De nedenforstående sakene (andre oppdateringer) er basert på omtale i danske medier, slik de er oppsummert av EU-kommisjonen i Danmark. Notisene er selvstendig bearbeidet og skrevet på norsk med bistand av av Chat Gpt. De som vil lese hele notisene klikk her 

Sikkerhetspolitikk: EU godkjenner ytterligere 6,1 milliarder euro til Ukrainas forsvar

Ritzau skriver at EU-kommisjonen har godkjent ytterligere 6,1 milliarder euro i økonomisk støtte til Ukraina, tilsvarende over 71 milliarder norske kroner. Pengene skal brukes til luft- og missilforsvar, missiler, ammunisjon og radarer. Utbetalingen er en del av et større lån på 90 milliarder euro, som ble godkjent tidligere i år.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen uttaler:

«Mens Russland intensiverer angrepene, stiller vi opp for å hjelpe Ukraina med å beskytte befolkningen og forsvare luftrommet sitt.»

Kilder: B.T., mandag; Kristeligt-dagblad.dk, mandag; Berlingske.dk, mandag; Politiken, side 6, tirsdag.

Andre EU-saker: Prioriterte temaer

Utenrikspolitikk: EU opprettholder støtten til Ukraina og presset på Russland

Ritzau skriver at Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj på landets uavhengighetsdag uttalte at Ukraina ønsker fred, men ikke vil overgi seg. Han mener at Russlands krav om Donbas-regionen ikke vil føre til at angrepene stanser, fordi Russland ønsker at Ukraina ikke skal eksistere.

Zelenskyj takket utenlandske ledere, blant dem presidenten for Det europeiske råd, António Costa, og Storbritannias statsminister Andy Burnham, for støtten i Kyiv. Storbritannia vil hjelpe Ukraina med å produsere missiler, noe Russland kritiserer. Andy Burnham lover fortsatt støtte til Ukrainas forsvar.

«Til tross for Russlands uhyrlige trusler mot landet mitt vil vi fortsette å støtte Ukrainas forsvar», sier han.

Altinget skriver at António Costa i en tale sa at EU fortsatt vil støtte Ukraina politisk, økonomisk, humanitært, militært og diplomatisk, og arbeide for sterke sikkerhetsgarantier. Han fremhevet et framtidig ukrainsk EU-medlemskap som en sentral garanti for sikkerhet og demokratisk stabilitet i Europa.

EU vil samtidig øke presset på Russland gjennom sanksjoner.

«Vi er ikke nøytrale. Vi støtter Ukraina», sier Costa og understreker at Ukraina selv må fastsette vilkårene for en rettferdig og varig fred.

Kilder: Berlingske.dk, mandag; Kristeligt-dagblad.dk, mandag; Børsen.dk, mandag; Altinget.dk, mandag.

Energi: Norge presser EU for fortsatt olje- og gassboring i Arktis

Ritzau skriver at Norge vil fortsette med nye oljeboringer i Arktis, spesielt i Barentshavet, uavhengig av EUs holdning. Norges energiminister Terje Aasland uttaler at aktiviteten tjener både norske og europeiske interesser. Dette gjelder særlig etter Russlands invasjon av Ukraina, som har gjort Norge til Europas største leverandør av naturgass.

EU vurderer å endre politikken om å forby nye boringer av hensyn til energisikkerheten. Norge har til hensikt å opprettholde oljeproduksjonen på dagens nivå fram til minst 2035. Barentshavet vil spille en nøkkelrolle i dette arbeidet.

I en kommentar i Information skriver Anne Karin Sæther at Norge presser EU for å tillate flere olje- og gassboringer nord for polarsirkelen, men at mange nordmenn håper Danmark vil motsette seg dette.

EU-kommisjonen har lagt fram en handlingsplan for elektrifisering. Energikommissær Dan Jørgensen uttalte at en raskere overgang til ren energi er svaret på Europas utfordringer.

Den norske regjeringen arbeider for at EU skal oppgi målet om å stanse nye boringer i Arktis, med energisikkerhet som begrunnelse. Sæther påpeker at dette er problematisk på grunn av store sikkerhetsrisikoer og begrenset leveringskapasitet fra Barentshavet.

Nordiske medlemmer av Europaparlamentet, blant dem danske Stine Bosse, Niels Fuglsang og Kira Marie Peter-Hansen, har advart mot den økte risikoen ved å utvide olje- og gassutvinningen i regionen.

Kilder: B.T., mandag; Berlingske.dk, mandag; Kristeligt-dagblad.dk, mandag; Politiken, side 6, tirsdag; Information, side 17, tirsdag.

Andre EU-saker

Sikkerhetspolitikk: EU ruster opp for et mer usikkert Europa

I en kronikk i Jyllands-Posten skriver António Costa at EU må styrke forsvaret, den strategiske selvstendigheten og konkurranseevnen. Unionen må også fortsette støtten til Ukraina og arbeidet med å ta opp nye medlemsland.

EU har som mål å oppnå en betydelig høyere forsvarsberedskap innen 2030. Samtidig skal det indre markedet og investeringene styrkes.

Costa fremhever spesielt behovet for å komme fram til en avtale innen utgangen av 2026 om EUs langtidsbudsjett for perioden 2028–2034. Budsjettet må gjenspeile de nye prioriteringene innen forsvar, sikkerhet og konkurranseevne.

I en analyse i Weekendavisen skriver Peter Harmsen at Europa mangler et egenprodusert luft- og missilforsvar og er avhengig av USA.

Andrius Kubilius, EUs kommissær for forsvar og romfart, uttalte:

«De neste årene kan bli spesielt utfordrende, farlige og uforutsigbare.»

Artikkelen fremhever at de europeiske landene har svekket sin egen luftforsvarsevne ved å sende missiler til Ukraina, samtidig som USA ikke er klar til å fylle opp de tomme lagrene.

Eksperter diskuterer Europas evne til å øke produksjonen, behovet for strategisk enighet om våpensystemer og muligheten for samarbeid med land som Sør-Korea for å dekke akutte militære behov.

Kilder: Jyllands-Posten, side 19, tirsdag; Weekendavisen.dk, mandag.

Utenrikspolitikk: Bildt mener Ukrainas forsvar er Europas forsvar

Børsen skriver at Carl Bildt, tidligere svensk statsminister og fredsmekler, mener Russland aldri kan vinne krigen i Ukraina. Ukraina kan likevel tape dersom landet ikke lykkes med å sikre gjenoppbygging og stabilitet.

Han fremhever at Putins invasjon er en strategisk fiasko, og at Europa nå gjør det mulig for Ukraina å stå imot press fra Russland og USA.

Bildt ser ingen umiddelbar risiko for at den europeiske støtten til Ukraina vil bli svekket. Han understreker at Ukrainas forsvar i dag er Europas forsvar i morgen.

Han forventer en våpenhvile innen noen få år, men ikke nødvendigvis fred. Bildt mener at virkelig fred krever at Putin ikke lenger sitter i Kreml, og at Ukraina blir medlem av EU.

«Ukrainas forsvar i dag er vårt forsvar i morgen», sier Carl Bildt.

Kilder: Børsen.dk, mandag.

Migrasjon: Meloni presses av en nordeuropeisk front om asylreglene

Berlingske skriver at Italias statsminister Giorgia Meloni, som tidligere kritiserte Spania for migrasjonskrisen i Ceuta, nå selv møter en nordeuropeisk front i asylpolitikken.

Konflikten gjelder tolkningen av EUs nye migrasjons- og asylpakt, spesielt Dublin-reglene. Disse fastslår at migranter som hovedregel skal søke asyl i det første landet de ankommer.

Tyskland forsøkte å sende asylsøkere tilbake til Italia, men den italienske regjeringen avviste dette som «for tidlig». Regjeringen mener at pakten ikke skal ha tilbakevirkende kraft.

Innenriksminister Matteo Piantedosi påpeker at skip fra frivillige organisasjoner under tysk flagg setter i land tusenvis av migranter i Italia, og mener dette bør tas med i regnestykket.

Flere nordeuropeiske land, blant dem Østerrike, Sverige, Finland, Nederland og Irland, har sluttet seg til kravet om å sende asylsøkere tilbake til Italia. Dette setter Melonis forhold til landene på prøve.

Kilder: Berlingske.dk, mandag.

Migrasjon: Regjeringen vil begrense adgangen for ukrainske menn

I to lederartikler i Information skriver redaksjonen om regjeringens forslag om å begrense adgangen til Danmark for ukrainske menn i vernepliktig alder.

Motstanderne mener Danmark ikke bør la Ukrainas problemer med å rekruttere soldater gå foran hensynet til den enkeltes behov for beskyttelse og frihet.

Tilhengerne argumenterer for at særreglene bør endres fordi Ukraina trenger både soldater og arbeidskraft, og fordi ukrainere fortsatt kan søke beskyttelse etter EUs ordinære regler.

Kilder: Information, side 20, tirsdag.

Interne forhold: Magyar endrer Ungarns kurs overfor EU

Information skriver at Ungarns nye statsminister Péter Magyar har vist betydelig optimisme i løpet av sine første 100 dager ved makten. Han har blant annet erstattet presidenter og dommere som var lojale mot Viktor Orbán.

Regjeringen hans har sluttet Ungarn til Den europeiske påtalemyndigheten og arbeider for å få frigitt EU-midler som har vært fryst. Beløpet skal være på over 16 millioner euro.

EU ønsker den nye og mer samarbeidsvillige statsministeren velkommen. Ungarn blokkerer ikke lenger støtte til Ukraina eller sanksjoner mot Russland.

Professor Ellen Bos uttaler:

«Hvis han vil bevare legitimiteten sin – både i den ungarske befolkningen og overfor EU – må han på lengre sikt gi fra seg noe av makten han har nå.»

Kilder: Information, sidene 10–11, mandag.

Industri: Nye EU-krav skjerper reglene for maskiner, kunstig intelligens og cybersikkerhet

Børsen skriver at EUs nye maskinforordning, forordning 2023/1230, trer i kraft i 2027 og erstatter det eksisterende maskindirektivet 2006/42/EF.

Virksomhetene må blant annet beskytte sikkerhetsfunksjoner mot dataangrep, håndtere risiko knyttet til kunstig intelligens og være oppmerksomme på at vesentlige fysiske eller digitale endringer kan utløse krav om ny CE-merking.

Notiser fra Europaportalen – oppdatert 24 juli 2026

Fiskekvoter i Østersjøen

EU-kommisjonen foreslår drastiske reduksjoner i torskefangsten, men økte kvoter for sild og brisling i Østersjøen i 2027. Det foreslår EU-kommisjonen i et lovforslag som ble lagt fram mandag.

Ettersom økosystemet i Østersjøen fortsatt er i en kritisk tilstand, vil Kommisjonen redusere grensen for uunngåelig bifangst av vestlig og østlig torsk med henholdsvis 88 og 51 prosent sammenlignet med 2026. Samtidig foreslås økte sildekvoter blant annet i Bottenviken og den sentrale Østersjøen, der bestandene ifølge forskerne nå vokser.

Ministerrådet ventes å ta en endelig beslutning om kvotene i oktober. Samtidig videreføres forbudet mot målrettet kommersielt fiske og fritidsfiske etter laks i store deler av den sørlige og sentrale Østersjøen.

Morawiecki vil starte nytt parti i Polen

Polens tidligere statsminister Mateusz Morawiecki anklager partileder Jarosław Kaczyński for å ha radikalisert opposisjonspartiet PiS, skriver Financial Times.

Tidligere denne måneden utelukket PiS’ interne disiplinærnemnd 40 medlemmer, blant dem Morawiecki. Han planlegger å lansere et nytt parti i oktober, før neste års polske parlamentsvalg.

Ifølge meningsmålingene leder statsminister Donald Tusks parti fortsatt klart foran PiS.

EU sakker etter i kampen om kritiske mineraler

EU risikerer å sakke ytterligere akterut for USA i kappløpet om kritiske mineraler som brukes i forsvars- og grønn teknologi, ifølge Financial Times.

USA har investert kraftig de siste årene, mens EU og medlemslandene hittil har bidratt med rundt seks milliarder euro til mineralprosjekter i år. Kritikere mener unionen handler for langsomt og for byråkratisk.

EU ventes å legge fram en ny strategi for å sikre forsyningskjedene i løpet av høsten.

Elbilsalget øker i Europa

Høye drivstoffpriser, subsidier og rimeligere modeller fører til økt salg av elbiler i Europa. I juli økte nyregistreringene med 13 prosent i 16 nøkkelmarkeder, ifølge Reuters.

Elbiler utgjorde 25,7 prosent av nybilsalget i disse landene. En viktig drivkraft er krigen i Iran, som siden februar har presset oljeprisene opp og fått forbrukerne til å vende seg bort fra forbrenningsmotorer.

Samtidig pekes mangelen på offentlig ladeinfrastruktur ut som et konkret hinder for videre vekst, særlig for husholdninger som bor i leilighet.

Nordiske og baltiske ledere i Kyiv

Flere nordiske og baltiske ledere ankom Kyiv søndag, dagen før Ukrainas nasjonaldag og mandagens møte i koalisjonen av villige, rapporterer Kyiv Independent.

Norges statsminister Jonas Gahr Støre bekreftet samtidig at Norge lover ni milliarder dollar, tilsvarende 85 milliarder kroner, i fortsatt støtte til Ukraina. Det er på nivå med årets rekordhøye bidrag.

De åtte nordiske og baltiske landene i den såkalte NB8-gruppen fordømte i en felles uttalelse Russlands fortsatte aggresjon og lovet fortsatt politisk, militær og økonomisk støtte. Sveriges statsminister Ulf Kristersson (M) deltok via videolink.

Norge vil bore i Arktis

Den norske energiministeren Terje Aasland sa til Reuters mandag at Norge går videre med planene om å bore i Arktis.

– Norge vil fortsette å utvikle olje- og gassressursene i Barentshavet, til tross for at EU støtter et moratorium mot utvinning av hydrokarboner i Arktis, sa Terje Aasland.

EU støtter for tiden et forbud mot nye boreoperasjoner i Arktis av miljøhensyn, men vurderer å revidere politikken som følge av bekymring for energisikkerheten.

Misnøye med EUs internettlov

Euractiv rapporterer om utbredt misnøye med EUs internettlov DMA. Da loven var ny, håpet bransjeovervåkere at den skulle begrense de amerikanske teknologigigantenes dominans i markedet.

Konkurranserettsjuristen Damian Geradin sa til Euractiv at selv om DMA har «oppnådd begrensede resultater», er selskaper som Apple og Google «vanskelige nøtter å knekke».

Israel nekter svenske EU-politikere innreise

Israel nekter de svenske venstrepartistene Jonas Sjöstedt og Hanna Gedin innreise i landet, rapporterer Jerusalem Post.

Avgjørelsen ble tatt etter anmodning fra utenriksminister Gideon Sa’ar, som anklager EU-parlamentarikerne for gjentatte uttalelser mot Israel, blant annet anklager om folkemord.

De to var på vei for å besøke de palestinske selvstyremyndighetene og skulle ha ankommet Israel i løpet av natten. Sjöstedt har tidligere anerkjent Israels rett til å eksistere og fordømt Hamas’ terrorangrep 7. oktober.

EU krever stans i bosettingsplaner

EU krever at Israel trekker tilbake anbudet på over 1 200 nye boliger i E1-området på Vestbredden.

Ifølge EU risikerer byggeprosjektet å dele Vestbredden, isolere Øst-Jerusalem og ødelegge utsiktene for en tostatsløsning. Anbudet kommer samtidig som Vestbredden opplever rekordhøye nivåer av vold fra israelske bosettere.

Unionen understreker at bosettingene strider mot folkeretten og ber den israelske regjeringen umiddelbart stanse all utbygging og stille de ansvarlige for volden til ansvar.

Russland trapper opp påvirkningsforsøk mot Frankrike

Russland trapper opp påvirkningsforsøkene mot Frankrike åtte måneder før presidentvalget i 2027, skriver TT/GP.

Flere toppolitikere, blant dem tidligere statsminister Gabriel Attal og EU-parlamentarikeren Raphaël Glucksmann, har blitt utsatt for svertekampanjer som franske myndigheter knytter til den russiske etterretningstjenesten GRU.

Eksperter mener kampanjene har som mål å splitte og polarisere det franske samfunnet før valget. Høyrepopulisten Marine Le Pen ligger godt an på meningsmålingene.

Lignende påvirkningskampanjer har økt i flere EU-land siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022.

Zelenskyj avviser ukrainsk ansvar for Nord Stream-sabotasjen

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj gjentar at den ukrainske staten ikke var involvert i sprengningen av gassledningene Nord Stream i 2022, skriver The Guardian.

Uttalelsen kommer etter at en ukrainsk mann ble arrestert i Kroatia, mistenkt for å ha deltatt i sabotasjen. Tyske påtalemyndigheter har pekt på den ukrainske staten som ansvarlig for operasjonen.

Zelenskyj sier at Ukraina bistår Tyskland i etterforskningen, og håper saken ikke vil skade forholdet mellom landene.

Zelenskyj avviser krav om valg i Ukraina

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj avviser krav om valg mens krigen pågår, og advarer om at et valg vil splitte landet, rapporterer Politico.

Uttalelsen kommer som svar på krav fra den tidligere forsvarsministeren Mychajlo Fedorov, som etter sin avgang i sommer har krevd at det holdes valg til tross for krigen.

Zelenskyj sier at han kan støtte valg dersom de allierte garanterer trygge og demokratiske rammer. Samtidig mener han det er umulig så lenge Russland nekter å gå med på en våpenhvile.

Valg har vært satt på pause i Ukraina siden unntakstilstanden ble innført etter Russlands fullskala invasjon i 2022. Etter ukrainsk lov er valg ikke tillatt under en pågående krig.

Russisk marine øker tilstedeværelsen i Østersjøen

Den russiske marinen har i løpet av sommeren økt tilstedeværelsen i Østersjøen, rapporterer Sveriges Radio.

