Økonomiprofessor: Oligarkene forsøker å stanse Islandske EU-forhandlinger.

📩 Abonner på nyhetsbrevet Europaportalen

👉 Bli medlem i Retning EU

En islandsk økonomiprofessor mener oligarker og sterke særinteresser forsøker å stanse en ny runde med EU-forhandlinger. Lørdag skal islendingene stemme over om forhandlingene skal gjenopptas.

Island går mot en tett og avgjørende folkeavstemning om EU. 29. august skal velgerne ta stilling til om regjeringen skal få mandat til å gjenoppta medlemskapsforhandlingene med EU.

Det er ikke et direkte spørsmål om islandsk EU-medlemskap. Et eventuelt medlemskap må senere godkjennes i en ny folkeavstemning. Likevel har debatten blitt svært polarisert.

– De som vil si nei nå, forsøker i praksis å frata resten av oss retten til å se hva forhandlingene kan føre til, sier Thorvaldur Gylfason, professor emeritus ved Universitetet på Island.

Uttalelsene kommer i et intervju med Soňa Weissová i EUobserver, publisert 26. august.

Mener nei-siden sprer desinformasjon

Ifølge Gylfason er stemningen på Island mer spent enn han hadde ventet. Han mener ja-siden i hovedsak argumenterer moderat, mens nei-siden bruker det han beskriver som desinformasjon.

Et sentralt stridspunkt er hvorvidt folkeavstemningen bør forstås som en avstemning om å starte forhandlinger – eller som et første steg mot fullt EU-medlemskap.

Den islandske regjeringen har understreket at det kun er forhandlingene som står på spill denne gangen. Statsminister Kristrún Frostadóttir har omtalt avstemningen som en mulighet til å sikre et mandat for videre samtaler.

Bakgrunnen er blant annet den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa og i Nord-Atlanteren. Island ligger strategisk til mellom Arktis og Atlanterhavet, og utenriksminister Thorgerdur Katrin Gunnarsdottir har skrevet at det internasjonale systemet etter andre verdenskrig er i ferd med å bli rystet.

Pekes på russiske forbindelser

Gylfason hevder at nei-siden har invitert den sveitsiske juristen Carl Baudenbacher til Island. Baudenbacher er tidligere president for EFTA-domstolen.

Professoren viser til at Baudenbacher tidligere skal ha arbeidet for russiske interesser og representert en russisk oligark som forsøkte å unngå EU-sanksjoner etter Russlands invasjon av Ukraina.

Gylfason mener også at fremtredende personer på nei-siden ikke har kritisert Vladimir Putin eller invasjonen av Ukraina. Han sier dette står i kontrast til ja-siden, som ifølge ham i større grad støtter Ukraina.

Påstandene er fremsatt av Gylfason i intervjuet med EUobserver. I teksten som er tilgjengelig, kommer det ikke fram noe samtidig svar fra Baudenbacher eller andre representanter for nei-siden.

Ulike interesser samlet mot EU

Gylfason deler motstanden mot EU-forhandlinger inn i tre hovedgrupper.

Den første består av ledere i næringslivsorganisasjoner. Ifølge professoren frykter disse at EU-medlemskap vil svekke privilegier og maktkonsentrasjon i islandsk økonomi, særlig innen fiskerinæringen.

Den andre gruppen er fagforeningsledere som først og fremst er ideologisk motstandere av kapitalisme og EU. Gylfason mener de undervurderer hvordan EU-medlemskap kan påvirke vanlige lønnsmottakere.

Den tredje gruppen består av tidligere regjeringsmedlemmer og representanter for særinteresser. Disse skal ifølge Gylfason være nært knyttet til landets økonomiske eliter.

– Island har blitt et oligarki, omtrent på samme måte som USA, sier han til EUobserver, og sammenligner samtidig utviklingen med Russland.

By mot distrikter

Meningsmålingene viser et tydelig geografisk skille. I Reykjavik-området, der rundt to tredeler av befolkningen bor, skal støtten til å gjenoppta forhandlingene være relativt sterk.

I distriktene er motstanden større. Gylfason forklarer dette blant annet med at distriktene lenge har vært overrepresentert i islandsk politikk. Han hevder at valgordningen i praksis gir velgere i distriktene større politisk innflytelse enn innbyggere i hovedstadsområdet.

Fiskeriene spiller også en viktig rolle. De økonomiske maktmiljøene som tidligere var sterkest knyttet til banksektoren, skal ifølge Gylfason nå i større grad være konsentrert rundt fiskerinæringen. Han mener disse miljøene frykter at EU-medlemskap kan føre til at særordninger og privilegier blir redusert.

Samtidig hevder han at nei-siden har hatt langt større økonomiske ressurser enn ja-siden og derfor har kunnet arrangere møter over hele landet og invitere utenlandske eksperter.

Utfallet lørdag kan dermed bli avgjørende for om Island igjen tar opp spørsmålet om EU-medlemskap. Forhandlingene som startet etter finanskrisen i 2009, ble avsluttet av en ny regjering i 2013.