettet mot grønn og digital omstilling, helsevesenets motstandskraft og investeringer i mennesker. Per Haugaard, leder for Europakommisjonens kontor i København, sier: «Det er mer enn en administrativ milepæl. Det er et tegn på at finansiering til gjenreisning kan skape reell forandring når man, som i Danmarks tilfelle, handler raskt, setter prioriteringer og følger opp.»

Kilder: Børsen, s. 20, tirsdag

Europa må ta større ansvar for NATO og forsvar

I en kommentar i Politiken skriver Timothy Garton Ash at Europa ikke lenger kan basere sin sikkerhet på USA, og at NATO må europeiseres. EU og NATO, som begge har hovedkvarter i Brussel, har historisk sett snakket forbløffende lite sammen, men Europas styrke kommer fra disse to beina. Han sier at «det er avgjørende viktig å fortsette den militære og økonomiske støtten til Ukraina, som nå flytter krigen langt inn i Russland».

Gjenoppbyggingen av Europas militære kjerne er viktig og haster. EU må spille en avgjørende rolle i å øke og koordinere finansieringen av europeisk opprustning. Det er avgjørende at Europa viser en jernvilje til å forsvare seg selv for å avskrekke Putin effektivt.

I en kronikk i Berlingske skriver Jacob Axel Nielsen, Hans Andersen og Lars Bangert Struwe at NATO står overfor sin største forandring siden den kalde krigen, og at Europa må ta et større ansvar for egen sikkerhet. De kaller denne nye arbeidsdelingen «NATO 5.0», der Europa og Canada i stor grad må bære den konvensjonelle avskrekkingen av Russland.

Det krever en sterkere forsvarsindustri og tettere samarbeid mellom NATO og EU. Forfatterne understreker at sikkerhet er forutsetningen for velferdssamfunnet, og at Danmark må fastholde økte investeringer i forsvaret. De fremhever at en sterk europeisk forsvarsindustri er sikkerhetspolitikk, og at robusthet skapes lokalt.

De advarer mot å vende USA ryggen og understreker at den transatlantiske alliansen må fornyes, ikke erstattes. De konkluderer med at NATO 5.0 handler om å gjøre Europa sterkt nok til at USA fortsatt vil finne det verdifullt å stå skulder ved skulder med sine europeiske allierte.

Kilder: Politiken, s. 6, tirsdag; Berlingske, s. 18, tirsdag

ECB kritiseres for rentekurs til tross for fallende inflasjon

I en kommentar i Børsen skriver Brian Kudsk at Den europeiske sentralbankens renteheving i juni kan vise seg å være overflødig, ettersom inflasjonen er på vei ned. Han peker på at den stigende oljeprisen, utløst av krigen i Iran, er den viktigste årsaken til inflasjonsutviklingen.

Kudsk kritiserer ECB for å holde fast ved en strammere kurs til tross for avtakende inflasjonspress, og advarer mot at rentehevingene kan skade Europas vekst. Han sier: «Med 2,4 prosent er den nåværende kjerneinflasjonen naturligvis for høy, men ikke på et kritisk nivå, og når forklaringen nå så åpenbart er utviklingen i oljeprisen, ville litt mer Fingerspitzgefühl fra Frankfurt vært velkomment.»

Kilder: Børsen, s. 20, tirsdag

Datasentre presses mellom dansk strømnett og EUs digitale planer

Jyllands-Posten skriver at et politisk flertall vil plassere nye datasentre bakerst i køen til det pressede danske strømnettet, samtidig som EU vil tredoble datasenterkapasiteten.

Europakommisjonen foreslår akselerasjonssoner med raskere godkjenninger og tilgang til infrastruktur for å styrke digital suverenitet, kunstig intelligens og sikkerhet. Den danske prioriteringen kan bringe regjeringen på kollisjonskurs med Kommisjonens planer og gjøre det vanskelig å utvikle europeiske skyleverandører i Danmark.

Kilder: Jyllands-posten.dk, mandag

CEPOS kritiserer dyrt dansk klimamål for 2035

I en kommentar i Berlingske skriver Otto Brøns-Petersen fra CEPOS at regjeringens nye klimamål på minst 85 prosent i 2035 er dyrt og ineffektivt, fordi det mangler finansiering og bygger på forutsetninger som begrenser verktøykassen til CCS.