To store krigsskip som vanligvis opererer i andre farvann, har gått inn i området. Ifølge det svenske forsvaret er det foreløpig for tidlig å avgjøre om forsterkningen er permanent eller midlertidig.

Russere tar ut store kontantbeløp

Russiske bankkunder har i sommer tatt ut kontantbeløp på mange milliarder, samtidig som selskaper fører stadig mer penger ut av landet, rapporterer Sveriges Radio.

Uttakene skyldes blant annet frykt for ukrainske droneangrep og bekymring for at staten skal overta verdier dersom økonomien forverres ytterligere.

Offisielt tones de økonomiske problemene ned. Nylig fikk sjeføkonomen i den statlige banken VEB sparken etter å ha snakket åpent om den reelle økonomiske situasjonen.

Kosovo i dyp forfatningskrise

Kosovo befinner seg i sin dypeste forfatningskrise siden krigen i 1999, rapporterer tyske Tagesschau.

Til tross for tre avstemninger på rad har parlamentet ikke klart å bli enige om en ny president. Statsminister Albin Kurti ønsker å løse saken før parlamentet konstitueres, for å unngå nyvalg.

Opposisjonen anklager ham for å bryte grunnloven ved ikke å konstituere parlamentet innen fristen.

Forhandlinger pågår mellom Kurtis parti Vetëvendosje og opposisjonspartiet LDK, men ingen løsning er i sikte.

Andre oppdateringer

De nedenforstående sakene (andre oppdateringer) er basert på omtale i danske medier, slik de er oppsummert av EU-kommisjonen i Danmark. Notisene er selvstendig bearbeidet og skrevet på norsk med bistand av av Chat Gpt. De som vil lese hele notisene klikk her 

EU sliter med lave gasslagre og pressede forsyninger

Børsen skriver at EUs gasslagre bare er 61 prosent fulle, noe som er betydelig lavere enn tidligere år. Dette skyldes at EU-landene har kjøpt en tredjedel mindre flytende naturgass enn i fjor, samtidig som gassmarkedet har blitt snudd på hodet.

Sjefanalytiker Arne Lohmann Rasmussen fra Global Risk Management forklarer at det i dag ikke er noe insentiv til å kjøpe gass til lager, fordi spotprisen er høyere enn den framtidige salgsprisen.

– Hvis du kjøper inn gass nå, er det en reell risiko for at prisen er lavere når du skal selge, sier han.

En «perfekt storm» med kald vinter, hetebølger, en blokkert Hormuzstredet og et norsk gassfelt ute av drift bidrar til de høye gassprisene.

Berlingske skriver at Europa sliter med å fylle gasslagrene før vinteren, fordi begrensede leveranser først og fremst går til Asia, som betaler mer. Dette kan føre til dyrere gass i Europa.

Analyseselskapet Montel forventer at det blir umulig for Europa å nå målet om 90 prosent fylte gasslagre. Krigen mellom USA, Israel og Iran har dessuten påvirket transporten gjennom Hormuzstredet.

EU-kommisjonen har tillatt at lagrene kan være 80 prosent fulle, for å unngå panikkjøp. En talsperson for EU-kommisjonen sier at det «ikke er noen umiddelbar bekymring for gassforsyningene i EU før den kommende vintersesongen».

EU innfører forbud mot import av russisk gass fra 2027.

Kilder: Børsen, side 13, søndag; Berlingske, side 7, mandag.

inanstilsynet avviser lemping av bankenes kapitalkrav

Børsen skriver at Finanstilsynets direktør Louise Mogensen avviser å lempe på kapitalkravene til bankene, selv om EU-kommisjonen har lagt fram et forslag som åpner for mindre regulering.

Europeiske banker har argumentert for lempinger for å styrke konkurranseevnen og finansiere investeringer i forsvar, grønn energi og ny teknologi.

Danmarks Nationalbank og Den europeiske sentralbanken har imidlertid advart mot å svekke bankenes motstandskraft.

– Vi må holde fast ved å beskytte borgere og statsfinanser dersom det går galt igjen. Bankene må kunne tåle kriser. Budskapet er derfor: Ja takk til forenkling, men nei takk til lemping av kapitalkravene, sier Louise Mogensen.

Kilde: Børsen.dk, fredag.

EU støtter rask retur av migranter fra Ceuta

Kristeligt Dagblad skriver at opptil 10 000 migranter fortsatt befinner seg i den spanske enklaven Ceuta, og at den spanske regjeringen vurderer å overføre noen av dem til fastlandet.

Dette skjer samtidig som EU-kommisjonen har uttalt at alle migranter, også enslige mindreårige, kan sendes tilbake til Marokko i henhold til EU-lovgivningen.

Markus Lammert, talsperson for EU-kommisjonen, sier:

– Prioriteten er at spanske og marokkanske myndigheter får situasjonen under kontroll og sikrer en rask retur av alle som oppholder seg ulovlig i Ceuta.

Den spanske regjeringens planer møter kritikk fra Partido Popular, som advarer mot å skape en farlig presedens.

Kilde: Kristeligt Dagblad, side 5, lørdag.

EU vil skjerpe straffereglene mot seksuelle overgrep mot barn

Ekstra Bladet skriver at Europaparlamentets presidentskap i løpet av sommeren ble enige om å oppdatere EUs strafferettslige regler om seksuelle overgrep mot barn.

Dersom retningslinjene blir vedtatt, får EU-landene tre år på seg til å tilpasse den nasjonale lovgivningen. Det vil innebære strengere straffer, mer effektiv straffeforfølgning og bedre støtte til ofrene.

Rådet for Den europeiske union opplyser at det skal bli straffbart å betale for tilgang til direktesendinger av overgrep, utvikle KI-systemer til produksjon av overgrepsmateriale og eie eller distribuere veiledninger om overgrep.

Endringene er blant annet begrunnet med økningen i deepfake- og KI-generert overgrepsmateriale.

Kilde: Ekstra Bladet, side 14, lørdag.

Russisk droneangrep utløser krav om et sterkere europeisk forsvar

Jyllands-Posten skriver at et rumensk F-16-fly skjøt ned en sjød drone nær en naturgassplattform i Svartehavet. Deretter anklaget Romanias president Russland for angrepet.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen kalte hendelsen hybridkrig og understreket behovet for et europeisk forsvarsbudsjett på 800 milliarder euro.

Sikkerhetspolitisk rådgiver Jacob Kaarsbo kritiserer bruken av begrepet «hybridkrig». Han mener det dreier seg om en «skyggekrig» mot Europa som krever konkrete tiltak, ikke bare ord.

Han foreslår økte sanksjoner eller mer våpenstøtte til Ukraina for å avskrekke Russland.

– Det nytter ikke at vi gjemmer oss bak dette hybridbegrepet, sier Kaarsbo.

Kilde: Jyllands-Posten, side 18, søndag.

EUs opprustning skaper debatt om militarisering og ansvar

I et debattinnlegg i Berlingske skriver Maria-Louise Clausen og Peter Albrecht at krigen i Ukraina har ført til et grunnleggende skifte i EUs forsvars- og sikkerhetspolitikk.

EU finansierer nå våpen til aktive konflikter og bygger samtidig opp sin egen forsvarsindustri.

Forfatterne anerkjenner behovet for opprustning, men etterlyser en bredere debatt om konsekvensene av militariseringen. Det gjelder blant annet EUs ansvar for hvordan våpnene blir brukt, påvirkningen på den europeiske sikkerhetsordenen og risikoen for at opprustningen blir mer destabiliserende enn fredsskapende.

Kilde: Berlingske, side 18, søndag.

Forslag om nødbrems skal gjøre Schengen mer robust

I en kommentar i Berlingske skriver Mikael Freitag Pedersen at Schengen-samarbeidet bør reformeres for å bli bedre tilpasset dagens virkelighet, der migrasjon kan brukes som et politisk våpen.

Han foreslår at EU bør få en reell nødbrems for Schengen. Med et to tredjedels flertall skal Rådet midlertidig kunne suspendere deler av samarbeidet ved ekstraordinære migrantstrømmer.

– Europa trenger mindre symbolpolitikk og mer handlekraft. Ikke mindre samarbeid, men bedre samarbeid, skriver Pedersen.

Målet er å forhindre nasjonale grensekontroller og styrke tilliten til EU-prosjektet ved å sikre kontroll over Europas yttergrenser.

Kilde: Berlingske.dk, fredag.

Europa vil redusere avhengigheten av globale betalingsnettverk

I en kommentar i Jyllands-Posten skriver Bjørn Eyde, partneransvarlig i Clearhaus by Unzer, at Europa investerer stort i digital suverenitet, men fortsatt er avhengig av globale betalingsnettverk.

Han peker på at rundt to tredjedeler av alle kortbetalinger i EU behandles gjennom internasjonale ordninger som Visa og Mastercard, ifølge Den europeiske sentralbanken.

Eyde understreker behovet for europeiske alternativer til den internasjonale betalingsinfrastrukturen for å styrke Europas handlefrihet. Han nevner blant annet Wero, som er utviklet av European Payments Initiative (EPI).

– Digital suverenitet er ikke et prosjekt man setter i gang når krisen rammer. Den må bygges inn i infrastrukturen lenge før, sier han.

Kilde: Jyllands-Posten, side 11, lørdag.

EUs lønnsdirektiv presser bedriftene til større lønnsgjennomsiktighet

Jyllands-Posten skriver at danske virksomheter oppretter mer detaljerte stillingskategorier som forberedelse til EUs lønnsdirektiv.

Direktivet krever lønnsstatistikk og kan utløse problemer dersom det finnes uforklarte lønnsforskjeller på over fem prosent mellom menn og kvinner i samme stilling.

Eksperter fra PwC og Equalis mener at de nye stillingsstrukturene kan gi større åpenhet om lønn, karriereveier og forfremmelser.

De advarer likevel mot at kategoriene må utformes på en meningsfull måte og ikke brukes til å skjule lønnsforskjeller.

Kilde: Jyllands-posten.dk, lørdag.

Utlendingspolitikken kritiseres for å bygge på politisk skapt frykt

I en kommentar på Altinget skriver Poul Madsen at dansk utlendingspolitikk i økende grad bygger på politisk skapte problemer, snarere enn reelle utfordringer.

Han framhever at asyltallene fortsatt er historisk lave, men at både Dansk Folkeparti og Socialdemokratiet fører en hard retorikk fordi den mobiliserer velgere.

Madsen kritiserer også regjeringens og Giorgia Melonis press på EU etter migrantankomstene til Ceuta. Han mener frykt brukes strategisk for å vise politisk handlekraft.

Kilde: Altinget.dk, lørdag.

Dansk utlendingspolitikk skjerpes overfor innvandrere med MENAPT-bakgrunn

Berlingske skriver at nye tall fra det danske Utlendings- og integreringsdepartementet viser at Spania er blant de tre største vestlige landene når det gjelder personer som er født i MENAPT-land, men som har innvandret til Danmark med spansk statsborgerskap.

Siden 2019 har 372 personer med spansk statsborgerskap, men født i MENAPT-land, innvandret til Danmark.

Dette skaper bekymring hos Dansk Folkeparti og Venstre, som kritiserer Spanias utlendingspolitikk, særlig etter migrasjonskrisen i Ceuta.

Utlendings- og integreringsminister Morten Bødskov sier:

– Det er bekymringsfullt at vi ser flere utlendinger fra Midtøsten og Nord-Afrika som kommer til Danmark gjennom et statsborgerskap fra et annet EU-land.

Weekendavisen skriver at den danske regjeringen planlegger å vurdere uføretrygden på nytt for rundt 5 000 innvandrere fra land utenfor EU og EØS, hovedsakelig fra MENAPT-land.

Initiativet skal øke sysselsettingen, men møter kritikk fra Institutt for menneskerettigheter og Advokatrådet. De mener forslaget kan være i strid med artikkel 14 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen, fordi det kan innebære usaklig forskjellsbehandling.

Advokatrådet sier:

– Forslaget innebærer slik det nå er utformet, trolig indirekte usaklig forskjellsbehandling i strid med artikkel 14 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen av personer med annen etnisk bakgrunn enn vestlig.

Det danske arbeidsdepartementet har tidligere påpekt at innvandrere fra konfliktområder kan ha fysiske og psykiske skader som påvirker arbeidsevnen.

Kommunene ventes å få administrative merutgifter på 43 millioner danske kroner.

Kilder: Berlingske, side 4–5, søndag; Weekendavisen.dk, mandag.

EU krever stans i israelsk bosettingsplan øst for Jerusalem

Ritzau skriver at EU ber Israel stanse et planlagt bosettingsprosjekt med 3 400 boliger øst for Jerusalem.

EUs utenrikstjeneste (EEAS) sier at prosjektet, som er kjent som E1-planen, vil dele Vestbredden, isolere Øst-Jerusalem og undergrave muligheten for en tostatsløsning.

EU fastholder at Israels bosettinger er ulovlige etter folkeretten. Prosjektet har også blitt fordømt av FN og flere europeiske land.

Kilder: B.T., søndag; Berlingske.dk, søndag; Kristeligt Dagblad.dk, søndag.

Notiser fra Europaportalen – oppdatert 21 juli 2026

EU støtter Den internasjonale straffedomstolen etter nye amerikanske sanksjoner

Etter at USA tirsdag igjen gikk til angrep på Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag, med nye sanksjoner mot høytstående jurister blant annet fordi domstolen etterforsker israelere for mistanke om krigsforbrytelser i Gaza, svarte EU onsdag med å gi sin støtte til domstolen, melder Politico.

I en felles uttalelse publisert på X skriver EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen og presidenten for Det europeiske råd, António Costa, at domstolen bidrar til å sikre rettferdighet for ofrene for noen av verdens verste forbrytelser. Dommerne og tjenestepersonene må kunne arbeide «uavhengig og uten ytre press».

ICC er en internasjonal domstol som straffeforfølger personer for blant annet folkemord, forbrytelser mot menneskehetenog krigsforbrytelser.

ICC anerkjennes av 122 land, deriblant samtlige EU-land, men ikke av blant andre Russland, Kina, USA og Israel. Også i 2025 gikk USA til angrep på domstolen med sanksjoner i februar, juni og august.

Stort russisk angrep mot Kyiv – sørgedag erklært

Massive russiske angrep mot hovedstaden Kyiv har drept minst 16 mennesker og skadet langt flere, melder TT/GP. Ifølge ordfører Vitalij Klitsjko skal det holdes en sørgedag fredag.

De russiske terrorangrepene med ballistiske missiler overrasket innbyggerne i Kyiv. Missilene slo ned bare tre minutter etter at flyalarmen gikk, noe som førte til at mange ikke rakk å komme seg i tilfluktsrom. Kyiv har den siste tiden vært utsatt for angrep nesten hver natt.

Unge jenter reddes ut av Ceuta

Spania har utarbeidet en plan for å overføre 500 av 2 168 enslige mindreårige fra eksklaven Ceuta til det spanske fastlandet. Det dreier seg om særlig utsatte barn, hovedsakelig jenter, og mange av dem lever på gaten.

De skal få omsorg, behandling og tilbud om fosterhjem, melder Deutsche Welle torsdag. Overføringen gjennomføres i samarbeid med barnevernorganisasjoner.

Dyr klimaregning tynger fransk økonomi

Tiltakene etter 52 dager med hetebølge og omfattende branner vil ifølge mindretallsregjeringen koste Frankrike minst mellom 10 og 15 milliarder euro, melder Politico.

Frankrike bryter allerede EUs regler på grunn av for høy statsgjeld og et for stort budsjettunderskudd. Landet må nå finne finansiering til de uventede utgiftene.

Et nytt budsjett ventes lagt fram til debatt i oktober i det splittede parlamentet, der regjeringen er avhengig av støtte fra skiftende allierte. Målet er at parlamentet skal vedta et nytt statsbudsjett i desember, noe det ikke lyktes med i 2024 og 2025.

I april skal det holdes presidentvalg, og det kan også bli aktuelt med nyvalg til parlamentet.

Hetebølger har kostet 14 000 mennesker livet i Tyskland

Sommerens hetebølger har kostet minst 14 000 mennesker livet i Tyskland. Tallet er høyere enn den tidligere dystre rekorden fra ekstremvarmen sommeren 2018, fastslår helsemyndigheten RKI, melder TT-AFP-SvD.

Yle: Derfor er italienerne de slankeste i Europa og finnene blant de mest overvektige

Folket i Europa med lavest andel overvektige spiser pasta, hvitt brød og bakverk hver dag. Paradokset handler mer om hvordan man spiser enn hva man spiser, sier en ernæringsekspert til Yle.

Bare litt over 38 prosent av italienerne var overvektige i 2025, viser tall fra EUs statistikkbyrå Eurostat. I Finland var den tilsvarende andelen nesten 62 prosent, mens den i Sverige var 54 prosent.

Stor pågang til utestengt russisk antikrigsparti

I løpet av de siste to ukene har 8 000 personer søkt om medlemskap i den russiske antikrigsbevegelsen Jabloko. Pågangen kommer samtidig som partiet er utestengt fra «valget» til det russiske parlamentet.

Antallet søkere er dobbelt så høyt som partiets nåværende medlemstall, melder Meduza.

Prognose: EUs nye handelsavtaler øker Sveriges BNP

En rapport fra Svenskt Näringsliv anslår at Sveriges årlige bruttonasjonalprodukt kan øke med 40 milliarder svenske kroner fra 2035 som følge av nye forretningsmuligheter knyttet til EUs seneste frihandelsavtaler, blant annet med Mercosur-landene i Sør-Amerika og India, melder TN.

For EU som helhet ventes de nye handelsavtalene å øke BNP med omkring 1 200 milliarder svenske kroner årlig.

Krav om nyvalg i Ukraina møter innenlandsk kritikk

Onsdagens utspill om nyvalg i Ukraina fra den avsatte forsvarsministeren Mykhajlo Fedorov møtte kritikk fra hele det nasjonale politiske spekteret, melder Politico.

I tillegg til at ukrainsk lov forbyr valg i krigstid, blir det påpekt at et valg kan spille Russland i hendene og gi landet store muligheter til å sabotere valgprosessen.

