Offentlige innkjøp i EU skal styres av slagordet «Kjøp Europeisk» På langt nær sikkert at Norge omfattes.

EU jobber nå med nye «Buy European»-regler i offentlige anskaffelser. Hva dette faktisk betyr for Norge, er det ingen som med sikkerhet kan svare på – for EU har ennå ikke sagt eksplisitt at EØS-land som Norge skal omfattes av slike preferanser.

EØS-landene har selv bedt om en avklaring, nettopp fordi formuleringen er uklar.Denne typen usikkerhet er ikke ny. Vi har sett det med tollsaker, datasikkerhet, industristandarder og eksportkontroll: stadig flere EU-tiltak er laget for EU-land, og Norge må kjempe for å bli definert som «innenfor». Det er en påminnelse om hvor sårbart det er når vi står utenfor beslutningsrommet, men samtidig avhengig av å bli regnet som en del av det indre markedet.

Én ting er likevel helt sikkert:Med en ren handelsavtale – slik enkelte foreslår – hadde vi uten tvil vært helt utenfor slike preferanser. Det ville ikke engang vært en diskusjon. Da ville Norge vært definert som et tredjeland, på linje med Canada eller Japan, og dermed direkte ekskludert fra «Buy European»-mekanismer som nå former seg.

Det er nok et eksempel på et EU som beveger seg, og et Norge som må håpe at vi fortsatt blir regnet som «europeiske» nok. Det er ikke en posisjon som gir trygghet for et land som lever av å selge inn i det indre markedet.

Bekymringen består i at EU nå utvikler «Buy European»-regler som skal gi fordeler til europeiske leverandører i offentlige anskaffelser – men uten at det er avklart om Norge faktisk regnes som «innenfor». Denne uklarheten skaper usikkerhet for norsk industri som er avhengig av markedsadgang, og viser hvor sårbart det er å stå utenfor beslutningene i Brussel.

Kilde: Frykt for Buy European