Han kritiserer økonomers innvendinger mot CEPOS’ analyse og peker på at det er en høy grad av lekkasje, der danske CO₂-reduksjoner motsvares av økte utslipp i andre EU-land, særlig etter Europakommisjonens reformforslag. Brøns-Petersen sier at det er «kanskje en smule optimistisk» å trekke et dyrt klimamål opp av hatten og håpe at omverdenen vil følge etter.

Kilder: Berlingske, s. 17, tirsdag

EU godkjenner Genmabs kreftmiddel Tepkinly

Børsen skriver at Europakommisjonen har godkjent Genmabs kreftmiddel Tepkinly til behandling av pasienter med follikulært lymfom i kombinasjon med Lenalidomide og Rituximab (R2). Denne markedsføringstillatelsen gjelder som andrelinjebehandling og bygger på en fase 3-studie som reduserte risikoen for sykdomsforverring eller død med 79 prosent.

Genmabs utviklingsdirektør Judith Klimovsky sier: «Europakommisjonens markedsføringstillatelse til Tepkinly med R2 representerer et avgjørende øyeblikk for personer som lever med follikulært lymfom, ved å tilby en behandlingsmulighet ved første tilbakefall, der effektiv innsats er avgjørende.»

Kilder: Børsen.dk, mandag

Nyheter fra Europaportalen mandag 6. Juli 2026

USA og Ukraina møtes ved NATO-toppmøtet

Donald Trump skal møte Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i Tyrkia denne uken i et fornyet forsøk på å få slutt på krigen i Ukraina, opplyser en amerikansk tjenestemann ifølge Reuters. Trump snakket søndag i 90 minutter med Russlands president Vladimir Putin.

Ukrainske angrep mot russisk energiindustri øker

Ukraina angriper russisk energiinfrastruktur i rekordtempo og har forårsaket landets verste drivstoffkrise på flere tiår, skriver Financial Times. Russiske raffinerier er truffet minst 194 ganger i år, en ellevedobling sammenlignet med samme periode i fjor. Mer enn halvparten av Russlands regioner har innført drivstoffrasjonering.

Russisk angrep dreper sivile i Kyiv – ny storoffensiv kan komme

Russland skjøt natt til mandag en bølge av raketter og droner mot Kyiv, noe som drepte minst åtte personer og såret 34, ifølge Kyiv Independent. En boligblokk i bydelen Podilskyj ble delvis ødelagt. President Volodymyr Zelenskyj sier at Russland forbereder et nytt storstilt angrep før NATO-toppmøtet i Tyrkia.

Ukrainsk angrep slår ut strømmen i Sevastopol

Den russiskokkuperte byen Sevastopol på Krim var uten strøm mandag etter et ukrainsk angrep mot energiinfrastruktur, melder Guardian. Én person ble drept i et separat angrep mot det nordlige Krim. Samtidig fortsetter kampene om østlige Kostiantynivka, som Russland hevder å ha erobret, men som Ukraina sier fortsatt er omstridt.

Tyskland planlegger rekordstort nytt låneopptak

Tysklands finansminister Lars Klingbeil har lagt fram et budsjettforslag med 203,7 milliarder euro i ny gjeld, melder Tagesschau. Forsvarsutgiftene ventes å vokse til 183,7 milliarder euro innen 2030 for å nå NATOs mål om 3,5 prosent av BNP. Klingbeil vil samtidig kutte i klimafondet.

EU avviser franske ønsker om forsvarslån

EU-kommisjonen godkjente 15,1 av Frankrikes ønskede 16,2 milliarder euro fra EUs forsvarsfond SAFE, skriver Financial Times, etter at britisktilknyttede våpenprosjekter ikke oppfylte de strenge kravene Frankrike selv hadde presset gjennom. Blant de underkjente prosjektene er rakettprodusenten MBDA.

Andre oppdateringer.

De nedenforstående sakene (andre oppdateringer) er basert på omtale i danske medier, slik de er oppsummert av EU-kommisjonen i Danmark. Notisene er selvstendig bearbeidet og skrevet på norsk av Chat Gpt. De som vil lese hele notisene klikk her 

Maktkamp om EUs utenrikspolitiske ledelse

Berlingske skriver at en maktkamp tilspisser seg i Brussel mellom EUs utenrikssjef, Kaja Kallas, og EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen. Kommisjonen utvider sitt grep om EUs utenrikspolitikk på bekostning av Kallas’ innflytelse, og von der Leyen har vært tydelig på Ukraina-dagsordenen og besøkt Israel etter terrorangrepet 7. oktober. Europaparlamentets president, Roberta Metsola, uttalte at EUs borgere ikke er tjent med at EU-institusjonene angriper hverandre: «Ingen vinner på å peke fingre, og det virker ikke hvis vi ikke snakker med én stemme.» Medlemsland vurderer å omstrukturere EUs utenrikstjeneste for å gjøre den mer effektiv.