Et parlamentsmedlem fra det liberale opposisjonspartiet Holos fryktet at et nyvalg kunne bli katastrofalt splittende:

– Folk forstår at valg under krigen spiller fienden i hendene. Det vil bli en krig mellom alle og enhver.

Samme dag valgte 312 av 392 representanter, tilsvarende 80 prosent av det ukrainske parlamentet, den populære tidligere militære Yevhenii Khmara til ny forsvarsminister etter Fedorov.

Andre oppdateringer

De nedenforstående sakene (andre oppdateringer) er basert på omtale i danske medier, slik de er oppsummert av EU-kommisjonen i Danmark. Notisene er selvstendig bearbeidet og skrevet på norsk med bistand av av Chat Gpt. De som vil lese hele notisene klikk her 

Kinesiske elbilprodusenter rykker nærmere Europa

Jyllands-Posten skriver at Kina er blitt verdens største bileksportør, drevet av en enorm overkapasitet på hjemmemarkedet og en priskrig som presser inntjeningen. Kinesiske bilmerker som BYD, Chery og Geely eksporterer nå i rekordhøyt tempo. I andre kvartal utgjorde de 10,7 prosent av alle nye biler i 18 vesteuropeiske land.

EU har innført tilleggstoll på kinesiskproduserte elbiler, noe som gjør lokal produksjon mer attraktiv. Strategisk rådgiver René Tønder uttaler:

– Ellers kan de rett og slett ikke holde fabrikkene i gang.

Børsen skriver at den kinesiske elbilprodusenten GAC, verdens tredje største, er klar til å gå inn på det danske markedet. GAC følger en strategi om å produsere i Europa for Europa, med europeisk hovedkontor i Amsterdam og produksjon av den femdørs GAC Aion UT i Graz i Østerrike. Dette gjør det mulig å unngå EUs toll på kinesiske elbiler.

Aion UT, som konkurrerer med VW ID.3, ventes å komme til Danmark i september. GAC har inngått en importavtale med det norske Sulland-konsernet for Danmark og Norge.

Kilder: Jyllands-Posten, side 10–11, fredag; Børsen, side 6, fredag

EU-lempelser svekker bedriftenes ESG-arbeid

Børsen skriver at en ny analyse fra Djøfs ESG-panel viser at EUs tilbakerulling av kravene til bærekraftsrapportering har ført til at bedriftene nedprioriterer bærekraftsarbeidet og reduserer antallet ESG-ansatte.

Lene Serpa, leder av Djøfs ESG-panel, uttaler:

– Det er ingen tvil om at det store flertallet opplever at ESG- og bærekraftsarbeidet på en eller annen måte er blitt nedprioritert det siste året.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen varslet et oppgjør med byråkratiske byrder. Dette resulterte i omnibuspakken, som reduserte antallet bedrifter som omfattes av kravene. Enkelte bedrifter flytter imidlertid ressurser til mer operativt ESG-arbeid.

Kilder: Børsen.dk, torsdag

ECB gir eurosedlene nytt design

Berlingske skriver at Den europeiske sentralbanken (ECB) arbeider med den første fullstendige visuelle fornyelsen av eurosedlene, som er offisiell valuta i 21 EU-land.

Publikum kan stemme over designforslagene fram til 21. september. Vinneren offentliggjøres i desember 2026, og de nye sedlene ventes å komme i omløp fra 2029.

Doris Schneeberger fra ECB uttaler:

– Vi er i gang med den første fullstendige visuelle fornyelsen av eurosedlene, med nye temaer, nye motiver og ny utforming. Formålet er å bringe framtidens pengesedler enda nærmere europeerne.

De nye sedlene vil få temaer som europeisk kultur eller natur.

Kilder: Berlingske.dk, torsdag

Kina utpekes som en voksende trussel mot Europa

I en kommentar i Weekendavisen skriver Anna Libak at europeerne vegrer seg for å innse at Kina er en fiende, på samme måte som det tok lang tid å anerkjenne Russland som en trussel.

Artikkelen framhever at Kina finansierer propalestinske demonstrasjoner i Storbritannia og styrker en totalitær makt som arbeider for en ny verdensorden. Libak påpeker at Kina, Russland, Iran og Nord-Korea danner en tett allianse, der Kina støtter Russland i krigen mot Ukraina og Iran med etterretningssystemer og våpenkomponenter.

Hun advarer om at EUs store handelsunderskudd overfor Kina og avhengigheten av kinesiske komponenter til det grønne skiftet gjør Europa sårbart.

– Uten Kina hadde Russland for lengst tapt krigen i Ukraina, skriver Libak.

Kilder: Weekendavisen, side 11, fredag

Hetebølger utløser betydelig overdødelighet i Europa

Politiken skriver at Europa har opplevd kraftig overdødelighet under sommerens hetebølger, særlig i land som Belgia, Frankrike og Tyskland.

Ifølge tall fra Statens Serum Institut, som overvåker dødeligheten i 27 europeiske land gjennom EuroMOMO, døde omkring 16 000 flere mennesker enn normalt i løpet av én uke i juni.

Overlege Lasse Vestergaard uttaler:

– Dødeligheten er virkelig uvanlig i land som Belgia, Frankrike og Tyskland. De kan ikke forklare den på annen måte enn at mennesker har dødd av varmen.

Overdødeligheten i hele EU var på mer enn 30 000 personer i ukene 26, 27 og 28. Forskere forventer at hetebølger vil bli vanligere, og at antallet varmerelaterte dødsfall vil øke betydelig i framtiden.

Kilder: Politiken, side 1 og 4, fredag

PFAS funnet i all testet torskerogn

Ritzau skriver at Forbrugerrådet Tænk har funnet PFAS i alle de ni testede produktene med torskerogn og fiskerogn. Organisasjonen ber derfor om et totalforbud mot stoffene.

Fødevarestyrelsen har tidligere gjort lignende funn og har bedt EU-kommisjonen fastsette grenseverdier for PFAS i torskerogn. Slike grenseverdier finnes ikke i dag.

PFAS brytes svært langsomt ned og knyttes blant annet til hormonforstyrrelser og svekket immunforsvar. Tænk vurderer fortsatt at torskerogn kan inngå i et variert kosthold.

Kilder: Berlingske.dk, torsdag; Jyllands-Posten.dk, torsdag; Politiken, side 6, fredag

Ny gjødslingslov skaper bekymring for dansk landbruk

I en kommentar i Jyllands-Posten skriver Erik Poulsen, tidligere medlem av Europaparlamentet for Venstre, at Folketinget handler i blinde ved å vedta en ny gjødslingslov som skjerper kravene til landbrukets bruk av nitrogen.

Han uttrykker bekymring for lovens konsekvenser for dansk landbruk og matproduksjon, særlig fordi den trer i kraft ved årsskiftet uten å være ferdigbehandlet.

Poulsen kritiserer at loven går i motsatt retning av EUs matpolitikk og behovet for selvforsyning i en tid med krig i Europa.

– Som tidligere medlem av Europaparlamentet forstår jeg heller ikke at et flertall i det danske parlamentet ønsker å gå i stikk motsatt retning av EUs matpolitikk og behovet for suverenitet, uttaler han.

Kilder: Jyllands-Posten, side 18, fredag

Ny dansk EU-ambassadør skal styrke den økonomiske kompetansen

Jyllands-Posten skriver at privatøkonomisk ekspert Ann Lehmann Erichsen er utnevnt til dansk EU-ambassadør for finansiell kompetanse.

Sammen med ambassadører fra andre EU-land skal hun styrke innbyggernes forståelse av privatøkonomi og utvikle danske initiativer.

Bare 18 prosent av EU-borgerne oppnår en høy samlet vurdering av finansiell kunnskap og økonomisk atferd. I Danmark er andelen 27 prosent.

Erichsen vil særlig rette oppmerksomheten mot kvinner, unge, personer med lav utdanning og mennesker med lav inntekt. Hun vil også sette søkelys på risikoen ved dårlig økonomisk rådgivning i sosiale medier.

Kilder: Jyllands-Posten.dk, torsdag

Notiser fra Europaportalen – oppdatert 20 juli 2026

Rapport advarer: Klimaendringene overoppheter Europas hav

Europas hav blir overopphetet, og klimaendringene er årsaken, sa forskere onsdag. I en rapport advarer de om at marine hetebølger truer økosystemer og kystsamfunn. Ifølge forskerne er global oppvarming drivkraften bak årets høye havtemperaturer i Middelhavet og deler av Atlanterhavet.

– I juli var gjennomsnittstemperaturen i hele Middelhavet litt over 27 grader. Det var den høyeste julitemperaturen som noen gang er målt, sa klimaforsker Catherine Gregory til Politico.

– En bøye vest for Mallorca målte mer enn 33 grader i åpent farvann, la hun til.

Danmarks statsminister: «En stor fiende har begynt å vokse innenfra»

Under en debatt i Folketinget i forrige uke om migranthendelsen i Ceuta tok Danmarks sosialdemokratiske statsminister Mette Frederiksen opp spørsmålet om EUs fiender. Ved siden av Russland finnes det også en fiende innad i EU, påpekte statsministeren.

– Problemet er at en stor fiende har begynt å vokse innenfra. Det er utlendinger som har kommet til Europa, Hamas-tilhengere, mennesker som begår terror mot europeiske samfunn, mennesker som ikke anerkjenner våre grunnleggende europeiske verdier, og mennesker som sympatiserer med noen av de mørkeste kreftene i verden. Europa er derfor truet. Problemet er at vi er truet både utenfra og nå innenfra. Det skyldes ikke uenighet mellom den danske og den spanske regjeringen, men mennesker med islamsk bakgrunn som dessverre ikke ønsker det åpne og frie europeiske samfunnet, sa Mette Frederiksen.

Intern S-strid etter Frederiksens allianse med Meloni: «Uakseptabelt»

Den italienske sosialdemokraten Peppe Provenzano og den spanske sosialdemokraten Javi López har skrevet til lederen for Det europeiske sosialdemokratiske partiet, Stefan Löfven. De klager på Danmarks statsminister Mette Frederiksens samarbeid med Italias høyreorienterte statsminister Giorgia Meloni etter migranthendelsen i Ceuta, melder ANSA.

De to krever at Frederiksens handlemåte blir diskutert på neste partimøte. Brevskriverne mener det er uakseptabelt at et medlem av deres egen politiske familie valgte å alliere seg med Meloni mot den sosialdemokratisk ledede regjeringen i Spania mens landet sto overfor et ekstraordinært press.

«Vi sto samlet da Italia møtte et ekstraordinært migrasjonspress på Lampedusa, da enkelte medlemsland ble utsatt for at Belarus brukte migranter som pressmiddel, og da president Trump truet Grønland og europeisk suverenitet», la Provenzano og Javi López til.

Rasmus Stoklund, talsperson for de danske sosialdemokratene, avviser kritikken, melder Euractiv.

– Socialdemokratiet står fast ved sitt engasjement for en streng innvandringspolitikk, sa Stoklund.

Sverige har lavest inflasjon i EU

Den årlige inflasjonen i EU steg noe fra juni til juli og ble målt til 3,0 prosent, opplyste Eurostat onsdag. I Sverige falt inflasjonen merkbart og var i juli på 0,3 prosent – det laveste nivået i EU.

Iran-krigen dobler gassprisen for Europa

Europeiske husholdninger forbereder seg på enda en økning i energiutgiftene som følge av konflikten mellom USA og Iran når fyringssesongen begynner i oktober, melder Bloomberg.

Prisene på gass for vinterlevering er mer enn dobbelt så høye som året før, mens strømprisene i Tyskland, regionens største energimarked, har økt med 50 prosent. Prisene ligger fortsatt langt under toppnivåene fra 2022, blant annet takket være en rask utbygging av solenergi og andre fornybare energikilder de siste årene.

Nederland kritiserer USAs sanksjoner mot Den internasjonale straffedomstolen

Nederlands kristendemokratiske utenriksminister Tom Berendsen kritiserte Trump-administrasjonen tirsdag etter at USA innførte sanksjoner mot to høytstående tjenestepersoner ved Den internasjonale straffedomstolen. Bakgrunnen var etterforskning av påståtte israelske forbrytelser i Gaza, melder Politico.

«Nederland beklager de siste sanksjonene mot tjenestepersoner og ansatte ved Den internasjonale straffedomstolen», skrev Berendsen på X. «Internasjonale domstoler og tribunaler må kunne utføre sine mandater fritt.»

Ukrainas avsatte forsvarsminister krever valg – til tross for krigen

Ukrainas nylig avsatte forsvarsminister Mykhajlo Fedorov krever at landet holder valg til tross for den pågående krigen, melder SVT.

– Vi kan ikke la Putin bestemme når ukrainerne kan velge sin egen regjering, sier han.

Ukrainsk lov forbyr imidlertid valg under en pågående krig. Ifølge Reuters er Fedorovs oppfordring den første av sitt slag fra en fremtredende ukrainsk politiker siden Russland innledet sin fullskala invasjon i 2022.

– Zelenskyj har ingen sjanse til å vinne det neste valget, sier forsker Ryhor Nizhnikau ved Utrikespolitiska institutet i Finland, ifølge Yle.

Portugal forbyr heldekkende slør

Portugals president har godkjent en lov som forbyr tildekking av ansiktet på offentlig sted. Tiltaket anses som rettet mot muslimske kvinner som bruker heldekkende slør, melder TT/GP.

Andre oppdateringer

De nedenforstående sakene (andre oppdateringer) er basert på omtale i danske medier, slik de er oppsummert av EU-kommisjonen i Danmark. Notisene er selvstendig bearbeidet og skrevet på norsk med bistand av av Chat Gpt. De som vil lese hele notisene klikk her 

Kommisjonen kritiseres for færre konsekvensanalyser

Altinget skriver at EU-kommisjonen avviser at alle lovforslag krever konsekvensanalyser, men erkjenner at antallet analyser har gått ned, og vil bruke dem oftere fremover. Kommissær for forenkling Valdis Dombrovskis fremhever at arbeidsdokumenter kan gi et tilstrekkelig analysegrunnlag, mens lederen av Folketingets Europaudvalg, Malte Larsen, mener at svaret bagatelliserer problemet.

Bare 14 av de 64 forslagene som Folketinget ga regjeringen mandat til, var ledsaget av konsekvensanalyser. Utvalget vurderer nå å kreve en mer konkret redegjørelse fra Kommisjonen.

Kilde: Altinget.dk, torsdag

Spania vil hente mindreårige migranter fra Ceuta

Ritzau skriver at den spanske regjeringen arbeider med å hente 500 mindreårige migranter fra Ceuta til det spanske fastlandet. Meldingen kommer etter at EU-kommisjonen har slått fast at migrantene i Ceuta ifølge EU-lovgivningen skal returneres til Marokko.

Omkring 70 000 migranter ankom den spanske eksklaven fra Marokko 30. juli. De fleste er siden blitt sendt tilbake. Spansk lov pålegger staten å ta hånd om enslige migranter under 18 år.

Kilder: Ekstrabladet.dk, onsdag; Berlingske.dk, onsdag; Kristeligt-dagblad.dk, onsdag; B.T., onsdag

Klima: EUs klimaplan utfordres av svekket CO₂-opptak i skogene

Jyllands-Posten skriver at det reises alvorlig tvil om beregningene i EUs omfattende klimaplan, særlig når det gjelder skogenes betydning for opptaket av CO₂.

Forskning viser at kapasiteten til Europas skoger til å ta opp og lagre CO₂ vil være redusert med 39 prosent i 2030 sammenlignet med 2010. Dette skyldes først og fremst tørke, skogbranner og skadedyr som granbarkbillen.

– Den eksisterende klimaplanen holder ikke. Hvis vi skal nå målene, må vi gjøre noe annet, sier klimaprofessor Jørgen E. Olesen.

EU-kommisjonen reviderer forordningen for å endre målene, ettersom skogene ikke forventes å kunne levere det planlagte CO₂-opptaket.

Kilde: Jyllands-Posten, side 6–7, torsdag

Utenrikspolitikk: Økonomiske hensyn svekker EUs sanksjoner mot Russland

I en kommentar i Politiken skriver Søren Astrup at EUs 21. sanksjonspakke mot Russland viser hvordan økonomiske hensyn begrenser presset mot Moskva.

Etter press fra Hellas ble skipsfartsnæringen unntatt fra tiltakene. Selskaper som Dynagas kan dermed fortsette å frakte russisk flytende naturgass, LNG, til Europa.

Astrup fremhever samtidig at bare litt over halvparten av de 213 russiske bankene med forbindelser til utlandet nå omfattes av EUs sanksjoner.

Kilde: Politiken, side 6, torsdag

Dansk overimplementering av EU-regler øker byrdene for næringslivet

I en kommentar i Jyllands-Posten skriver Jonas Herby, administrerende direktør i IRES – Institut for Reguleringsstudier, at regjeringens mål om å redusere byrdene for næringslivet med 25 prosent innen 2035 er for snevert dersom det bare omfatter papirarbeid og ikke inkluderer alle kostnader for næringslivet, innbyggerne og offentlig sektor.

Han påpeker at nesten 60 prosent av regelverket i Danmark kommer fra EU, og at EU-tiltak i 2024 medførte nye årlige byrder på nesten ti milliarder danske kroner.

– Et mål for byrder som ikke omfatter EU-regulering, er som å slanke seg ved bare å telle kaloriene i frokosten, sier Herby.

I et debattinnlegg i Jyllands-Posten skriver Jacob Jensen, Morten Løkkegaard og Jesper Beinov at Danmark ofte overimplementerer EU-regler. Dette skaper unødvendige byrder for danske bedrifter.

Den nye emballasjeforordningen og direktivet om lønnsgjennomsiktighet er eksempler på områder der Danmark går lenger enn EUs krav, selv om EU har lagt inn fleksibilitet for mindre virksomheter.

EU-kommisjonen har innledet en høring om overimplementering. Regjeringen bør benytte denne anledningen til å stake ut en tydelig kurs mot minimumsimplementering, mener forfatterne.

