Opprydding etter Orbán-æraen
📩 Abonner på nyhetsbrevet Europaportalen
I seksten år satte Viktor Orbán sitt preg på Ungarn. Han bygget opp et politisk system som ga ham og partiet Fidesz en dominerende stilling i ungarsk politikk. Samtidig kom landet stadig oftere på kollisjonskurs med EU om rettsstat, pressefrihet og domstolenes uavhengighet.
Valget i april markerte et historisk vendepunkt. Péter Magyar og Tisza-partiet vant flertall, og for første gang på mange år fikk Ungarn en regjering som ønsker å bringe landet nærmere det europeiske samarbeidet.
Et historisk maktskifte
Valgresultatet avsluttet 16 år med sammenhengende Fidesz-styre. Med et flertall stort nok til å endre grunnloven fikk den nye regjeringen muligheten til å gjennomføre reformer som tidligere var utenkelige.
For mange velgere handlet valget ikke bare om å skifte regjering. Det handlet om å endre kurs etter en lang periode der Ungarn gradvis fjernet seg fra de demokratiske idealene landet bygget på etter kommunismens fall og senere EU-medlemskapet i 2004.
Grunnlovsendring stopper Orbáns comeback
Denne uken tok det nye flertallet et oppsiktsvekkende skritt. Parlamentet vedtok en grunnlovsendring som begrenser statsministere til to fireårsperioder. Reglene gis tilbakevirkende kraft, noe som i praksis gjør det umulig for Viktor Orbán å vende tilbake som statsminister.
Orbán har avvist betydningen av vedtaket og hevder at det til syvende og sist er velgerne som bestemmer. Likevel sender beslutningen et tydelig signal om at den nye regjeringen ønsker å forhindre en tilbakevending til den politiske modellen som preget landet gjennom store deler av de siste to tiårene.
Oppgjør med Orbán-systemet
Den nye regjeringen nøyer seg ikke med å innføre perioderestriksjoner. Den avvikler også en rekke stiftelser og institusjoner som ble etablert under Orbán og som kontrollerer store offentlige verdier, universiteter og medieinteresser.
Blant annet skal staten overta kontrollen over betydelige verdier som tidligere ble forvaltet gjennom stiftelser med tette bånd til Fidesz. Regjeringen begrunner dette med behovet for å bringe viktige samfunnsinstitusjoner tilbake under demokratisk kontroll.
For mange ungarere handler dette om mer enn et oppgjør med én politiker. Det handler om å demontere et maktsystem som over tid fikk innflytelse langt utover de ordinære politiske institusjonene.
Tilbake mot Europa
Den nye regjeringen har gjort det klart at den ønsker et bedre forhold til EU. Etter mange år med konflikt om rettsstat, pressefrihet og demokratiske standarder forsøker Budapest nå å gjenoppbygge tilliten til de europeiske partnerne.
Målet er ikke nødvendigvis å være enig med Brussel i alle spørsmål, men å bringe Ungarn tilbake til rollen som en konstruktiv deltaker i det europeiske samarbeidet.
For mange ungarere representerer dette en tilbakevending til den kursen landet fulgte da det ble medlem av EU for over tjue år siden.
Ikke alt er endret
Selv om regjeringen fører en mer EU-vennlig politikk, betyr ikke det at Ungarn har forlatt alle sine tidligere standpunkter.
Budapest avviser fortsatt EUs migrasjonspakt og ønsker fortsatt å føre en streng kontroll med landets grenser. På dette området er det betydelig kontinuitet mellom den gamle og den nye regjeringen.
Det viser at et mer EU-orientert Ungarn ikke nødvendigvis innebærer at landet vil følge Brussel i alle spørsmål.
Et nytt kapittel for Ungarn
Hvor vellykket den nye kursen blir, vil først vise seg over tid. Utfordringene er store, og forventningene blant velgerne er høye.
Likevel synes én ting klart: Etter seksten år med Viktor Orbán ved makten har Ungarn innledet et nytt politisk kapittel. Den nye regjeringen forsøker nå å føre landet nærmere Europa igjen og samtidig bygge opp institusjoner som kan stå sterkere enn enkeltpersonene som leder dem.
Om prosjektet lykkes, vil ikke bare få betydning for Ungarn. Det vil også bli fulgt nøye i resten av Europa.
Euractiv/Leif Sande/Chap Gpt