Kilder: Berlingske, s. 15, søndag

Ungarsk spionring opererte fra ambassade i Brussel

Berlingske skriver at en EU-rapport bekrefter at en ungarsk spionring opererte fra Ungarns ambassade i Brussel fra 2013 til 2016. Spionringen forsøkte å rekruttere EU-embetsmenn for å hente inn detaljerte opplysninger om Kommisjonens arbeid som var av interesse for den ungarske regjeringen. EU-kommissær for svindelbekjempelse, Piotr Serafin, ledet undersøkelsen, som konkluderte med at anklagene holder stikk. Ungarns statsminister, Péter Magyar, har bestridt forklaringen fra den tidligere EU-kommissæren Olivér Várhelyi og hevder at spionringens tilstedeværelse var allment kjent. Kommisjonen har likevel konkludert med at det ikke har vært «alvorlige» sikkerhetsbrudd.

Kilder: Berlingske, s. 11, mandag

EU skjerper sanksjonene mot russiske våpenaktører

Berlingske skriver at EU vil svarteliste russiske droneprodusenter som reaksjon på angrepene mot Kyiv. EUs utenrikspolitiske sjef, Kaja Kallas, har varslet nye sanksjoner som skal ramme den russiske militærindustrien. Hun uttaler: «Jo mer Moskva angriper sivile, desto flere sanksjoner må innføres. Vi vil fortsette å skru opp prisen, helt til Russland forstår at man ikke kan vinne.» EU retter seg mot fem selskaper og én enkeltperson som er involvert i å forbedre russiske droner av typene Shahed og Geran. En 21. sanksjonspakke, som omfatter over 30 nye navn og 50 selskaper i forsyningskjedene bak droneproduksjonen, er også på vei. Pakken vil forby eksport av dronerelatert utstyr og metaller.

Ritzau skriver at Rådet for Den europeiske union har sanksjonert seks russiske vitenskapsfolk for deres involvering i utviklingen av kjemiske våpen, nærmere bestemt giftstoffet epibatidin. Stoffet ble funnet i prøver fra kroppen til den avdøde russiske opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj, og det konkluderes med at forgiftning med epibatidin med «stor sannsynlighet» var årsaken til hans død. EU har innført restriktive tiltak, blant annet frysing av eiendeler og innreiseforbud, mot til sammen 31 personer og 6 selskaper. Navalnyj døde 16. februar 2024 i fengsel i Russland.

Kilder: Berlingske, s. 18, lørdag; Berlingske.dk, fredag; B.T., fredag; Kristeligt-dagblad.dk, fredag

EU vil innføre digital euro innen 2029

Berlingske skriver at Europa arbeider for å innføre en digital euro innen 2029 for å redusere avhengigheten av amerikanske betalingssystemer som Visa og Mastercard. Europaparlamentets økonomi- og valutautvalg har godkjent planene, og Den europeiske sentralbanken, ECB, viser at 61 prosent av betalingene i eurosonen skjer via amerikanske kort. Professor Emmanuelle Auriol advarer om at den digitale euroen må supplere, ikke erstatte, bankkontoer for å hindre bankflukt. «Hvis det ikke var en begrensning på hvor mange digitale euro man kan ha, ville den bli som en erstatning for bankkontoer», advarer hun. En endelig avtale ventes før årsskiftet, og Danmark vil også få tilbud om å delta.

Kilder: Berlingske.dk, fredag

Lagarde-spekulasjon setter søkelys på ECBs framtid

Børsen skriver at spekulasjonene om Christine Lagardes tidlige avgang fra lederposten i Den europeiske sentralbanken, ECB, har tiltatt. Lagarde utelukker ikke å forlate posten før tiden for å delta i fransk politikk og uttaler: «Jeg mener at en europeisk stemme må høres i den franske presidentdebatten.» Ifølge Polymarket har sannsynligheten for at Lagarde forlater ECB i 2026, steget til 38 prosent. Sjefstrateg Frederik Romedahl Poulsen fra Velliv advarer likevel mot å tolke for mye inn i uttalelsene, men erkjenner at en retur til fransk politikk ikke er usannsynlig, særlig med tanke på tidligere ECB-sjef Mario Draghis rolle i Italia.