– Danmark skal ikke gå foran med flere krav. Vi skal gå foran med bedre regulering. Og det haster, skriver de.

Kilder: Jyllands-Posten, side 11 og 18, torsdag

Regjeringen kritiseres for å prioritere sikkerhet fremfor frihetsrettigheter

I en kommentar i Berlingske skriver Amalie Lyhne at statsminister Mette Frederiksen og Socialdemokratiet prioriterer sikkerhet fremfor innbyggernes frihetsrettigheter.

Dette kommer til uttrykk i uttalelser om at det er nødvendig å inngå kompromisser om borgerlige frihetsidealer for å «passe på Danmark», og i forslag om økt overvåking og den omdiskuterte PET-loven.

Lyhne trekker også frem Peter Hummelgaards syn på krypterte tjenester og EUs chatkontroll, der kriminalitetsbekjempelse blir prioritert. Hun kritiserer dessuten regjeringens planer om å bruke fotlenke på personer som ikke er straffedømt, og spør om dette er det Danmark danskene kjenner og er glade i.

– Man er nødt til å inngå enkelte kompromisser om de borgerlige frihetsidealene man tidligere har dyrket, for å være sikker på at man kan passe på Danmark, sier Lyhne.

Kilde: Berlingske, side 16, torsdag

Gefion vil styrke dansk og europeisk AI-uavhengighet

Jyllands-Posten skriver at superdatamaskinen Gefion lanserer en ny strategi som skal gi danske bedrifter et alternativ til de amerikanske AI-gigantene.

Med nye brikker fra Nvidia og samarbeid med Corti og Trifork skal Gefion i større grad levere datakraft til den daglige driften av AI-løsninger. Løsningen skal sikre at data forblir i Danmark og behandles i samsvar med EUs regelverk, samtidig som avhengigheten av amerikanske leverandører reduseres.

Corti fremhever modeller basert på åpen kildekode som en mulighet til å styrke Europas posisjon i AI-kappløpet.

Kilde: Jyllands-posten.dk, onsdag

Notiser fra Europaportalen – oppdatert 18. juli 2026

Sverige har lavest inflasjon i EU

Den årlige inflasjonen steg noe i EU fra juni til juli og ble målt til 3,0 prosent, opplyste Eurostat onsdag. For Sveriges del falt inflasjonen merkbart og var i juli den laveste registrerte inflasjonen i EU, på 0,3 prosent.

Danmarks statsminister: «En stor fiende har begynt å vokse innenfra»

Under en parlamentsdebatt om migrasjonshendelsen i Ceuta i det danske Folketinget i forrige uke tok Danmarks sosialdemokratiske statsminister Mette Frederiksen opp spørsmålet om EUs fiender. Ved siden av Russland finnes det også en fiende innenfor EU, påpekte statsministeren.

– Problemet er at en stor fiende har begynt å vokse innenfra, og det er utlendinger som har kommet til Europa, det er Hamas-tilhengere, det er mennesker som begår terror mot europeiske samfunn, det er mennesker som ikke anerkjenner våre grunnleggende europeiske verdier, det er mennesker som sympatiserer med noen av de mørkeste kreftene i denne verden. Europa er altså truet. Problemet er at vi er truet både utenfra og nå innenfra, men det skyldes ikke uenighet mellom den danske og den spanske regjeringen, men mennesker med islamsk bakgrunn som dessverre ikke ønsker det åpne, frie europeiske samfunnet, sa Mette Frederiksen.

Nederland kritiserer USAs sanksjoner mot Den internasjonale straffedomstolen

Nederlands kristendemokratiske utenriksminister Tom Berendsen kritiserte Trump-administrasjonen tirsdag etter at USA innførte sanksjoner mot to høytstående tjenestepersoner ved Den internasjonale straffedomstolen på grunn av etterforskning av påståtte israelske forbrytelser i Gaza, melder Politico.

«Nederland misliker de siste sanksjonene mot tjenestepersoner og ansatte ved Den internasjonale straffedomstolen», skrev Berendsen på X. «Internasjonale domstoler og tribunaler må kunne utføre sine mandater fritt.»

Andre oppdateringer

De nedenforstående sakene (andre oppdateringer) er basert på omtale i danske medier, slik de er oppsummert av EU-kommisjonen i Danmark. Notisene er selvstendig bearbeidet og skrevet på norsk med bistand av av Chat Gpt. De som vil lese hele notisene klikk her 

Frederiksen møter europeisk kritikk for stram migrasjonslinje

Ekstra Bladet skriver at Mette Frederiksen møter kritikk fra fremtredende europeiske sosialdemokrater for sin håndtering av migrantsituasjonen i Ceuta og samarbeidet med Giorgia Meloni. Kritikerne mener at hun overtar høyresidens migrasjonsnarrativ. Socialdemokratiets Rasmus Stoklund fastholder en stram innvandringspolitikk og ønsker sterkere ytre EU-grenser samt utreisesentre utenfor Europa. Frederiksen har sammen med 21 europeiske ledere krevd umiddelbar handling fra EU og understreket at kontroll med Europas grenser er avgjørende for tilliten til migrasjonspolitikken.

Jyllands-Posten skriver at Mette Frederiksen får hard kritikk fra europeiske sosialister for sin reaksjon på migrantinntrengningen i Ceuta. Kritikken kommer blant andre fra Peppe Provenzano fra Italias Partito Democratico og Javi López, spansk visepresident i Europaparlamentet, som mener Frederiksen mangler solidaritet og har alliert seg med høyresiden. De viser til at de støttet Danmark under krisen om Grønland og kritiserer Frederiksens allianse med Italias Giorgia Meloni. Socialdemokratiets politiske talsperson Rasmus Stoklund fastholder partiets stramme innvandringspolitikk og ønsket om utreisesentre utenfor Europa. Han sier: «Det blir ikke endret fordi noen skriver et brev til oss.»

Kilder: Ekstrabladet.dk, tirsdag; B.T., tirsdag; Børsen.dk, tirsdag; Berlingske, s. 6, onsdag; Jyllands-Posten, s. 12–13, onsdag

EU-krav gjør at nesten alle plastflasker beholder korken

Ritzau skriver at 99,73 prosent av alle plastflasker som pantes nå har korken på, en økning på 9,73 prosentpoeng fra 2024. Denne forbedringen skyldes EUs engangsplastdirektiv, som trådte i kraft 3. juli 2024 og krever at korkene skal sitte fast på flaskene. Hanne Svenningsen fra Dansk Retursystem sier: «Vi vil naturligvis gjerne kunne fortelle den samme gode historien om korkene, og derfor ønsker vi at det kommer en EU-godkjenning av de resirkulerte korkene.» En EFSA-godkjenning er nødvendig for å kunne bruke korkene på nytt i ny matvareemballasje.

Kilder: Berlingske.dk, tirsdag; Jyllands-Posten, s. 2, onsdag

Tyskland tvinger Apple til å endre app-sporing

Berlingske skriver at tyske myndigheter tvinger Apple til å endre sporingen av brukernes mobilapper. Konkurransemyndigheten Bundeskartellamt har krevd at samtykkeboksen for datainnsamling skal være lik for både Apples egne apper og tredjepartsapper, fordi Apples nåværende system favoriserer selskapets egne tilbud. Direktør Andreas Mundt sier at Apples egne tilbud ikke må behandles bedre enn konkurrentenes. Apple har fire måneder på seg til å gjennomføre de pålagte endringene, som vil gjelde i nesten alle EU-land. Frankrike og Italia har allerede ilagt Apple bøter for selskapets ATT-system.

Kilder: Berlingske.dk, tirsdag

Én milliard fra EUs landbruksstøtte flyttes til grønne formål

Berlingske skriver at regjeringen og et flertall i Folketinget har besluttet å omfordele én milliard kroner fra EUs landbruksstøtte til grønne formål. Endringen er muliggjort av nye EU-regler som tillater landene å flytte landbruksstøtte mellom budsjettår. Minister for natur og dyrevelferd Christian Rabjerg Madsen (S) sier i en pressemelding: «En endring i EU-reglene har gitt oss mulighet til, med Folketingets støtte, å ta et skritt mot disse grønne målene tidligere enn forventet.» Pengene skal brukes til å ta arealer ut av drift av hensyn til natur, miljø og klima, og tiltaket ses i sammenheng med EUs kommende landbrukspolitikk fra 2028.

Kilder: Berlingske.dk, tirsdag

EUs lønnsdirektiv skjerper kravene til lønnsåpenhet

Jyllands-Posten skriver at EUs lønnsdirektiv, som skal redusere lønnsdiskriminering og lønnsforskjeller mellom kjønnene, møter kritikk for å være byrdefullt for små bedrifter. Thomas Østerkjerhuus, direktør for Morningtrain med 38 ansatte, avviser imidlertid bekymringene og mener direktivet er uproblematisk, ettersom bedriften hans allerede arbeider med lønnsåpenhet. Han sier: «Jeg synes ikke det er vanskelig.» Direktivet pålegger virksomheter å gi opplysninger om gjennomsnittslønn og stiller krav om rapportering for større virksomheter. Kostnadene for dansk næringsliv er anslått til én milliard kroner det første året.

Kilder: Jyllands-Posten, s. 8–9, onsdag

Lave gasslagre truer Europa med en dyr vinter

Børsen skriver at Europas gasslagre bare er 61 prosent fulle, betydelig lavere enn tidligere år, og at dette kan føre til en dyr vinter med høye gasspriser. Blokaden av Hormuzstredet og EUs stopp for russisk gass i 2027 bidrar til situasjonen. Sjefanalytiker Arne Lohmann Rasmussen sier: «Det er litt av den perfekte stormen for gass.» Gassprisene er mer enn doblet på et halvt år. Eksperter vurderer at dette kan holde inflasjonen i Europa oppe og potensielt føre til en renteøkning fra Den europeiske sentralbanken.

Kilder: Børsen, s. 10, onsdag

EU bør sette klarere grenser for ny teknologi

I en kronikk i Børsen skriver Thomas Brenøe at EU bør regulere bedre, ikke nødvendigvis mindre, ved å sette klare grenser for ny teknologi. Han argumenterer for at risikobasert regulering skaper usikkerhet og byrder for virksomheter, særlig mindre bedrifter, når konsekvensene er ukjente. Brenøe påpeker at politiske og verdimessige valg ofte overlates til embetsverket, noe som hemmer innovasjon. Han foreslår at EU i stedet bør fastsette klare minimumskrav og revidere reglene etter hvert som kunnskapen øker. «Når ingen vet hvordan kunstig intelligens vil endre arbeidsmarkedet, konkurransen eller bedriftenes produkter, blir en risikovurdering for usikker til å avgjøre hva en virksomhet kan og ikke kan gjøre», skriver Brenøe.

Kilder: Børsen, s. 25, onsdag

Notiser fra Europaportalen – oppdatert 18. juli 2026

Større ukrainsk angrep mot Moskva

Ukraina sendte 620 droner mot Moskva og områdene rundt tidlig tirsdag morgen, ifølge Moskvas ordfører. Det skal være et av Ukrainas største luftangrep mot regionen. Også det russisk-annekterte Krim meldte om strømbrudd etter angrep, rapporterer Reuters. Russiske styrker hevder at 180 av dronene ble skutt ned over Moskva-regionen.

Kina-sjokket 2.0: Om to år kan Europas bilindustri være borte – «Da er spillet over»

Jorge Guajardo var Mexicos ambassadør i Kina i seks avgjørende år. Nå advarer han om at Europas industrielle framtid står på spill, og at tiden for å handle raskt er i ferd med å renne ut. «Kina stiller i praksis Europa overfor to uakseptable valg», sier han i et eksklusivt intervju med TN.

DN: Marokko – EUs partner og fryktede rival

Marokko har politiske partier. Men pluralismen er i stor grad et skinn: De viktigste beslutningene tas av kong Mohammed VI og en liten krets av betrodde personer, rapporterer DN. De spanske enklavene er til stor politisk nytte for Marokko som pressmiddel i maktspillet mot EU. Marokko mottar EU-støtte og har en gunstig tollavtale med EU. Landet arbeider for å få det okkuperte Vest-Sahara anerkjent som marokkansk.

Russland advarer Storbritannia: Konsekvenser venter

Russland hevder at Storbritannia vil måtte betale en «pris» og møte «konsekvenser» etter medieopplysninger om at britiske droner skal ha blitt brukt av Ukraina i angrep på russisk territorium, rapporterer TT/GP.

Andre oppdateringer

De nedenforstående sakene (andre oppdateringer) er basert på omtale i danske medier, slik de er oppsummert av EU-kommisjonen i Danmark. Notisene er selvstendig bearbeidet og skrevet på norsk med bistand av av Chat Gpt. De som vil lese hele notisene klikk her 

Notiser fra Europaportalen – oppdatert 10. juli 2026

Sverige presser EU til å beholde kvotehandelssystemet

EU-minister Jessica Rosencrantz har sendt et brev til det irske EU-formannskapet med krav om at kvotehandelssystemet ETS forblir sterkt før Kommisjonens gjennomgang, som legges fram neste uke. Sverige vil beholde dagens tempo i utslippskuttene og inkludere avfallsforbrenning og flere fartøy i systemet, melder Politico. Ti store EU-land, blant dem Polen og Italia, ønsker i stedet å lempe på reglene.

Ukraina trapper opp angrepene mot oljeflåten

Ukrainske styrker har de siste dagene angrepet titalls russiske tankskip i Azovhavet nær det okkuperte Krim, melder BBC News torsdag. Ifølge Ukrainas dronekommando er rundt 25 fartøy truffet og satt i brann, flere av dem fra Russlands såkalte skyggeflåte. Angrepene har som mål å strupe drivstofftilførselen til halvøya, som allerede er rammet av drivstoffmangel.

EU-domstolen begrenser salg av dommer

Det kan være i strid med EUs personvernforordning GDPR å selge domstolsavgjørelser på nettet uten journalistisk bearbeiding, slo EU-domstolen fast onsdag, melder Sveriges Radio. Uttalelsen kommer etter en tvist om en 15 år gammel dom som en mann mener har gjort det vanskeligere for ham å få arbeid. Dommen kan påvirke hvordan nettsteder som samler inn og selger domstolsavgjørelser, får arbeide i EU.

Ukraina venter på flere Patriot-raketter

Ukraina vil få flere PAC-3-raketter til sine Patriot-systemer, men noen dato er ikke fastsatt, sa president Volodymyr Zelenskyj etter NATO-toppmøtet i Tyrkia, melder Kyiv Independent torsdag. Ukraina har tidligere søkt om tillatelse til å produsere egne Patriot-systemer. 7. juli skjøt Russland 23 ballistiske missiler mot Kyiv uten at noen av dem kunne stanses. Minst 26 mennesker ble drept.

EU foreslår sanksjoner mot menneskesmuglere

EU-kommisjonen og EUs utenrikssjef Kaja Kallas foreslo torsdag et nytt sanksjonssystem mot menneskesmugling, menneskehandel og grov organisert kriminalitet. Virkemidlene omfatter frysing av eiendeler og innreiseforbud for personer og selskaper som føres opp på listen. Forslaget skal nå behandles av Ministerrådet og krever enstemmighet.

Orbán-tilhengere protesterer mot avsettelse av presidenten

Tusenvis av tilhengere av Viktor Orbán protesterte torsdag i Budapest mot regjeringens planer om å avsette president Tamás Sulyok gjennom en grunnlovsendring, melder AP. Ungarns nye statsminister Péter Magyar, som beseiret Orbán i april, har allerede avsatt flere Orbán-lojale etatssjefer og frigjort 16,4 milliarder euro i EU-midler gjennom raske rettsstatsreformer. Avstemningen ventes neste uke.

VW-ansatte protesterer mot varslede oppsigelser

Fagforbundet IG Metall organiserte torsdag protester ved 18 Volkswagen-anlegg i Tyskland, melder The Guardian. Bakgrunnen er at selskapets styre har mottatt et omstruktureringsforslag som kan innebære opptil 100 000 oppsigelser og stenging av fire fabrikker. Bransjeorganisasjonen VDA har advart mot en sysselsettingskollaps i bilindustrien i hele Europa. Forhandlingene med fagforbundet ventes å pågå i flere måneder.

Italia utviser russiske diplomater etter mistanke om spionasje

Italia utviser to russiske militærattachéer som mistenkes for å ha ledet et spionnettverk, sa utenriksminister Antonio Tajani torsdag, melder Financial Times. To pensjonerte italienske etterretningsoffiserer ble nylig pågrepet, mistenkt for å ha overlevert gradert informasjon til Moskva. Den italienske etterretningstjenesten har tidligere advart om økte russiske hybridtrusler mot EU- og NATO-institusjoner.

Tysk helsereform passerer siste hinder

Tysklands forfatningsdomstol avslo torsdag søknader fra De grønne og Venstrepartiet om å stanse regjeringens helsereform, melder Tagesschau. Reformen, som ventes å bli vedtatt i Forbundsdagen fredag, skal redusere helseutgiftene gjennom høyere egenandeler og strengere regler for gratis medforsikring av ektefeller. Fagforbund og kommuner har kritisert forslaget for å svekke kvaliteten i helsetjenesten.

Andre oppdateringer 

De nedenforstående sakene (andre oppdateringer) er basert på omtale i danske medier, slik de er oppsummert av EU-kommisjonen i Danmark. Notisene er selvstendig bearbeidet og skrevet på norsk med bistand av av Chat Gpt. De som vil lese hele notisene klikk her 

EU-parlamentet begrenser omstridt chatkontroll

Ritzau skriver at EU-parlamentet torsdag stemte imot å gi teknologiselskaper adgang til å bruke en særskilt EU-ordning for å skanne etter overgrep mot barn på nettet. Visepresident i EU-parlamentet Christel Schaldemose (S) uttrykte skuffelse over utfallet og sa: «Jeg er lei meg for dette, for det etterlater et tomrom akkurat nå.»

Kritikere omtaler ordningen som «masseovervåking», fordi den potensielt gir for vidtrekkende muligheter til å gjennomsøke kommunikasjon på nettet. Et endringsforslag som begrenser ordningen betydelig, ble vedtatt. Det betyr at EU-landene nå må behandle teksten på nytt.

Kilder: B.T., torsdag; Berlingske.dk, torsdag; Kristeligt-dagblad.dk, torsdag

Spansk legalisering av migranter skaper EU-strid

Weekendavisen skriver at Spanias legaliseringsprosess for irregulære migranter, som har gitt oppholdstillatelse til nærmere 1,2 millioner utlendinger, skaper debatt både i Spania og i EU. Den spanske høyesteretten vurderer å bringe saken inn for EU-domstolen for å få avklart om ordningen er i strid med EUs migrasjonspolitikk.

Manfred Weber, leder for EPP-gruppen i EU-parlamentet, advarer om at migrantene kan bevege seg videre til andre EU-land gjennom Schengen-samarbeidet. Han uttaler: «Dette er en sak for hele EU.» Organisasjonen PICUM mener derimot at den spanske prosessen er i samsvar med EU-lovgivningen.

Kilder: Weekendavisen, s. 7, fredag

Danmark risikerer å miste lederposisjonen innen grønne drivstoff

I en kronikk i Børsen skriver Knud Erik Andersen at Danmark risikerer å miste lederposisjonen innen grønne drivstoff dersom staten ikke bidrar til å skape et hjemmemarked. Teknologien, selskapene og prosjektene er allerede klare, men etterspørselen mangler.

Han advarer mot bare å følge EUs minstekrav i VE3-direktivet, mens Tyskland og Belgia handler mer offensivt. Staten bør derfor styrke markedet gjennom regulering og offentlige innkjøp, blant annet i Forsvaret, slik at Danmark kan skape vekst, arbeidsplasser og større europeisk energiuavhengighet.

Kilder: Børsen, s. 21, fredag

Frykt for russisk provokasjon mot et europeisk NATO-land

I en kommentar i Weekendavisen skriver Anna Libak at bekymringen øker i vestlige hovedsteder for at Russland kan angripe et europeisk NATO-land som straff for støtten til Ukraina.

Amerikanske etterretningstjenester har advart Polen og de baltiske landene om en mulig forestående russisk provokasjon som kan omfatte missil- eller droneangrep eller utplassering av russiske soldater. Formålet skal være å vise europeerne at militær støtte til Ukraina har en pris, fordi Russland forventer at NATO ikke vil svare militært.

Det finnes likevel også argumenter mot en større russisk operasjon, blant annet at Europa ruster opp, og at Trumps reaksjon er uforutsigbar.

Kilder: Weekendavisen, s. 9, fredag

EU-regime skaper frykt for press på danske lønninger

Information skriver at 3F-leder Jakob Lykke ved Esbjerg Havn frykter at EUs 28. regime, en ny felleseuropeisk selskapsform, vil true arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår.

Lykke uttaler: «Jeg kan nesten ikke sette ord på hvor omfattende dette vil være. Det er den største trusselen mot arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår jeg noen gang har sett.»

Han mener at regimet vil gjøre det mulig for selskaper å operere etter hjemlandets regler i andre EU-land, noe som kan undergrave den danske fagbevegelsen. Som svar foreslår han en europeisk organisering av fagbevegelsen.

Kilder: Information, s. 18–19, fredag

Dansk eksport vokser til tross for amerikansk tollpress

Ritzau skriver at dansk eksport økte med 1,3 prosent i mai til 189,3 milliarder kroner og med 4,4 prosent over tre måneder, til tross for krig i Midtøsten og høyere tollsatser.

Eksporten til USA falt imidlertid med 1,2 milliarder kroner i mai og med rundt 10 prosent siden årsskiftet. Tore Stramer i Dansk Erhverv knytter nedgangen til Trumps proteksjonistiske linje overfor EU og Danmark.

Det er forsiktig optimisme om at EU og USA kan komme fram til en handelsavtale før fristen i begynnelsen av august.

Kilder: Børsen.dk, torsdag; Kristeligt-dagblad.dk, torsdag

EUs politisamarbeid gjenåpner debatten om rettsforbeholdet

Altinget skriver at de borgerlige partiene er uenige om en ny folkeavstemning om Danmarks rettsforbehold. Liberal Alliance avviser ideen, mens Venstre bare vil støtte en avstemning dersom det oppstår et presserende behov.

De Konservative er mer åpne, særlig dersom Danmarks tilgang til Europol blir svekket. EU-kommisjonens plan om et styrket politisamarbeid har aktualisert debatten, fordi Danmarks særavtale med Europol kan bli utilstrekkelig etter hvert som digitaliseringen øker og nye former for grenseoverskridende kriminalitet utvikler seg.

Kilder: Altinget.dk, fredag

Notiser fra Europaportalen – 9. juli 2026

EU-kommisjonen krever at Sverige retter opp mangler i flygeledertjenesten

EU-kommisjonen har sendt en ny supplerende formell åpningsskrivelse til Sverige fordi landet ikke har gjennomført EUs regler for flygeledertjenester i tide. Ifølge kommisjonen har Sverige fortsatt ikke innført flere obligatoriske funksjoner for flygeledertjenesten, blant annet et system for planlegging av avganger ved Stockholm Arlanda lufthavn.

To ytterligere mangler er også blitt oppdaget siden den forrige åpningsskrivelsen i juni 2024. Sverige har heller ikke innført sanksjoner for forsinkelsene. Sverige har nå to måneder på seg til å svare. Dersom kommisjonen ikke mottar et tilfredsstillende svar, kan den gå videre med saken, som til slutt kan ende i EU-domstolen og føre til bøter.

Russland stanser eksporten av diesel

Russland har innført forbud mot eksport av diesel etter at ukrainske droneangrep mot oljeraffinerier har utløst landets verste drivstoffkrise siden Sovjetunionens fall, melder Financial Times.

Forbudet gjelder fram til slutten av juli og skal ifølge visestatsminister Aleksandr Novak suppleres med import av drivstoff. Russlands reduserte eksport har bidratt til stigende dieselpriser på verdensmarkedet.

Frankrike styrker den nordiske Nato-styrken

Frankrike skal bidra med roterende jegersoldater til den flernasjonale Nato-styrken FLF Finland, som forsvarer Nordkalotten og Natos nordøstlige flanke mot Russland, melder Sveriges Radio.

Beskjeden ble gitt i en felles uttalelse fra Frankrike, Sverige og Finland under Nato-møtet i Ankara i Tyrkia. Styrken er en del av alliansens forsterkede tilstedeværelse i Norden etter at Sverige og Finland ble medlemmer av Nato.

Fransk domstol kan avgjøre Le Pen-saken før valget

Frankrikes høyeste domstol opplyste onsdag at den kan behandle anken fra den høyreekstreme politikeren Marine Le Pen senest i april 2027 – før det neste presidentvalget, melder Reuters.

Le Pen ble tidligere dømt for underslag av EU-midler og har ennå ikke levert inn anken. Tidsplanen kan bli endret avhengig av hvor mange anker som kommer inn.

EU-ombudsmannen gransker kommisjonens lobbymøter

EUs ombudsmann Teresa Anjinho har innledet en undersøkelse av kommisjonens såkalte «Reality Checks» – lukkede konsultasjoner med selskaper og lobbyister som inngår i EUs arbeid med forenkling og avregulering, melder EUobserver.

Undersøkelsen følger en klage fra organisasjonen Corporate Europe Observatory, som mener at møtene unntas fra de vanlige reglene om åpenhet, selv om de handler om politisk følsomme spørsmål.

Grønlendere avviser amerikansk maktkrav

Innbyggere på Grønland avviste onsdag USAs president Donald Trumps fornyede krav om amerikansk kontroll over øya, melder Reuters.

Grønlands statsminister Jens-Frederik Nielsen understreket at øya ikke er til salgs.

EU-domstolen avviser Apples anke

EU-domstolens underrett i Luxembourg avviste onsdag Apples anke mot å bli klassifisert som portvokter etter EUs forordning om digitale markeder, DMA, opplyser Tagesschau.

Dommen slår fast at kommisjonen hadde rett til å vurdere Apples App Store og operativsystemet iOS som én samlet plattformtjeneste. Klassifiseringen innebærer særlige plikter og risiko for bøter på opptil 20 prosent av selskapets globale årsomsetning ved gjentatte brudd.

Tyskland tester satellitter som kan forstyrre andre satellitter

Det tyske forsvarsdepartementet planlegger å skyte opp fire testsatellitter allerede i 2027. Satellittene skal kunne spionere på og forstyrre andre lands satellitter, melder Tagesschau.

Prosjektet, som har fått navnet Responsive Launch Demonstration, skal gi Tyskland en operativ kapasitet innen romforsvar innen 2029.

Andre oppdateringer

De nedenforstående sakene (andre oppdateringer) er basert på omtale i danske medier, slik de er oppsummert av EU-kommisjonen i Danmark. Notisene er selvstendig bearbeidet og skrevet på norsk med bistand av av Chat Gpt. De som vil lese hele notisene klikk her 

Nato-toppmøte styrker Europas forsvar til tross for Trump-uro

Berlingske skriver at Nato-toppmøtet i Ankara 8. juli 2026 bekreftet alliansens urokkelige støtte til det kollektive forsvaret etter artikkel 5. USA bekrefter på nytt sin støtte, men Donald Trumps uttalelser om Grønland skaper usikkerhet.

De europeiske allierte og Canada økte forsvarsinvesteringene med over 139 milliarder dollar i 2025 og forplikter seg til ytterligere 50 milliarder dollar i nye innkjøp. Dette styrker Europas forsvarsindustri og reduserer avhengigheten av USA.

Alliansen står samlet i støtten til Ukraina, der de europeiske allierte og Canada finansierer størstedelen av forsvarsstøtten. EUs beslutning om flerårig finansiering til Ukraina gjennom Ukraine Support Loan blir ønsket velkommen.

Alliansen vil fortsatt svare på strategisk konkurranse og hybride trusler, og gjentar at Iran aldri må få atomvåpen. Peter Suppli Benson uttaler: «Trump får ikke mye gratis her.»

I en leder i Kristeligt Dagblad skriver Karin Dahl Hansen at Nato-toppmøtet i Ankara gikk godt, selv om det var uro i forkant av møtet. USA er fortsatt med i Nato, og støtten til Ukraina fortsetter.

President Donald Trump kritiserte Danmark for ikke å gjøre nok for Grønland og Spania for utilstrekkelig støtte til alliansen. Trump uttrykte også skuffelse over Storbritannia, Frankrike og Italia i forbindelse med angrepene på Iran.

Europa er i ferd med å frigjøre seg strategisk fra USA og investerer massivt i forsvar og egen våpenproduksjon som følge av Trumps opptreden.

Børsen skriver at USAs president Donald Trump innledet årets Nato-toppmøte med skarpe uttalelser om at amerikanske soldater kunne forlate Europa, og at Grønland var et «stort problem».

Til tross for den stridslystne starten endte toppmøtet med en mer forsonlig tone fra Trump, som kalte møtet en «stor suksess». Nato-landene forplikter seg til å sende 70 milliarder euro til Ukraina, hvorav 60 milliarder euro fra EU til militærhjelp.

Trump tilbød dessuten Ukraina lisens til å produsere amerikanske Patriot-luftvernsystemer. Utenriksminister Lars Løkke Rasmussen bemerket at de kontroversielle temaene ikke ble gjentatt inne i møtelokalet.

I en analyse i Jyllands-Posten skriver Michael Bjerre at Donald Trumps opptreden på Nato-toppmøtet i Ankara har forsterket Europas mistillit til ham.

Han truet med å trekke amerikanske tropper ut av Europa, gjentok kravet om kontroll over Grønland og angrep Giorgia Meloni fordi Italia ikke støttet hans krig mot Iran.

Samtidig roste Trump Volodymyr Zelenskyj, antydet at Ukraina kan få produsere Patriot-missiler, og lovet amerikanske sikkerhetsgarantier etter en mulig fredsavtale.

Ritzau skriver at statsminister Mette Frederiksen har uttalt at Danmark vil forsvare Grønland militært etter en fornyet trussel fra USAs president Donald Trump om å «kontrollere» Grønland.

Frederiksen understreker at Kongeriket Danmarks territorielle integritet og suverenitet skal respekteres, og at Grønland ikke ønsker å være en del av USA.

EU-kommisjonen har uttrykt full solidaritet med Danmark og Grønland. EU-kommisjonens vise-talsperson Olof Gill uttaler:

«Territoriell integritet, nasjonal suverenitet og grensers ukrenkelighet er grunnleggende prinsipper i folkeretten. De er avgjørende ikke bare for Europa, men for land over hele verden. EU vil ikke slutte å forsvare dem.»

Kilder: Berlingske.dk, onsdag; Kristeligt Dagblad, side 9, torsdag; Børsen, side 6, torsdag; Jyllands-Posten, side 10–11, torsdag; Kristeligt-dagblad.dk, onsdag; Ekstrabladet.dk, onsdag

Apple taper DMA-sak i EU-retten

Ritzau skriver at Apple har tapt en sak i EU-retten, der teknologigiganten ønsket å bli unntatt fra kravene som såkalt portvokter etter EUs forordning om digitale markeder, DMA.

Retten avviste alle Apples søksmål og opprettholdt utpekingen av Apple som portvokter for App Store og iOS.

En talsperson for Apple uttalte at kravene i DMA truer med å undergrave flere tiår med beskyttelse av personvern og sikkerhet.

Apple har også fått avvist en sak om iMessage og har anket en bot på 500 millioner euro fra EU-kommisjonen for brudd på DMA.

Kilder: B.T., onsdag; Kristeligt-dagblad.dk, onsdag; Politiken, side 5, torsdag

ECB advarer banker mot KI-drevne dataangrep

Berlingske skriver at Den europeiske sentralbanken, ECB, og Det europeiske systemrisikorådet, ESRB, har advart europeiske banker mot risikoen for KI-drevne dataangrep.

Alle store banker i Europa må senest 31. oktober levere en omfattende handlingsplan for hvordan de skal forsvare seg mot slike angrep.

Claudia Buch, leder for ECBs tilsynsråd, uttaler at kunstig intelligens øker både hastigheten og omfanget av risikoene.

ESRB har hevet den systemiske cyberrisikoen til «alvorlig» og advarer om at avansert kunstig intelligens kan undergrave den finansielle stabiliteten i eurosonen.

Kilder: Berlingske, side 5, torsdag

Bødskov søker EU-støtte til utreisesentre utenfor EU

Ritzau skriver at utlendings- og integreringsminister Morten Bødskov reiser til Italia og Tyskland for å diskutere planene om utreisesentre utenfor EU.

Ministeren uttaler:

«Jeg håper at vi styrker samarbeidet, at vi får flere med om bord, og at vi sikrer at dette blir et bredt, felles EU-prosjekt.»

Et flertall i Europaparlamentet har stemt for en returordning som åpner for slike sentre.

Bødskov forventer at det inngås en avtale med et tredjeland innen utgangen av året, og at det første senteret etableres neste år.

Kilder: B.T., onsdag; Politiken.dk, onsdag; Kristeligt-dagblad.dk, onsdag

Løkke avviser Trumps trussel om handelskrig mot Spania

Ritzau skriver at utenriksminister Lars Løkke Rasmussen er skeptisk til Donald Trumps trussel om handelskrig mot Spania.

Løkke påpeker at Spania er en del av EU, som er en handelsunion som står samlet i saker som gjelder straffetoll fra USA.

Trump har tidligere kalt Spania en «forferdelig» partner og en «håpløs sak» fordi landet ikke vil bruke fem prosent av bruttonasjonalproduktet på forsvar og har begrenset det amerikanske militærets adgang til baser.

Løkke Rasmussen uttaler:

«Til tross for at det utenfra har kommet bemerkninger om handelskrig mot Spania, noe man ikke kan føre fordi landet er en del av EU, og fordi USA dessuten har et handelsoverskudd med Spania, vil det neppe være en god idé å slutte å handle med dem.»

Kilder: B.T., onsdag; Kristeligt-dagblad.dk, onsdag

Løkke vil ha forurenser betaler-prinsippet inn i Grønland-avtalen

Politiken skriver at utenriksminister Lars Løkke Rasmussen ønsker at prinsippet om at forurenseren skal betale, blir tatt inn i forhandlingene om en ny baseavtale med USA på Grønland.

Dette kommer etter tidligere omfattende forurensning fra amerikanske militærbaser, der Danmark til slutt måtte betale for oppryddingen.

Løkke understreker hvor viktig det er at Danmarks røde linjer, blant annet Grønlands suverenitet, blir respektert i avtalen.

Statsminister Mette Frederiksen erkjenner at det finnes en oppgave som må løses når det gjelder gamle etterlatenskaper.

Kilder: Politiken, side 5, torsdag

Bosse etterlyser investeringer i Europas framtid

I en analyse i Børsen skriver Stine Bosse, medlem av Europaparlamentet for Moderaterne, at Europa har et investeringsproblem snarere enn et innovasjonsproblem.

Hun påpeker at selv om Europa utvikler ny teknologi og har talentene, flytter investeringene ofte til USA når selskapene skal vokse.

Bosse framhever at Russlands aggresjon har gjort sikkerhetspolitikk til økonomisk politikk, og at den grønne omstillingen og kunstig intelligens krever massive investeringer.

Hun er glad for at EU har styrket det kommende European Competitiveness Fund til nærmere 2000 milliarder danske kroner for å investere i europeiske oppstartsbedrifter.

Bosse understreker behovet for å mobilisere private investeringer og uttaler:

«Dersom Europa vil være mer enn et museum med en ærerik fortid, må vi bli langt bedre til å investere i vår egen framtid.»

Kilder: Børsen, side 20, torsdag

Novo Holdings oppfordrer EU til å investere i bioteknologi

Jyllands-Posten skriver at Novo Holdings, eieren av Novo Nordisk, oppfordrer EU til å frigjøre milliarder til bioteknologisektoren for å hindre at USA «stikker av med Europas gullæg».