Kilder: Børsen, s. 3, lørdag

Fornybar energi nærmer seg halvparten av EUs strøm

Berlingske skriver at nesten halvparten av all strøm som produseres i de 27 EU-landene, nå kommer fra fornybare energikilder som vind, vann og sol. I januar–mars 2026 utgjorde dette 45,5 prosent, opp fra 42,7 prosent året før. Danmark leder an med 90 prosent av elektrisiteten fra fornybar energi, primært vindkraft. Ifølge Det internasjonale energibyrået, IEA, sparte EU 51,4 milliarder euro i 2025 ved å importere mindre fossilt brensel, og Danmark, Finland, Frankrike, Sverige og Slovakia ventes å spare 8,5 milliarder euro i 2026.

Kilder: Berlingske.dk, fredag

Digital grensekontroll skaper press i Københavns Lufthavn

Børsen skriver at Københavns Lufthavn frykter konsekvensene av EUs nye digitale grensekontrollsystem, EES, som har ført til lengre ventetider for passasjerer utenfor EU og Schengen. I juni reiste 3,17 millioner mennesker gjennom flyplassen, noe som legger press på sikkerhetskontrollen. Bransjeorganisasjonen ACI Europe, støttet av Københavns Lufthavn, har oppfordret EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, til å suspendere systemet i sommermånedene. Lise Agerley Kürstein uttaler: «EES har ført til at det tar lengre tid å komme gjennom passkontrollen enn før systemet trådte endelig i kraft 1. april i år.»

Kilder: Børsen, s. 6, lørdag

Venstre vil utsette regler om lønnsåpenhet

Jyllands-Posten skriver at Venstre oppfordrer regjeringen til å utsette ikrafttredelsen av lovforslaget om lønnsåpenhet, som bygger på et EU-direktiv. Venstres nestleder, Stephanie Lose, argumenterer for at virksomhetene trenger mer tid til å tilpasse seg de nye kravene, og at Danmark bør følge andre land som Sverige, som har satt lovarbeidet på pause. Djøf-leder Sara Vergo advarer imidlertid mot å utsette saken ytterligere og understreker betydningen av lønnsåpenhet for å bekjempe lønnsforskjeller. Beskæftigelsesministeriet har opplyst at lovforslaget ventes lagt fram til høsten, med ikrafttredelse utsatt til 1. januar 2027. «Vi vet også at det er andre land som har vært skeptiske og bekymret for gjennomføringen rundt omkring», sier Stephanie Lose.

Kilder: Jyllands-Posten, s. 11, lørdag

Fransk valg kan ryste EU

Børsen skriver at det franske presidentvalget i 2027 kan bli skjellsettende for Europa, ettersom EU frykter en EU-skeptisk president fra Rassemblement National, RN. Marine Le Pen og Jordan Bardella er de to hovedkandidatene fra RN, og deres syn på EU, Russland og økonomisk politikk skiller seg markant fra hverandre. Le Pen er dømt for svindel med EU-midler og utestengt fra valgkampen dersom dommen blir stående. Bardella oppfattes som mer pragmatisk og villig til å samarbeide med sentrum-høyre-partier i EU. EU-toppen er bekymret for konsekvensene for EUs budsjett, utvidelse og europeisk forsvar, særlig i forhold til Ukraina. Nicolas Véron uttaler: «Frankrike er et av EUs grunnleggende medlemmer, og europeisk integrasjon har vært en kjerneinteresse for Frankrike helt fra starten. Jeg tror den arven betyr noe.»

Jyllands-Posten skriver at Marine Le Pen står overfor en avgjørelse i en ankesak tirsdag, etter at hun i mars 2025 ble dømt for misbruk av millioner av euro fra Europaparlamentet. Pengene skulle ha vært brukt på parlamentariske assistenter, men ble ifølge retten brukt til partiarbeid i Frankrike. En dom kan hindre Le Pens fjerde forsøk på å bli president, men kan samtidig styrke partiet hennes, Rassemblement National, siden hennes arvtaker, Jordan Bardella, står sterkere på meningsmålingene. Bardella, som er medievant og ung, appellerer til nye velgere og trekker partiet i en mer næringsvennlig retning, selv om han risikerer å miste forbindelsen til partiets tradisjonelle arbeiderbase. Le Pen og Bardella insisterer på at de er et lag, men partiet har satt politiske beslutninger på vent i påvente av rettens avgjørelse. Rassemblement National har aldri vært nærmere makten i Frankrike, og partiets kjernesaker som migrasjon og mistillit til elitene vinner fram.