Europeiske investorer og pensjonskasser mangler risikovilje og kapital. Det fører til at arbeidsplasser, patenter og skatteinntekter forsvinner ut av kontinentet.

Novo Holdings og andre europeiske venturefond har sendt et åpent brev til EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen med ni forslag til løsninger.

Naveed Siddiqi, seniorpartner i Novo Holdings, uttaler:

«Vi investerer rett og slett ikke nok i denne sektoren, og USA og Kina tar en stadig større del av markedet.»

Forslagene omfatter å mobilisere offentlige og private midler, gi pensjonskasser økonomiske insentiver og fjerne hindringer for investeringer på tvers av landegrensene.

Kilder: Jyllands-Posten, side 4–5, torsdag

Kritikk av dansk overoppfyllelse av lønnsgjennomsiktighetsdirektivet

I en kommentar i Jyllands-Posten skriver Jonas Herby at regjeringen bør droppe overoppfyllelsen av EUs lønnsgjennomsiktighetsdirektiv.

Lovforslaget som gjennomfører direktivet, pålegger danske virksomheter unødvendige byrder, anslått til fire milliarder danske kroner over ti år.

Regjeringen utvider plikten til å redegjøre for lønnsforhold til virksomheter med mellom 50 og 99 ansatte, selv om direktivet bare krever dette for virksomheter med minst 100 ansatte.

Herby argumenterer for at forskning viser at lønnsgjennomsiktighet ikke fører til høyere lønn for kvinner, men først og fremst bremser lønnsveksten for menn.

Han påpeker at Sverige har satt gjennomføringen på pause for å reforhandle direktivet, og foreslår at Danmark bør gjøre det samme.

Kilder: Jyllands-Posten, side 11, torsdag

Gros foreslår en ny demokratisk økonomisk allianse

I en kommentar i Information skriver Daniel Gros at Europa ikke bør opptre som en stormakt, men i stedet lede en allianse av likesinnede demokratier.

Han foreslår en «pakt for åpne og motstandsdyktige økonomier», CORE, med land som Japan, Canada og Sør-Korea.

Gros kritiserer EUs nåværende tilnærming, der unionen framhever sin egen økonomiske styrke, og foreslår i stedet en «made with Europe»-tilnærming. Det innebærer at innsatsvarer og bidrag fra CORE-landene skal behandles på like vilkår.

Han framhever at EUs struktur kan romme en slik ordning, slik det er beskrevet i artikkel 217 i EU-traktaten.

«Det handler snarere om å tilby noe som vår verden av utvinningsbaserte supermakter har stort behov for: lederskap uten dominans», skriver Gros.

Kilder: Information, side 15, torsdag

Lyhne mener et sterkere EU er nødvendig for Europas forsvar

I en analyse i Berlingske skriver Amalie Lyhne at EU, til tross for sine mange problemer og mangler, er nødvendig i en kompleks verden.

Lyhne framhever at Europa trenger et sterkere EU for å kunne forsvare seg selv, særlig i lys av geopolitiske omveltninger og USAs endrede rolle i Nato.

Hun viser til den tidligere generalen David Petraeus, som understreker sammenhengen mellom innovasjon, økonomi og militær styrke, slik man ser det i krigen i Ukraina.

Lyhne argumenterer for at Ukraina bør bli medlem av EU så raskt som mulig, fordi landets militære styrker og krigsindustri er uunnværlige for Europa.

Hun viser til en Eurobarometer-undersøkelse der 89 prosent av de spurte mener at EU-landene bør stå mer samlet for å møte globale utfordringer.

Kilder: Berlingske, side 16, torsdag

Europaportalen – Onsdag 8. juli 2026:

Le Pen stiller som presidentkandidat tross dom

Marine Le Pen fra det ytre høyre-partiet Rassemblement National, Nasjonal Samling, stiller i Frankrikes presidentvalg neste år til tross for en stadfestet dom for underslag av EU-midler, rapporterer Financial Times. Beskjeden ble gitt tirsdag kveld. Le Pen anker dommen, noe som setter straffen på pause, men en rask behandling i høyeste instans utgjør en risiko for valgkampen hennes.

Ungarsk statlig kanal ber om unnskyldning

Ungarns public service-kanal M1 avbrøt nyhetssendingene sine tirsdag og ba i stedet om unnskyldning for å ha løyet under tidligere statsminister Viktor Orbáns styre, rapporterer Tagesschau. Statsminister Peter Magyar, hvis Tisza-parti vant valget, har lovet en uavhengig og upartisk nyhetsdekning. Sendingene ble gjenopptatt etter fire timer, men uten nyhetsprogrammer.

Analytiker: Putin kan trappe opp

USA skal ha advart Polen om et mulig russisk angrep som har som mål å tvinge Europa til å slippe støtten til Ukraina, rapporterer Sveriges Radio. Den russiske analytikeren Abbas Galljamov, tidligere taleskriver for Vladimir Putin, har tidligere advart om et lignende scenario. Ifølge ham kan Putin ønske å trappe opp snarere enn å trappe ned.

EU kan skjerpe CO₂-avgifter for skip

EU-kommisjonen planlegger å tette et smutthull som gjør det mulig for skip utenfor unionen å redusere utslippsavgiftene sine ved å gjøre mellomlandinger rett utenfor EUs grenser, rapporterer Financial Times. Forslaget innebærer at flere havner i blant annet Nord-Afrika og Midtøsten skal omfattes av systemet. Endringen ventes å inngå i en bredere gjennomgang av kvotehandelssystemet, som legges fram i juli.

NATO-land enige om Ukraina-støtte

NATO-landene ventes onsdag å vedta en felles erklæring med militær støtte til Ukraina verdt 140 milliarder euro, rapporterer DPA. Beslutningen tas på toppmøtet i Ankara, der spenningene mellom USAs president Donald Trump og de øvrige medlemslandene om forsvarsutgifter har preget møtet.

Trump gjentar krav om Grønland

USAs president Donald Trump gjentok tirsdag sitt krav om at danske Grønland skal kontrolleres av USA, og truet med å trekke amerikanske styrker tilbake fra Europa, rapporterer The Guardian. Danmarks statsminister Mette Frederiksen svarte at Grønland ikke er til salgs.

Ukraina inngår droneavtaler med NATO-land

Ukraina undertegnet tirsdag avtaler om dronesamarbeid med Estland, Danmark og Nederland i forbindelse med NATO-toppmøtet i Ankara, rapporterer Kyiv Independent. Avtalene omfatter felles produksjon og bredere forsvarssamarbeid.

Ukrainsk etterretningsoffiser erkjenner drap i Monaco-sak

En offiser i Ukrainas militære etterretningstjeneste har erkjent at han drepte en kvinne som mistenkes for å ha forsøkt å drepe en ukrainsk forretningsmann i Monaco, rapporterer Kyiv Independent. Kvinnen, Anastasia Berezovska, ble funnet død etter å ha vendt tilbake til Ukraina. Både offiseren og en tidligere politimann er varetektsfengslet, mistenkt for drap.

Tsjekkia snur om Ukraina-støtte

Tsjekkias regjering melder at landet skal bidra med penger til det amerikanskledede Purl-programmet for våpenkjøp til Ukraina, etter tidligere å ha motsatt seg slik støtte, rapporterer EUobserver. Utenriksminister Petr Macinka bekreftet omslaget foran NATO-toppmøtet i Ankara. Det er ennå uklart hvor mye penger som skal omdirigeres til programmet.

Andre oppdateringer

De nedenforstående sakene (andre oppdateringer) er basert på omtale i danske medier, slik de er oppsummert av EU-kommisjonen i Danmark. Notisene er selvstendig bearbeidet og skrevet på norsk av Chat Gpt. De som vil lese hele notisene klikk her 

Europa styrker forsvaret og ruster opp industrien

Ritzau skriver at EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, har uttalt at EUs medlemsland dobler sine forsvarsutgifter og blåser nytt liv i forsvarsindustrien. Dette skjer foran et NATO-toppmøte i Ankara, der von der Leyen skal møte USAs president Donald Trump. NATOs generalsekretær, Mark Rutte, har også bekreftet at europeiske NATO-land og Canada nå samlet bruker fire prosent av BNP på forsvar. Rutte uttalte: «Etter år med underinvestering er Europa og Canada på vei til å likestille investeringene i forsvar med USA.»

Ritzau skriver at NATO-landene øker forsvarsbudsjettene betydelig, og at europeiske land og Canada har økt utgiftene med 20 prosent, tilsvarende 139 milliarder dollar ekstra. NATOs generalsekretær Mark Rutte understreker behovet for en «transatlantisk industriell revolusjon» i forsvarsindustrien for å omsette disse pengene i konkrete innkjøp. Han nevner at EU tidligere måtte gi opp å levere én million artillerigranater til Ukraina på ett år på grunn av manglende produksjonskapasitet. Rutte uttaler: «Vi har ikke tid til å vente. Vi trenger forsvarskapasiteter nå.»

Kilder: B.T., tirsdag; Kristeligt-dagblad.dk, tirsdag

EU oppdaterer flypassasjerers rettigheter og utsetter nytt reisesystem

Ritzau skriver at Europaparlamentet har vedtatt en oppdatering av flypassasjerers rettigheter, som skal sikre mer oversiktlige priser og enklere tilgang til kompensasjon. Nestleder i Europaparlamentet Christel Schaldemose (S) uttaler at avtalen er «en god og viktig avtale for europeiske flypassasjerer». Framover skal håndbagasje inkluderes i billettprisen, og det skal være gratis å rette stavefeil i navnet. Retten til kompensasjon ved lange forsinkelser opprettholdes, og flyselskapene skal innen fire dager sende instruksjoner om kompensasjon. Passasjerene har ni måneder på seg til å sende inn krav, og selskapene skal svare innen 30 dager.

Berlingske skriver at EU utsetter innføringen av det nye nettbaserte reisesystemet Etias til 2027 på grunn av sommerens reisekaos på europeiske flyplasser. Systemet, som er en europeisk parallell til det amerikanske ESTA-systemet, vil kreve at visumfrie reisende registrerer seg på forhånd for 20 euro. EU-byrået eu-LISA erkjenner at de store reiseproblemene hindrer en tidligere innføring. Det eksisterende passystemet EES, som trådte i kraft i april 2026, har også skapt forsinkelser, fordi det ikke kan håndtere det store reisepresset. EU-kommisjonen har hittil avvist å sette EES-systemet på pause. Flyselskapene oppfordrer passasjerene til å møte opp i god tid.

Kilder: B.T., tirsdag; Kristeligt-dagblad.dk, tirsdag; Politiken.dk, tirsdag; Ekstrabladet.dk, tirsdag; Berlingske, s. 2, onsdag; Børsen, s. 11, onsdag

Trump gjenåpner konflikt om Grønland og presser Danmark

Politiken skriver at Donald Trump gjentok sitt ønske om å overta Grønland under et NATO-toppmøte i Ankara. Han mente saken hadde skadet hans forhold til NATO. Han truet med å trekke amerikanske soldater ut av Europa dersom Grønland ikke kom under amerikansk kontroll. Statsminister Mette Frederiksen avviste Trumps uttalelser og understreket at Grønland ikke er til salgs, og at Danmarks suverenitet ikke kan krenkes. Hun uttalte: «Vi står fullstendig på deres side når det gjelder folkeretten og dermed det grønlandske folkets rett til selvbestemmelse.» Konflikten har skapt et anstrengt forhold mellom Danmark og USA, noe som blant annet førte til at Danmark ikke ble invitert til et forsvarsmøte i Norge.

Kilder: Politiken, s. 6, onsdag

Kritikk av dansk dronehåndtering ved EU-toppmøte

I en kommentar i Børsen skriver Peter Ernstved Rasmussen, sjefredaktør i forsvarsmediet Olfi, at han kritiserer regjeringens håndtering av «dronegate», der statsminister Mette Frederiksen beskyldes for å ha ført «hybridkrig mot oss selv» ved å skremme befolkningen. Rasmussen viser til at NATO ble alarmert og sendte antidronesystemer til København for å beskytte et EU-toppmøte. Han avviser kritikk fra Marchen Neel Gjertsen og fastholder at det er viktig å forholde seg kritisk til makten. Rasmussen uttaler: «Hvis noen skal skamme seg, er det da Mette Frederiksen.»

Kilder: Børsen.dk, tirsdag

Ukrainas EU-vei kobles tettere til Europas sikkerhet

I en kronikk i Information skriver Matteo Mecacci at Ukrainas EU-integrasjon ikke lenger kan skilles fra Europas sikkerhet. Under krigen er Ukraina blitt en militær bidragsyter med sterk erfaring, droneinnovasjon og forsvarsindustri, mens Europa fortsatt søker større strategisk selvstendighet. Mecacci argumenterer for gradvis adgang til EU-institusjoner og det indre marked, samt troverdige sikkerhetsgarantier, fordi en varig fred krever økonomisk, politisk og sikkerhetsmessig forankring av Ukraina i Europa.

Kilder: Information, s. 16–17, onsdag

EUs avskogingslov kan presse små kaffeprodusenter

I en analyse i Børsen skriver Rasmus Ditlev, medstifter av ØNSK Kaffe, at en ny EU-lov, EUDR, fra desember skal stoppe avskoging knyttet til kaffeproduksjon. Loven forplikter virksomheter som selger kaffe på det europeiske markedet til å dokumentere verdikjeden sin, men den kan paradoksalt nok stenge små kaffeprodusenter ute fra markedet, fordi de ofte mangler ressurser til å oppfylle kravene. Ditlev mener at det reelle ansvaret ligger i virksomhetenes valg av ansvarlig dyrket kaffe, fordi en lov alene ikke kan løse alle problemer. Han uttaler: «Det reelle ansvaret, mener jeg, ligger i de valgene ingen forordning krever.»

Kilder: Børsen, s. 20, onsdag

Reisekort-data hos AWS skaper bekymring for personvernet

Berlingske skriver at Rejsekort lagrer danskenes personopplysninger hos den amerikanske giganten Amazon Web Services (AWS). Ifølge Rejsekorts egen risikovurdering innebærer dette en risiko for at sensitive data utilsiktet kan havne i feil hender. Amerikansk lovgivning, Cloud Act, gir amerikanske myndigheter tilgang til data som kontrolleres av amerikanske selskaper, selv om dataene befinner seg i EU. Dette kan potensielt gi FBI eller CIA tilgang til danskenes lokasjonsopplysninger. Rejsekorts kundedirektør, Jens Willars, erkjenner risikoen, men peker på tiltak som ende-til-ende-kryptering og lagring på europeiske servere. EU-kommisjonen har investert i europeiske skyløsninger for å redusere denne avhengigheten.

Kilder: Berlingske, s. 4–5, onsdag

Nyheter fra Europaportalen tirsdag 7. Juli 2026

Stubb: NATO støtter Ukrainas angrep mot Russland

NATO-landene støtter Ukrainas utvidede drone- og rakettangrep mot mål inne i Russland, sa Finlands president Alexander Stubb til Financial Times i forkant av ukens NATO-toppmøte i Ankara. Stubb mente at Ukraina nå er i sin beste situasjon siden krigen startet i 2022, og at angrepene også har påvirket USAs syn på krigen.

USAs president ser Ukraina-løsning nærme seg

En løsning på Ukraina-krigen begynner å nærme seg, sa USAs president Donald Trump mandag etter helgens samtaler med Russlands Vladimir Putin og Ukrainas Volodymyr Zelenskyj, melder Reuters. Trump tar opp spørsmålet under ukens NATO-toppmøte i Ankara.

Nye russiske angrep mot Kyiv

Russland angrep Kyiv natt til mandag med kryssermissiler, ballistiske raketter og droner. Minst 25 personer ble drept, melder Kyiv Independent. Det var det andre store angrepet mot hovedstaden på fire dager. Ukraina slo samtidig til mot russiske oljeraffinerier langt inne på russisk territorium.

EU utsetter nytt innreisesystem

EU utsetter lanseringen av reisetillatelsessystemet ETIAS til neste år, etter at det allerede innførte inn- og utreisesystemet EES har ført til lange køer ved flyplasser og grenseoverganger, melder Financial Times. Rundt 1,4 milliarder visumfrie reisende blir berørt av det nye systemet. EU-Lisa, myndigheten bak ETIAS, ventes å legge fram en ny tidsplan i september.

Stor global innsats mot menneskehandel

Over 1 000 personer ble pågrepet i 59 land i en Interpol-samordnet aksjon mot menneskehandel, melder BBC. EUs politibyrå Europol og grensebyrået Frontex deltok i operasjonen, som identifiserte drøyt 2 000 ofre. Belgiske myndigheter pågrep samtidig 17 personer etter å ha oppløst et nettverk som tvang ofre til prostitusjon i Belgia og Frankrike.

Tyskland låner rekordsummer til opprustning

Tyskland planlegger å låne mer enn 800 milliarder euro fram til 2030 for å finansiere kraftig økte forsvarsutgifter, melder Financial Times. Neste år vil regjeringen til forbundskansler Friedrich Merz låne over 200 milliarder euro. Tyskland ventes å nå NATOs mål om 3,5 prosent av BNP til forsvar allerede i 2029, seks år tidligere enn planlagt.

Europaparlamentet debatterer dødelig mishandling i København

Den dødelige mishandlingen av en svensk mann i en fotball-fansone i København ble tatt opp i Europaparlamentet mandag kveld, på initiativ fra Sverigedemokraterna, melder TT/GP. Charlie Weimers (SD) og Tomas Tobé (M) koblet hendelsen til innvandringsdebatten, mens Abir Al-Sahlani (C) kritiserte SD for å politisere tragedien.

Belgia forbereder anerkjennelse av Palestina

Belgias utenriksminister Maxime Prévot har bedt sitt kabinett forberede beslutningen om formelt å anerkjenne Palestina, melder VRT. Partiet CD&V krever rask anerkjennelse etter at Hamas har oppløst sitt styrende organ i Gaza – ett av vilkårene i fjorårets regjeringsavtale om anerkjennelse.

Andre oppdateringer

De nedenforstående sakene (andre oppdateringer) er basert på omtale i danske medier, slik de er oppsummert av EU-kommisjonen i Danmark. Notisene er selvstendig bearbeidet og skrevet på norsk av Chat Gpt. De som vil lese hele notisene klikk her 

Danmark avslutter EUs gjenreisningsplan som første land

Børsen skriver at Danmark som første land har fullført sin plan for EUs gjenreisningsplan, kjent som RRF, en omfattende pakke på 750 milliarder euro som ble vedtatt i juli 2020 for å støtte europeiske økonomier etter koronapandemien. Kommisjonen har godkjent Danmarks femte og siste betalingsanmodning på 359 millioner euro, noe som bringer det samlede beløpet opp i 1,63 milliarder euro.

Planen har vært rettet mot grønn og digital omstilling, helsevesenets motstandskraft og investeringer i mennesker. Per Haugaard, leder for Europakommisjonens kontor i København, sier: «Det er mer enn en administrativ milepæl. Det er et tegn på at finansiering til gjenreisning kan skape reell forandring når man, som i Danmarks tilfelle, handler raskt, setter prioriteringer og følger opp.»

Kilder: Børsen, s. 20, tirsdag

Europa må ta større ansvar for NATO og forsvar

I en kommentar i Politiken skriver Timothy Garton Ash at Europa ikke lenger kan basere sin sikkerhet på USA, og at NATO må europeiseres. EU og NATO, som begge har hovedkvarter i Brussel, har historisk sett snakket forbløffende lite sammen, men Europas styrke kommer fra disse to beina. Han sier at «det er avgjørende viktig å fortsette den militære og økonomiske støtten til Ukraina, som nå flytter krigen langt inn i Russland».

Gjenoppbyggingen av Europas militære kjerne er viktig og haster. EU må spille en avgjørende rolle i å øke og koordinere finansieringen av europeisk opprustning. Det er avgjørende at Europa viser en jernvilje til å forsvare seg selv for å avskrekke Putin effektivt.

I en kronikk i Berlingske skriver Jacob Axel Nielsen, Hans Andersen og Lars Bangert Struwe at NATO står overfor sin største forandring siden den kalde krigen, og at Europa må ta et større ansvar for egen sikkerhet. De kaller denne nye arbeidsdelingen «NATO 5.0», der Europa og Canada i stor grad må bære den konvensjonelle avskrekkingen av Russland.

Det krever en sterkere forsvarsindustri og tettere samarbeid mellom NATO og EU. Forfatterne understreker at sikkerhet er forutsetningen for velferdssamfunnet, og at Danmark må fastholde økte investeringer i forsvaret. De fremhever at en sterk europeisk forsvarsindustri er sikkerhetspolitikk, og at robusthet skapes lokalt.

De advarer mot å vende USA ryggen og understreker at den transatlantiske alliansen må fornyes, ikke erstattes. De konkluderer med at NATO 5.0 handler om å gjøre Europa sterkt nok til at USA fortsatt vil finne det verdifullt å stå skulder ved skulder med sine europeiske allierte.

Kilder: Politiken, s. 6, tirsdag; Berlingske, s. 18, tirsdag

ECB kritiseres for rentekurs til tross for fallende inflasjon

I en kommentar i Børsen skriver Brian Kudsk at Den europeiske sentralbankens renteheving i juni kan vise seg å være overflødig, ettersom inflasjonen er på vei ned. Han peker på at den stigende oljeprisen, utløst av krigen i Iran, er den viktigste årsaken til inflasjonsutviklingen.

Kudsk kritiserer ECB for å holde fast ved en strammere kurs til tross for avtakende inflasjonspress, og advarer mot at rentehevingene kan skade Europas vekst. Han sier: «Med 2,4 prosent er den nåværende kjerneinflasjonen naturligvis for høy, men ikke på et kritisk nivå, og når forklaringen nå så åpenbart er utviklingen i oljeprisen, ville litt mer Fingerspitzgefühl fra Frankfurt vært velkomment.»

Kilder: Børsen, s. 20, tirsdag

Datasentre presses mellom dansk strømnett og EUs digitale planer

Jyllands-Posten skriver at et politisk flertall vil plassere nye datasentre bakerst i køen til det pressede danske strømnettet, samtidig som EU vil tredoble datasenterkapasiteten.

Europakommisjonen foreslår akselerasjonssoner med raskere godkjenninger og tilgang til infrastruktur for å styrke digital suverenitet, kunstig intelligens og sikkerhet. Den danske prioriteringen kan bringe regjeringen på kollisjonskurs med Kommisjonens planer og gjøre det vanskelig å utvikle europeiske skyleverandører i Danmark.

Kilder: Jyllands-posten.dk, mandag

CEPOS kritiserer dyrt dansk klimamål for 2035

I en kommentar i Berlingske skriver Otto Brøns-Petersen fra CEPOS at regjeringens nye klimamål på minst 85 prosent i 2035 er dyrt og ineffektivt, fordi det mangler finansiering og bygger på forutsetninger som begrenser verktøykassen til CCS.

Han kritiserer økonomers innvendinger mot CEPOS’ analyse og peker på at det er en høy grad av lekkasje, der danske CO₂-reduksjoner motsvares av økte utslipp i andre EU-land, særlig etter Europakommisjonens reformforslag. Brøns-Petersen sier at det er «kanskje en smule optimistisk» å trekke et dyrt klimamål opp av hatten og håpe at omverdenen vil følge etter.

Kilder: Berlingske, s. 17, tirsdag

EU godkjenner Genmabs kreftmiddel Tepkinly

Børsen skriver at Europakommisjonen har godkjent Genmabs kreftmiddel Tepkinly til behandling av pasienter med follikulært lymfom i kombinasjon med Lenalidomide og Rituximab (R2). Denne markedsføringstillatelsen gjelder som andrelinjebehandling og bygger på en fase 3-studie som reduserte risikoen for sykdomsforverring eller død med 79 prosent.

Genmabs utviklingsdirektør Judith Klimovsky sier: «Europakommisjonens markedsføringstillatelse til Tepkinly med R2 representerer et avgjørende øyeblikk for personer som lever med follikulært lymfom, ved å tilby en behandlingsmulighet ved første tilbakefall, der effektiv innsats er avgjørende.»

Kilder: Børsen.dk, mandag

Nyheter fra Europaportalen mandag 6. Juli 2026

USA og Ukraina møtes ved NATO-toppmøtet

Donald Trump skal møte Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i Tyrkia denne uken i et fornyet forsøk på å få slutt på krigen i Ukraina, opplyser en amerikansk tjenestemann ifølge Reuters. Trump snakket søndag i 90 minutter med Russlands president Vladimir Putin.

Ukrainske angrep mot russisk energiindustri øker

Ukraina angriper russisk energiinfrastruktur i rekordtempo og har forårsaket landets verste drivstoffkrise på flere tiår, skriver Financial Times. Russiske raffinerier er truffet minst 194 ganger i år, en ellevedobling sammenlignet med samme periode i fjor. Mer enn halvparten av Russlands regioner har innført drivstoffrasjonering.

Russisk angrep dreper sivile i Kyiv – ny storoffensiv kan komme

Russland skjøt natt til mandag en bølge av raketter og droner mot Kyiv, noe som drepte minst åtte personer og såret 34, ifølge Kyiv Independent. En boligblokk i bydelen Podilskyj ble delvis ødelagt. President Volodymyr Zelenskyj sier at Russland forbereder et nytt storstilt angrep før NATO-toppmøtet i Tyrkia.

Ukrainsk angrep slår ut strømmen i Sevastopol

Den russiskokkuperte byen Sevastopol på Krim var uten strøm mandag etter et ukrainsk angrep mot energiinfrastruktur, melder Guardian. Én person ble drept i et separat angrep mot det nordlige Krim. Samtidig fortsetter kampene om østlige Kostiantynivka, som Russland hevder å ha erobret, men som Ukraina sier fortsatt er omstridt.

Tyskland planlegger rekordstort nytt låneopptak

Tysklands finansminister Lars Klingbeil har lagt fram et budsjettforslag med 203,7 milliarder euro i ny gjeld, melder Tagesschau. Forsvarsutgiftene ventes å vokse til 183,7 milliarder euro innen 2030 for å nå NATOs mål om 3,5 prosent av BNP. Klingbeil vil samtidig kutte i klimafondet.

EU avviser franske ønsker om forsvarslån

EU-kommisjonen godkjente 15,1 av Frankrikes ønskede 16,2 milliarder euro fra EUs forsvarsfond SAFE, skriver Financial Times, etter at britisktilknyttede våpenprosjekter ikke oppfylte de strenge kravene Frankrike selv hadde presset gjennom. Blant de underkjente prosjektene er rakettprodusenten MBDA.

Andre oppdateringer.

De nedenforstående sakene (andre oppdateringer) er basert på omtale i danske medier, slik de er oppsummert av EU-kommisjonen i Danmark. Notisene er selvstendig bearbeidet og skrevet på norsk av Chat Gpt. De som vil lese hele notisene klikk her 

Maktkamp om EUs utenrikspolitiske ledelse

Berlingske skriver at en maktkamp tilspisser seg i Brussel mellom EUs utenrikssjef, Kaja Kallas, og EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen. Kommisjonen utvider sitt grep om EUs utenrikspolitikk på bekostning av Kallas’ innflytelse, og von der Leyen har vært tydelig på Ukraina-dagsordenen og besøkt Israel etter terrorangrepet 7. oktober. Europaparlamentets president, Roberta Metsola, uttalte at EUs borgere ikke er tjent med at EU-institusjonene angriper hverandre: «Ingen vinner på å peke fingre, og det virker ikke hvis vi ikke snakker med én stemme.» Medlemsland vurderer å omstrukturere EUs utenrikstjeneste for å gjøre den mer effektiv.

Kilder: Berlingske, s. 15, søndag

Ungarsk spionring opererte fra ambassade i Brussel

Berlingske skriver at en EU-rapport bekrefter at en ungarsk spionring opererte fra Ungarns ambassade i Brussel fra 2013 til 2016. Spionringen forsøkte å rekruttere EU-embetsmenn for å hente inn detaljerte opplysninger om Kommisjonens arbeid som var av interesse for den ungarske regjeringen. EU-kommissær for svindelbekjempelse, Piotr Serafin, ledet undersøkelsen, som konkluderte med at anklagene holder stikk. Ungarns statsminister, Péter Magyar, har bestridt forklaringen fra den tidligere EU-kommissæren Olivér Várhelyi og hevder at spionringens tilstedeværelse var allment kjent. Kommisjonen har likevel konkludert med at det ikke har vært «alvorlige» sikkerhetsbrudd.

Kilder: Berlingske, s. 11, mandag

EU skjerper sanksjonene mot russiske våpenaktører

Berlingske skriver at EU vil svarteliste russiske droneprodusenter som reaksjon på angrepene mot Kyiv. EUs utenrikspolitiske sjef, Kaja Kallas, har varslet nye sanksjoner som skal ramme den russiske militærindustrien. Hun uttaler: «Jo mer Moskva angriper sivile, desto flere sanksjoner må innføres. Vi vil fortsette å skru opp prisen, helt til Russland forstår at man ikke kan vinne.» EU retter seg mot fem selskaper og én enkeltperson som er involvert i å forbedre russiske droner av typene Shahed og Geran. En 21. sanksjonspakke, som omfatter over 30 nye navn og 50 selskaper i forsyningskjedene bak droneproduksjonen, er også på vei. Pakken vil forby eksport av dronerelatert utstyr og metaller.

Ritzau skriver at Rådet for Den europeiske union har sanksjonert seks russiske vitenskapsfolk for deres involvering i utviklingen av kjemiske våpen, nærmere bestemt giftstoffet epibatidin. Stoffet ble funnet i prøver fra kroppen til den avdøde russiske opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj, og det konkluderes med at forgiftning med epibatidin med «stor sannsynlighet» var årsaken til hans død. EU har innført restriktive tiltak, blant annet frysing av eiendeler og innreiseforbud, mot til sammen 31 personer og 6 selskaper. Navalnyj døde 16. februar 2024 i fengsel i Russland.

Kilder: Berlingske, s. 18, lørdag; Berlingske.dk, fredag; B.T., fredag; Kristeligt-dagblad.dk, fredag

EU vil innføre digital euro innen 2029

Berlingske skriver at Europa arbeider for å innføre en digital euro innen 2029 for å redusere avhengigheten av amerikanske betalingssystemer som Visa og Mastercard. Europaparlamentets økonomi- og valutautvalg har godkjent planene, og Den europeiske sentralbanken, ECB, viser at 61 prosent av betalingene i eurosonen skjer via amerikanske kort. Professor Emmanuelle Auriol advarer om at den digitale euroen må supplere, ikke erstatte, bankkontoer for å hindre bankflukt. «Hvis det ikke var en begrensning på hvor mange digitale euro man kan ha, ville den bli som en erstatning for bankkontoer», advarer hun. En endelig avtale ventes før årsskiftet, og Danmark vil også få tilbud om å delta.

Kilder: Berlingske.dk, fredag

Lagarde-spekulasjon setter søkelys på ECBs framtid

Børsen skriver at spekulasjonene om Christine Lagardes tidlige avgang fra lederposten i Den europeiske sentralbanken, ECB, har tiltatt. Lagarde utelukker ikke å forlate posten før tiden for å delta i fransk politikk og uttaler: «Jeg mener at en europeisk stemme må høres i den franske presidentdebatten.» Ifølge Polymarket har sannsynligheten for at Lagarde forlater ECB i 2026, steget til 38 prosent. Sjefstrateg Frederik Romedahl Poulsen fra Velliv advarer likevel mot å tolke for mye inn i uttalelsene, men erkjenner at en retur til fransk politikk ikke er usannsynlig, særlig med tanke på tidligere ECB-sjef Mario Draghis rolle i Italia.

Kilder: Børsen, s. 3, lørdag

Fornybar energi nærmer seg halvparten av EUs strøm

Berlingske skriver at nesten halvparten av all strøm som produseres i de 27 EU-landene, nå kommer fra fornybare energikilder som vind, vann og sol. I januar–mars 2026 utgjorde dette 45,5 prosent, opp fra 42,7 prosent året før. Danmark leder an med 90 prosent av elektrisiteten fra fornybar energi, primært vindkraft. Ifølge Det internasjonale energibyrået, IEA, sparte EU 51,4 milliarder euro i 2025 ved å importere mindre fossilt brensel, og Danmark, Finland, Frankrike, Sverige og Slovakia ventes å spare 8,5 milliarder euro i 2026.

Kilder: Berlingske.dk, fredag

Digital grensekontroll skaper press i Københavns Lufthavn

Børsen skriver at Københavns Lufthavn frykter konsekvensene av EUs nye digitale grensekontrollsystem, EES, som har ført til lengre ventetider for passasjerer utenfor EU og Schengen. I juni reiste 3,17 millioner mennesker gjennom flyplassen, noe som legger press på sikkerhetskontrollen. Bransjeorganisasjonen ACI Europe, støttet av Københavns Lufthavn, har oppfordret EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, til å suspendere systemet i sommermånedene. Lise Agerley Kürstein uttaler: «EES har ført til at det tar lengre tid å komme gjennom passkontrollen enn før systemet trådte endelig i kraft 1. april i år.»

Kilder: Børsen, s. 6, lørdag

Venstre vil utsette regler om lønnsåpenhet

Jyllands-Posten skriver at Venstre oppfordrer regjeringen til å utsette ikrafttredelsen av lovforslaget om lønnsåpenhet, som bygger på et EU-direktiv. Venstres nestleder, Stephanie Lose, argumenterer for at virksomhetene trenger mer tid til å tilpasse seg de nye kravene, og at Danmark bør følge andre land som Sverige, som har satt lovarbeidet på pause. Djøf-leder Sara Vergo advarer imidlertid mot å utsette saken ytterligere og understreker betydningen av lønnsåpenhet for å bekjempe lønnsforskjeller. Beskæftigelsesministeriet har opplyst at lovforslaget ventes lagt fram til høsten, med ikrafttredelse utsatt til 1. januar 2027. «Vi vet også at det er andre land som har vært skeptiske og bekymret for gjennomføringen rundt omkring», sier Stephanie Lose.

Kilder: Jyllands-Posten, s. 11, lørdag

Fransk valg kan ryste EU

Børsen skriver at det franske presidentvalget i 2027 kan bli skjellsettende for Europa, ettersom EU frykter en EU-skeptisk president fra Rassemblement National, RN. Marine Le Pen og Jordan Bardella er de to hovedkandidatene fra RN, og deres syn på EU, Russland og økonomisk politikk skiller seg markant fra hverandre. Le Pen er dømt for svindel med EU-midler og utestengt fra valgkampen dersom dommen blir stående. Bardella oppfattes som mer pragmatisk og villig til å samarbeide med sentrum-høyre-partier i EU. EU-toppen er bekymret for konsekvensene for EUs budsjett, utvidelse og europeisk forsvar, særlig i forhold til Ukraina. Nicolas Véron uttaler: «Frankrike er et av EUs grunnleggende medlemmer, og europeisk integrasjon har vært en kjerneinteresse for Frankrike helt fra starten. Jeg tror den arven betyr noe.»

Jyllands-Posten skriver at Marine Le Pen står overfor en avgjørelse i en ankesak tirsdag, etter at hun i mars 2025 ble dømt for misbruk av millioner av euro fra Europaparlamentet. Pengene skulle ha vært brukt på parlamentariske assistenter, men ble ifølge retten brukt til partiarbeid i Frankrike. En dom kan hindre Le Pens fjerde forsøk på å bli president, men kan samtidig styrke partiet hennes, Rassemblement National, siden hennes arvtaker, Jordan Bardella, står sterkere på meningsmålingene. Bardella, som er medievant og ung, appellerer til nye velgere og trekker partiet i en mer næringsvennlig retning, selv om han risikerer å miste forbindelsen til partiets tradisjonelle arbeiderbase. Le Pen og Bardella insisterer på at de er et lag, men partiet har satt politiske beslutninger på vent i påvente av rettens avgjørelse. Rassemblement National har aldri vært nærmere makten i Frankrike, og partiets kjernesaker som migrasjon og mistillit til elitene vinner fram.