Kilder: Børsen, s. 8–9, søndag; Jyllands-Posten, s. 13, mandag

Nye EU-regler for sider møter nordisk motstand

Jyllands-Posten skriver at EU-kommisjonens forslag til nye siderregler møter kritikk fra nordiske land og Carlsberg. Forslaget vil begrense betegnelsen sider til drikker som hovedsakelig er laget av eple- eller pæresaft, mens andre skal kalles siderbaserte drikker. Carlsbergs Kristian Henningsen sier at standardene strider mot EUs dagsorden for forenkling og konkurransekraft. Kommisjonen arbeider med et kompromiss med tre kategorier: klassisk sider, sider og siderbasert drikk.

Kilder: Jyllands-posten.dk, søndag

Toll på kinesiske elbiler ses som nødvendig vern

I en leder i Berlingske skriver Karl Kühlmann Selliken at nobelprisvinner Paul Krugman nå motstrebende erkjenner at straffetoll på kinesiske biler er nødvendig for å beskytte Europas bilindustri. Den europeiske bilindustrien er truet av Kinas høyteknologiske og statsstøttede produksjon av elbiler, som oversvømmer det europeiske markedet. Selliken mener at Kina ikke har interesse av et sterkt Europa, og at landet ved ikke å stoppe sin støtte til Russland i praksis svekker Europas sikkerhet. Han konkluderer med at det var en feil å ta Kina inn i WTO, og at EU bør vurdere tollsatser som en nødvendig konsekvens.

Kilder: Berlingske, s. 2, mandag

Nyheter fra Europaportalen fredag 3. Juli 2026

EU åpner nytt forhandlingskapittel med Ukraina og Moldova

EUs medlemsland ga fredag grønt lys for å åpne et nytt forhandlingsområde med Ukraina og Moldova, opplyser Euronews. Beslutningen gjelder det sjette såkalte klusteret, som omfatter utenriksrelasjoner samt utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Gjennombruddet er blitt muliggjort av Ungarns nye og mer samarbeidsvillige linje i spørsmålet etter regjeringsskiftet i Budapest. Irland, som nå har formannskapet i EU, driver en gradvis prosess for å føre landenes medlemskapsforhandlinger videre.

EU svartelister seks russere for Navalnyjs død

EU innførte fredag sanksjoner mot seks russiske personer knyttet til giften som antas å ha forårsaket Aleksej Navalnyjs død. De listeførte er forskere innen den militære sfæren som har deltatt i utviklingen av det kjemiske våpenet epibatidin.

Giften, som ble funnet i Navalnyjs kropp, vurderes med høy sannsynlighet å ha forårsaket dødsfallet. Tiltakene omfatter frosne eiendeler og innreiseforbud til EU. Totalt er nå 31 personer og seks enheter oppført under dette sanksjonsregimet.

Ukraina vil bygge egne Patriot-raketter

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj krever en egen produksjonslinje for Patriot-raketter etter et russisk storangrep mot Kyiv der over 30 personer ble drept, melder Der Spiegel.

Zelenskyj foreslår europeisk produksjon i Ukraina eller sammen med partnerland, og tilbyr USA støtte ved framtidige operasjoner som motytelse. Ukraina klarte bare å skyte ned 48 av 74 russiske raketter og kryssermissiler under angrepet, som følge av manglende tilgang på amerikanske luftvernraketter.

Litauen opphever forbud mot kjernevåpen

Litauens parlament er enige om å oppheve landets grunnlovsforbud mot å lagre kjernevåpen på litauisk jord, melder Reuters.

– Den geopolitiske situasjonen er forverret. Vår grunnlov ble skrevet da omstendighetene var helt annerledes, sa Litauens president Gitanas Nausėda.

Sveriges utenriksminister Maria Malmer Stenergard sa at Sverige har merket seg opplysningene og deltar fullt ut i NATOs nukleære planlegging, men ikke ser noen grunn til å ha kjernevåpen på svensk territorium i fredstid. Grunnlovsendringen kan komme allerede mot slutten av året, ifølge parlamentspresident Juozas Olekas.

EU søker ny fredsutsending for Bosnia

EU er fast bestemt på å finne en sterk europeisk kandidat til posten som internasjonal fredsutsending for Bosnia-Hercegovina, opplyste EUs utenriksrepresentant Kaja Kallas torsdag, melder Reuters.

Posten ble ledig i mai da Christian Schmidt gikk av etter angivelig amerikansk press. USA støtter den italienske diplomaten Antonio Zanardi Landi, mens de fleste EU-land går inn for franskmannen Rene Troccaz.

Kallas advarte om at Bosnia allerede har mistet 108 millioner euro i EU-støtte og risikerer ytterligere 370 millioner euro dersom reformarbeidet ikke fortsetter.

EUs nye grensekontroll skaper køer

Nye biometriske grensekontroller ved EUs ytre grenser, kalt Entry Exit System, EES, har skapt lange køer på flyplasser. Nå oppfordres EU-kommisjonen til å sette systemet på pause i sommer, melder Sveriges Radio.

Systemet erstatter manuelle kontroller og gjelder i første rekke borgere utenfor EU, men også svenske reisende kan rammes av forsinkelser.

– Nå må man sørge for at det ikke blir større problemer i sommer, sa Fredrik Kämpfe, bransjesjef for Transportföretagen Flyg.

Le Pen risikerer valgforbud

Den franske ytre høyre-politikeren Marine Le Pen kan neste tirsdag få vite om hun forbys å stille i neste års presidentvalg, etter at en fransk ankedomstol har behandlet den fellende dommen mot henne for EU-bedrageri, melder Politico.

Le Pen og medarbeidere ble i 2024 dømt for å ha brukt rundt 4,5 millioner euro av Europaparlamentets midler til partivirksomhet i Frankrike mellom 2004 og 2016. Dommen ga henne et femårig forbud mot offentlige verv, noe som slo ut ledelsen hennes på meningsmålingene foran valget i 2027.

Partikollegaen Jordan Bardella står klar til å ta hennes plass dersom forbudet blir stående.

Vox får regional makt i Andalucía

Spanias konservative parti PP danner regjering i den folkerike regionen Andalucía sammen med det høyreekstreme Vox, melder nyhetsbyrået DPA.

Regionpresident Juanma Moreno ble torsdag valgt med 68 stemmer etter å ha gått med på Vox’ krav om å prioritere spanjoler foran utenlandske borgere når det gjelder tilgang til støtteordninger, boliger og jobber.

PP tolker kravet som et spørsmål om lokal tilknytning snarere enn nasjonalitet, for å unngå konflikt med EU-retten. Andalucía blir den fjerde spanske regionen der PP styrer sammen med Vox.

AfD beholder ledelsen i tysk opinion

Det høyreekstreme partiet AfD topper fortsatt tyske meningsmålinger med 27 prosent, melder DPA.

Den konservative blokken CDU/CSU, ledet av forbundskansler Friedrich Merz, går tilbake ett prosentpoeng til 22 prosent. Sosialdemokratene i SPD taper også terreng og faller til tolv prosent, mens Miljøpartiet og Venstrepartiet begge øker noe.

Målingen fra instituttet Infratest dimap ble gjennomført før regjeringens reformplaner ble presentert.

Moldovas statsminister går av

Moldovas statsminister Alexandru Munteanu kunngjorde fredag sin uventede avgang, noe som skaper en regjeringskrise for landets pro-europeiske styre, melder Reuters.

Munteanu, som tiltrådte i november 2025, ga ingen fullstendig forklaring, men avgangen kommer etter kritikk mot høye lønninger i statlige selskaper.

President Maia Sandu understreker at reformarbeidet og landets vei mot EU-medlemskap ligger fast. Hun innleder nå samtaler for å utnevne en ny regjeringssjef fra sitt parti PAS, som har flertall i parlamentet.

Andre oppdateringer

De nedenforstående sakene (andre oppdateringer) er basert på omtale i danske medier, slik de er oppsummert av EU-kommisjonen i Danmark. Notisene er selvstendig bearbeidet og skrevet på norsk av Chat Gpt. De som vil lese hele notisene klikk her

Google taper sak om milliardbot i EU

Ritzau skriver at Google og Alphabet torsdag fikk stadfestet en bot på 4,1 milliarder euro, tilsvarende 30,6 milliarder kroner, av EU-domstolen for brudd på EUs konkurranseregler. EU-kommisjonen utstedte opprinnelig boten i 2018, da Google angivelig presset mobilprodusenter til å forhåndsinstallere Googles søkemotor og Chrome-nettleser på Android-telefoner.

EU-domstolen avviste Googles argumenter og påla teknologigiganten å betale saksomkostningene. En talsperson for Google uttalte: «Under alle omstendigheter tilpasset vi allerede i 2018 avtalene våre slik at de var i samsvar med den opprinnelige avgjørelsen, og vi er fortsatt fokusert på å fremme innovasjon og åpenhet til beste for våre brukere, partnere og utviklere.»