Kilder: Børsen, s. 8–9, søndag; Jyllands-Posten, s. 13, mandag

Nye EU-regler for sider møter nordisk motstand

Jyllands-Posten skriver at EU-kommisjonens forslag til nye siderregler møter kritikk fra nordiske land og Carlsberg. Forslaget vil begrense betegnelsen sider til drikker som hovedsakelig er laget av eple- eller pæresaft, mens andre skal kalles siderbaserte drikker. Carlsbergs Kristian Henningsen sier at standardene strider mot EUs dagsorden for forenkling og konkurransekraft. Kommisjonen arbeider med et kompromiss med tre kategorier: klassisk sider, sider og siderbasert drikk.

Kilder: Jyllands-posten.dk, søndag

Toll på kinesiske elbiler ses som nødvendig vern

I en leder i Berlingske skriver Karl Kühlmann Selliken at nobelprisvinner Paul Krugman nå motstrebende erkjenner at straffetoll på kinesiske biler er nødvendig for å beskytte Europas bilindustri. Den europeiske bilindustrien er truet av Kinas høyteknologiske og statsstøttede produksjon av elbiler, som oversvømmer det europeiske markedet. Selliken mener at Kina ikke har interesse av et sterkt Europa, og at landet ved ikke å stoppe sin støtte til Russland i praksis svekker Europas sikkerhet. Han konkluderer med at det var en feil å ta Kina inn i WTO, og at EU bør vurdere tollsatser som en nødvendig konsekvens.

Kilder: Berlingske, s. 2, mandag

Nyheter fra Europaportalen fredag 3. Juli 2026

EU åpner nytt forhandlingskapittel med Ukraina og Moldova

EUs medlemsland ga fredag grønt lys for å åpne et nytt forhandlingsområde med Ukraina og Moldova, opplyser Euronews. Beslutningen gjelder det sjette såkalte klusteret, som omfatter utenriksrelasjoner samt utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Gjennombruddet er blitt muliggjort av Ungarns nye og mer samarbeidsvillige linje i spørsmålet etter regjeringsskiftet i Budapest. Irland, som nå har formannskapet i EU, driver en gradvis prosess for å føre landenes medlemskapsforhandlinger videre.

EU svartelister seks russere for Navalnyjs død

EU innførte fredag sanksjoner mot seks russiske personer knyttet til giften som antas å ha forårsaket Aleksej Navalnyjs død. De listeførte er forskere innen den militære sfæren som har deltatt i utviklingen av det kjemiske våpenet epibatidin.

Giften, som ble funnet i Navalnyjs kropp, vurderes med høy sannsynlighet å ha forårsaket dødsfallet. Tiltakene omfatter frosne eiendeler og innreiseforbud til EU. Totalt er nå 31 personer og seks enheter oppført under dette sanksjonsregimet.

Ukraina vil bygge egne Patriot-raketter

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj krever en egen produksjonslinje for Patriot-raketter etter et russisk storangrep mot Kyiv der over 30 personer ble drept, melder Der Spiegel.

Zelenskyj foreslår europeisk produksjon i Ukraina eller sammen med partnerland, og tilbyr USA støtte ved framtidige operasjoner som motytelse. Ukraina klarte bare å skyte ned 48 av 74 russiske raketter og kryssermissiler under angrepet, som følge av manglende tilgang på amerikanske luftvernraketter.

Litauen opphever forbud mot kjernevåpen

Litauens parlament er enige om å oppheve landets grunnlovsforbud mot å lagre kjernevåpen på litauisk jord, melder Reuters.

– Den geopolitiske situasjonen er forverret. Vår grunnlov ble skrevet da omstendighetene var helt annerledes, sa Litauens president Gitanas Nausėda.

Sveriges utenriksminister Maria Malmer Stenergard sa at Sverige har merket seg opplysningene og deltar fullt ut i NATOs nukleære planlegging, men ikke ser noen grunn til å ha kjernevåpen på svensk territorium i fredstid. Grunnlovsendringen kan komme allerede mot slutten av året, ifølge parlamentspresident Juozas Olekas.

EU søker ny fredsutsending for Bosnia

EU er fast bestemt på å finne en sterk europeisk kandidat til posten som internasjonal fredsutsending for Bosnia-Hercegovina, opplyste EUs utenriksrepresentant Kaja Kallas torsdag, melder Reuters.

Posten ble ledig i mai da Christian Schmidt gikk av etter angivelig amerikansk press. USA støtter den italienske diplomaten Antonio Zanardi Landi, mens de fleste EU-land går inn for franskmannen Rene Troccaz.

Kallas advarte om at Bosnia allerede har mistet 108 millioner euro i EU-støtte og risikerer ytterligere 370 millioner euro dersom reformarbeidet ikke fortsetter.

EUs nye grensekontroll skaper køer

Nye biometriske grensekontroller ved EUs ytre grenser, kalt Entry Exit System, EES, har skapt lange køer på flyplasser. Nå oppfordres EU-kommisjonen til å sette systemet på pause i sommer, melder Sveriges Radio.

Systemet erstatter manuelle kontroller og gjelder i første rekke borgere utenfor EU, men også svenske reisende kan rammes av forsinkelser.

– Nå må man sørge for at det ikke blir større problemer i sommer, sa Fredrik Kämpfe, bransjesjef for Transportföretagen Flyg.

Le Pen risikerer valgforbud

Den franske ytre høyre-politikeren Marine Le Pen kan neste tirsdag få vite om hun forbys å stille i neste års presidentvalg, etter at en fransk ankedomstol har behandlet den fellende dommen mot henne for EU-bedrageri, melder Politico.

Le Pen og medarbeidere ble i 2024 dømt for å ha brukt rundt 4,5 millioner euro av Europaparlamentets midler til partivirksomhet i Frankrike mellom 2004 og 2016. Dommen ga henne et femårig forbud mot offentlige verv, noe som slo ut ledelsen hennes på meningsmålingene foran valget i 2027.

Partikollegaen Jordan Bardella står klar til å ta hennes plass dersom forbudet blir stående.

Vox får regional makt i Andalucía

Spanias konservative parti PP danner regjering i den folkerike regionen Andalucía sammen med det høyreekstreme Vox, melder nyhetsbyrået DPA.

Regionpresident Juanma Moreno ble torsdag valgt med 68 stemmer etter å ha gått med på Vox’ krav om å prioritere spanjoler foran utenlandske borgere når det gjelder tilgang til støtteordninger, boliger og jobber.

PP tolker kravet som et spørsmål om lokal tilknytning snarere enn nasjonalitet, for å unngå konflikt med EU-retten. Andalucía blir den fjerde spanske regionen der PP styrer sammen med Vox.

AfD beholder ledelsen i tysk opinion

Det høyreekstreme partiet AfD topper fortsatt tyske meningsmålinger med 27 prosent, melder DPA.

Den konservative blokken CDU/CSU, ledet av forbundskansler Friedrich Merz, går tilbake ett prosentpoeng til 22 prosent. Sosialdemokratene i SPD taper også terreng og faller til tolv prosent, mens Miljøpartiet og Venstrepartiet begge øker noe.

Målingen fra instituttet Infratest dimap ble gjennomført før regjeringens reformplaner ble presentert.

Moldovas statsminister går av

Moldovas statsminister Alexandru Munteanu kunngjorde fredag sin uventede avgang, noe som skaper en regjeringskrise for landets pro-europeiske styre, melder Reuters.

Munteanu, som tiltrådte i november 2025, ga ingen fullstendig forklaring, men avgangen kommer etter kritikk mot høye lønninger i statlige selskaper.

President Maia Sandu understreker at reformarbeidet og landets vei mot EU-medlemskap ligger fast. Hun innleder nå samtaler for å utnevne en ny regjeringssjef fra sitt parti PAS, som har flertall i parlamentet.

Andre oppdateringer

De nedenforstående sakene (andre oppdateringer) er basert på omtale i danske medier, slik de er oppsummert av EU-kommisjonen i Danmark. Notisene er selvstendig bearbeidet og skrevet på norsk av Chat Gpt. De som vil lese hele notisene klikk her

Google taper sak om milliardbot i EU

Ritzau skriver at Google og Alphabet torsdag fikk stadfestet en bot på 4,1 milliarder euro, tilsvarende 30,6 milliarder kroner, av EU-domstolen for brudd på EUs konkurranseregler. EU-kommisjonen utstedte opprinnelig boten i 2018, da Google angivelig presset mobilprodusenter til å forhåndsinstallere Googles søkemotor og Chrome-nettleser på Android-telefoner.

EU-domstolen avviste Googles argumenter og påla teknologigiganten å betale saksomkostningene. En talsperson for Google uttalte: «Under alle omstendigheter tilpasset vi allerede i 2018 avtalene våre slik at de var i samsvar med den opprinnelige avgjørelsen, og vi er fortsatt fokusert på å fremme innovasjon og åpenhet til beste for våre brukere, partnere og utviklere.»

Kilder: B.T., torsdag; Børsen.dk, torsdag; Kristeligt-dagblad.dk, torsdag; Berlingske.dk, torsdag; Jyllands-posten.dk, torsdag; Politiken.dk, torsdag

EU importerer mer russisk gass til tross for kommende forbud

Berlingske skriver at importen av russisk gass til EU har økt i de første månedene av 2026, til tross for sanksjoner og et kommende forbud. Ifølge EUs energiregulator ACER har gassimporten via rørledninger økt med sju prosent, og importen av flytende naturgass med 11 prosent. Russisk gass utgjør fortsatt 12 prosent av EUs gassforbruk.

EU har forbudt import av flytende naturgass fra Russland fra januar 2027 og rørledningsgass fra september 2027 for å stoppe pengestrømmen til den russiske krigskassen. ACERs rapport er den første oversikten siden EUs forbud ble vedtatt i mars.

Krigen i Midtøsten har også påvirket den internasjonale handelen med flytende naturgass. Siden 17. juni har det vært forbud i EU mot å importere russisk gass gjennom rørledninger, med mindre det er snakk om lengre kontrakter. EU er blitt mer avhengig av gassleveranser fra USA, Algerie og Qatar.

Kilder: Berlingske.dk, torsdag

EU vurderer toll på kinesiske ladbare hybrider

Jyllands-Posten skriver at EU-kommisjonen vurderer å innføre nye tollsatser på kinesiske ladbare hybridbiler, etter at ekstra toll allerede er lagt på kinesiske elbiler. Kinesiske bilmerker som BYD, Chery og SAIC har brukt ladbare hybrider som en «snarvei» til det europeiske markedet, siden disse hittil bare har vært omfattet av EUs vanlige importtoll.

Ifølge René Tønder, strategisk rådgiver i Autoinc, er det kunstig å skille rene elbiler og ladbare hybrider fra hverandre, siden statsstøtten også har bidratt til utviklingen av ladbare hybrider. Han uttaler: «Man kan virkelig undre seg over at de ladbare hybridene ble oversett da EU i oktober 2024 innførte særskilt toll på kinesiskproduserte elbiler.»

Utviklingen vises i salgstallene, der ladbare hybrider har hatt sterk vekst i Europa, og BYD Seal U DM-i ble Europas mest solgte ladbare hybrid i 2025.

Kilder: Jyllands-Posten, s. 12–13, fredag

Rettsforbeholdet svekker Danmarks innflytelse i EU

I en analyse i Berlingske skriver Mohammad Rona og Stine Bosse at Danmarks rettsforbehold svekker landet ved å frata det innflytelse i EU-samarbeidet mot grenseoverskridende kriminalitet og migrasjon. De fremhever at Danmark står utenfor viktige europeiske redskaper som Europol og Eurojust, noe som har konkrete konsekvenser for bekjempelse av digital svindel.

De påpeker at EU har styrket migrasjonspolitikken med stramme regler og verktøy, blant annet en migrasjons- og asylpakt, som Moderaterne lenge har etterlyst. De argumenterer for at rettsforbeholdet gir mindre innflytelse, ikke mer suverenitet, og sammenligner situasjonen med avskaffelsen av forsvarsforbeholdet, som styrket Danmarks innflytelse.

De konkluderer med at Danmark bør delta fullt ut i EU-beslutningene for å sikre danskenes trygghet.

Næringslivet krever oppgjør med byråkrati

Berlingske skriver at DSVs administrerende direktør Jens H. Lund og Dansk Erhvervs administrerende direktør Brian Mikkelsen oppfordrer danske og europeiske politikere til et oppgjør med byråkrati og rapporteringskrav. De mener at disse reglene hemmer bedriftenes vekst og produktivitet.

Jens H. Lund nevner at DSV bruker et tresifret millionbeløp på å samle inn data til rapportering, hvorav mye ikke gir mening. Brian Mikkelsen viser til at EU-kommisjonen har lansert en omnibuspakke for å sikre forenkling og deregulering.

Han uttaler: «Man har snakket og snakket om det. Men når von der Leyen sier det, og regjeringen sier det, fornemmer jeg at det er litt større muskelkraft bak.»

Kilder: Berlingske, s. 4–5, fredag

Nyheter fra Europaportalen torsdag 2. Juli 2026

EU tilbyr Armenia støtte og tollfrihet

EU styrker sitt partnerskap med Armenia med en ny støttepakke på 52 millioner euro og et forslag om tollfrihet for 80 prosent av landets eksport. Beskjeden ble gitt torsdag etter et møte i Jerevan mellom kommisjonspresident Ursula von der Leyen og Armenias statsminister Nikol Pasjinjan. Støtten skal styrke landets motstandskraft mot «ytre økonomisk press» – les Russland – og bidra til å diversifisere handelen mot EU.

Russisk storangrep treffer Kyiv

Russland skjøt natt til torsdag krysserraketter og angrepsdroner mot Kyiv og andre ukrainske byer, rapporterer Financial Times. Minst fem personer ble drept og 34 skadet i hovedstaden, ifølge borgermester Vitalij Klytjko. President Volodymyr Zelenskyj hadde tidligere onsdag advart om et forestående storangrep. Boligblokker og en ambulansestasjon ble skadet.

Ungarsk spionnettverk rettet seg inn mot EU-tjenestemenn

Et ungarsk spionnettverk virket fra landets ambassade i Brussel og trappet opp sin virksomhet i 2015, viser en utredning fra EU-kommisjonen som Politico har fått tilgang til, rapporterer Politico. Etterretningsoffiserer skal ha forsøkt å rekruttere ungarske EU-tjenestemenn mellom 2013 og 2016. Helsekommissær Olivér Várhelyi, som ledet Ungarns representasjon på den tiden, sier at han ikke kjente til virksomheten. Kommisjonen peker ikke ut noen enkelt ansvarlig.

Ukraina vil se sanksjoner mot irsk anlegg

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj oppfordret onsdag EU til å innføre sanksjoner mot et russiskkontrollert aluminiumsanlegg i Irland, skriver Financial Times. Irlands statsminister Micheál Martin lovet at en pågående utredning snart skal vise om metallet bidrar til «det russiske krigsmaskineriet». Anlegget eies av det russiske selskapet Rusal og er ikke gjenstand for sanksjoner i dag.

EU vurderer å myke opp klimaregler for datasentre

EU forbereder seg på å kraftig vanne ut planlagte klimaregler for datasentre etter hard lobbyvirksomhet fra teknologiselskaper, skriver Financial Times. Ifølge et utkast som skal diskuteres torsdag, skal selskaper få lov til å bruke billigere klimakompensasjon, inkludert sertifikater knyttet til kjernekraft, for å regne bort utslipp fra gassdrevne datasentre. Kritikere mener systemet gjør lite for å redusere faktiske utslipp.

Tysk koalisjon enig om reformpakke

Lederne for Tysklands regjeringskoalisjon ble torsdag enige etter drøyt sju timers forhandlinger om en reformpakke som blant annet omfatter en reform av inntektsskatten, skriver Der Spiegel. Flere detaljer ventes presentert på en pressekonferanse torsdag. Pakken skal også omfatte pensjon, helsevesen og redusert byråkrati.

EU lanserer fredspakke for Sør-Kaukasus

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen presenterte onsdag i Baku en investeringspakke på opptil 200 millioner euro for å styrke kontaktene mellom Aserbajdsjan og Armenia. Ytterligere 20 millioner euro skal gå til fredsfremmende innsats for lokalbefolkningen. Ifølge Kommisjonen kan pakken utløse investeringer på opptil 2 milliarder euro.

EU-parlamentariker beskyttes i immunitetssak

EU-parlamentets medlemmer ventes torsdag å stemme mot å oppheve immuniteten for bulgareren Ilhan Kyuchyuk, leder av det juridiske utvalget, rapporterer Politico. Kyuchyuk etterforskes av EUs påtalemyndighet EPPO i Bulgaria, men utvalget mener at tiltalen kan være politisk motivert etter at den ansvarlige aktoren selv er suspendert for tjenestefeil. Beslutningen skal ratifiseres i plenum i juli.

Ukrainer tiltales for Nord Stream-angrep

Tyske påtalemyndigheter har tiltalt en ukrainsk statsborger for sprengningene av Nord Stream-ledningene i Østersjøen i 2022, rapporterer BBC. Mannen ble pågrepet i Italia i fjor sommer og utlevert til Tyskland i november. Han nekter for å ha vært involvert. En annen ukrainsk mistenkt ble senere pågrepet nær Warszawa. Ukraina har benektet involvering i angrepet.

Rettssak innledes om drept journalist

Rettssaken mot en maltesisk forretningsmann som anklages for drapet på journalisten Daphne Caruana Galizia, startet onsdag i Valletta, rapporterer The Guardian. Påtalemyndigheten hevder at mannen betalte 150 000 euro til tre leiemordere for å drepe henne i 2017. Han nekter straffskyld.