Kilder: B.T., torsdag; Børsen.dk, torsdag; Kristeligt-dagblad.dk, torsdag; Berlingske.dk, torsdag; Jyllands-posten.dk, torsdag; Politiken.dk, torsdag

EU importerer mer russisk gass til tross for kommende forbud

Berlingske skriver at importen av russisk gass til EU har økt i de første månedene av 2026, til tross for sanksjoner og et kommende forbud. Ifølge EUs energiregulator ACER har gassimporten via rørledninger økt med sju prosent, og importen av flytende naturgass med 11 prosent. Russisk gass utgjør fortsatt 12 prosent av EUs gassforbruk.

EU har forbudt import av flytende naturgass fra Russland fra januar 2027 og rørledningsgass fra september 2027 for å stoppe pengestrømmen til den russiske krigskassen. ACERs rapport er den første oversikten siden EUs forbud ble vedtatt i mars.

Krigen i Midtøsten har også påvirket den internasjonale handelen med flytende naturgass. Siden 17. juni har det vært forbud i EU mot å importere russisk gass gjennom rørledninger, med mindre det er snakk om lengre kontrakter. EU er blitt mer avhengig av gassleveranser fra USA, Algerie og Qatar.

Kilder: Berlingske.dk, torsdag

EU vurderer toll på kinesiske ladbare hybrider

Jyllands-Posten skriver at EU-kommisjonen vurderer å innføre nye tollsatser på kinesiske ladbare hybridbiler, etter at ekstra toll allerede er lagt på kinesiske elbiler. Kinesiske bilmerker som BYD, Chery og SAIC har brukt ladbare hybrider som en «snarvei» til det europeiske markedet, siden disse hittil bare har vært omfattet av EUs vanlige importtoll.

Ifølge René Tønder, strategisk rådgiver i Autoinc, er det kunstig å skille rene elbiler og ladbare hybrider fra hverandre, siden statsstøtten også har bidratt til utviklingen av ladbare hybrider. Han uttaler: «Man kan virkelig undre seg over at de ladbare hybridene ble oversett da EU i oktober 2024 innførte særskilt toll på kinesiskproduserte elbiler.»

Utviklingen vises i salgstallene, der ladbare hybrider har hatt sterk vekst i Europa, og BYD Seal U DM-i ble Europas mest solgte ladbare hybrid i 2025.

Kilder: Jyllands-Posten, s. 12–13, fredag

Rettsforbeholdet svekker Danmarks innflytelse i EU

I en analyse i Berlingske skriver Mohammad Rona og Stine Bosse at Danmarks rettsforbehold svekker landet ved å frata det innflytelse i EU-samarbeidet mot grenseoverskridende kriminalitet og migrasjon. De fremhever at Danmark står utenfor viktige europeiske redskaper som Europol og Eurojust, noe som har konkrete konsekvenser for bekjempelse av digital svindel.

De påpeker at EU har styrket migrasjonspolitikken med stramme regler og verktøy, blant annet en migrasjons- og asylpakt, som Moderaterne lenge har etterlyst. De argumenterer for at rettsforbeholdet gir mindre innflytelse, ikke mer suverenitet, og sammenligner situasjonen med avskaffelsen av forsvarsforbeholdet, som styrket Danmarks innflytelse.

De konkluderer med at Danmark bør delta fullt ut i EU-beslutningene for å sikre danskenes trygghet.

Næringslivet krever oppgjør med byråkrati

Berlingske skriver at DSVs administrerende direktør Jens H. Lund og Dansk Erhvervs administrerende direktør Brian Mikkelsen oppfordrer danske og europeiske politikere til et oppgjør med byråkrati og rapporteringskrav. De mener at disse reglene hemmer bedriftenes vekst og produktivitet.

Jens H. Lund nevner at DSV bruker et tresifret millionbeløp på å samle inn data til rapportering, hvorav mye ikke gir mening. Brian Mikkelsen viser til at EU-kommisjonen har lansert en omnibuspakke for å sikre forenkling og deregulering.

Han uttaler: «Man har snakket og snakket om det. Men når von der Leyen sier det, og regjeringen sier det, fornemmer jeg at det er litt større muskelkraft bak.»

Kilder: Berlingske, s. 4–5, fredag

Nyheter fra Europaportalen torsdag 2. Juli 2026

EU tilbyr Armenia støtte og tollfrihet

EU styrker sitt partnerskap med Armenia med en ny støttepakke på 52 millioner euro og et forslag om tollfrihet for 80 prosent av landets eksport. Beskjeden ble gitt torsdag etter et møte i Jerevan mellom kommisjonspresident Ursula von der Leyen og Armenias statsminister Nikol Pasjinjan. Støtten skal styrke landets motstandskraft mot «ytre økonomisk press» – les Russland – og bidra til å diversifisere handelen mot EU.

Russisk storangrep treffer Kyiv

Russland skjøt natt til torsdag krysserraketter og angrepsdroner mot Kyiv og andre ukrainske byer, rapporterer Financial Times. Minst fem personer ble drept og 34 skadet i hovedstaden, ifølge borgermester Vitalij Klytjko. President Volodymyr Zelenskyj hadde tidligere onsdag advart om et forestående storangrep. Boligblokker og en ambulansestasjon ble skadet.

Ungarsk spionnettverk rettet seg inn mot EU-tjenestemenn

Et ungarsk spionnettverk virket fra landets ambassade i Brussel og trappet opp sin virksomhet i 2015, viser en utredning fra EU-kommisjonen som Politico har fått tilgang til, rapporterer Politico. Etterretningsoffiserer skal ha forsøkt å rekruttere ungarske EU-tjenestemenn mellom 2013 og 2016. Helsekommissær Olivér Várhelyi, som ledet Ungarns representasjon på den tiden, sier at han ikke kjente til virksomheten. Kommisjonen peker ikke ut noen enkelt ansvarlig.

Ukraina vil se sanksjoner mot irsk anlegg

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj oppfordret onsdag EU til å innføre sanksjoner mot et russiskkontrollert aluminiumsanlegg i Irland, skriver Financial Times. Irlands statsminister Micheál Martin lovet at en pågående utredning snart skal vise om metallet bidrar til «det russiske krigsmaskineriet». Anlegget eies av det russiske selskapet Rusal og er ikke gjenstand for sanksjoner i dag.

EU vurderer å myke opp klimaregler for datasentre

EU forbereder seg på å kraftig vanne ut planlagte klimaregler for datasentre etter hard lobbyvirksomhet fra teknologiselskaper, skriver Financial Times. Ifølge et utkast som skal diskuteres torsdag, skal selskaper få lov til å bruke billigere klimakompensasjon, inkludert sertifikater knyttet til kjernekraft, for å regne bort utslipp fra gassdrevne datasentre. Kritikere mener systemet gjør lite for å redusere faktiske utslipp.

Tysk koalisjon enig om reformpakke

Lederne for Tysklands regjeringskoalisjon ble torsdag enige etter drøyt sju timers forhandlinger om en reformpakke som blant annet omfatter en reform av inntektsskatten, skriver Der Spiegel. Flere detaljer ventes presentert på en pressekonferanse torsdag. Pakken skal også omfatte pensjon, helsevesen og redusert byråkrati.

EU lanserer fredspakke for Sør-Kaukasus

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen presenterte onsdag i Baku en investeringspakke på opptil 200 millioner euro for å styrke kontaktene mellom Aserbajdsjan og Armenia. Ytterligere 20 millioner euro skal gå til fredsfremmende innsats for lokalbefolkningen. Ifølge Kommisjonen kan pakken utløse investeringer på opptil 2 milliarder euro.

EU-parlamentariker beskyttes i immunitetssak

EU-parlamentets medlemmer ventes torsdag å stemme mot å oppheve immuniteten for bulgareren Ilhan Kyuchyuk, leder av det juridiske utvalget, rapporterer Politico. Kyuchyuk etterforskes av EUs påtalemyndighet EPPO i Bulgaria, men utvalget mener at tiltalen kan være politisk motivert etter at den ansvarlige aktoren selv er suspendert for tjenestefeil. Beslutningen skal ratifiseres i plenum i juli.

Ukrainer tiltales for Nord Stream-angrep

Tyske påtalemyndigheter har tiltalt en ukrainsk statsborger for sprengningene av Nord Stream-ledningene i Østersjøen i 2022, rapporterer BBC. Mannen ble pågrepet i Italia i fjor sommer og utlevert til Tyskland i november. Han nekter for å ha vært involvert. En annen ukrainsk mistenkt ble senere pågrepet nær Warszawa. Ukraina har benektet involvering i angrepet.

Rettssak innledes om drept journalist

Rettssaken mot en maltesisk forretningsmann som anklages for drapet på journalisten Daphne Caruana Galizia, startet onsdag i Valletta, rapporterer The Guardian. Påtalemyndigheten hevder at mannen betalte 150 000 euro til tre leiemordere for å drepe henne i 2017. Han nekter straffskyld.