Paul Krugman og Ezra Klein om Trumps tollsjokk
Å intervjue to av USAs skarpeste hoder innen økonomisk analyse og offentlig debatt er som å bli slengt rett inn i en orkan av innsikt. Jeg snakket nylig med Ezra Klein, journalist i The New York Times, og økonom og nobelprisvinner Paul Krugman, for å forstå hva som egentlig skjer med Donald Trumps nye tollpolitikk. Kortversjonen? Den kan bli katastrofal.
Dette er en omskriving av en samtale mellom Paul Krugman og Ezra Klein om Trumps tollsjokk i The Ezra Klein Show” (New York Times), lisensiert under CC BY 2.0. ChatGPT har skrevet et sammendrag av samtalen og gitt det en intervjulignende form, der Retning EU fremstår som intervjuer.
En tollbombe, ikke en strategi
Det Trump lanserte som «Liberation Day» er det Krugman beskriver som det største handelssjokket i moderne tid. Et kaotisk system med ulike tollsatser for hvert enkelt land – beregnet med en metode ingen seriøs økonom ville ha anbefalt. I stedet for å basere seg på handelshindringer, brukte Trumps team en slags improvisert formel der de tok det bilaterale handelsunderskuddet med hvert land og delte det på landets eksport til USA. Resultatet ble en slags «fantasytoll».
– Det er som om noen spurte ChatGPT hvordan man lager en enkel tollmodell, og brukte det som faktisk politikk, sier Krugman tørt.
Skaper usikkerhet og markedspanikk
Ezra Klein pekte på at markedene reagerte negativt – også for selskaper som skulle ha tjent på tiltakene, som amerikanske industriselskaper. Tesla faller, mens kinesiske BYD stiger. Hvorfor? Fordi usikkerhet er gift for økonomien.
Krugman forklarer at når bedrifter ikke vet om tollene er stabile, eller hva som vil gjelde om seks måneder, utsetter de investeringer. Dette kan være nok i seg selv til å utløse en resesjon.
Trumps instinkt trumfer analyse
Men hvorfor gjør Trump dette? Krugman tror det handler om et instinkt Trump har hatt i 40 år: Handelsunderskudd er onde, og toll er medisinen. Rådgivere lager teorier i etterkant for å forsvare det han allerede har bestemt seg for.
Ezra Klein utdyper: – Det finnes ingen dyp strategi. Dette er ikke en plan. Det er en måte å demonstrere styrke og kontroll på, men konsekvensene ignoreres.
Nasjonal sikkerhet som retorikk
Krugman påpeker at hvis USA virkelig ville beskytte strategisk produksjon, som halvledere, finnes det langt bedre verktøy – som Biden-administrasjonens CHIPS Act. Toll på tekstiler fra Bangladesh hjelper ingen.
Handelsunderskudd = makt?
Et tilbakevendende poeng i samtalen er at handelsunderskuddet ofte brukes som et tegn på svakhet, men Krugman mener det snarere reflekterer at USA er et attraktivt sted å investere. At penger flyter til USA, gir naturlig et handelsunderskudd. Men det er ikke et problem i seg selv.
Et forsøk på industriell nostalgi
Kan toll bringe tilbake industrien? Nei, sier Krugman. De fleste industrijobber har forsvunnet pga. automatisering, ikke globalisering. Selv om man fjernet hele handelsunderskuddet, ville man ikke komme i nærheten av sysselsettingsnivået fra 60-tallet.
Venner blir fiender
Kanskje mest foruroligende: USA har lagt toll på varer fra nære allierte som EU, Canada og Mexico. Dette skader ikke bare økonomisk samarbeid, men også nasjonal sikkerhet.
Krugman peker på at hele det globale handelssystemet etter andre verdenskrig, med Bretton Woods og WTO, var bygget for å styrke allianser og stabilitet. Dette er nå i ferd med å bli demontert av amerikansk populisme.
Hva burde andre land gjøre?
Bør andre land svare med sine egne toller? Krugman sier at selv om økonomer ofte advarer mot dette, må man også ta hensyn til nasjonal stolthet. Et svar kan være nødvendig for å vise motstand og hindre at USA får definere spillereglene alene.
Et usikkert USA er en svakhet
Både Klein og Krugman advarer mot den voksende politiske ustabiliteten i USA. Tollpolitikken er bare ett eksempel på et system hvor eksperter ignoreres, og hvor politikk formes etter impuls. Det kan få alvorlige konsekvenser for resten av verden.
Et siste spørsmål: Er dette bare retorikk og midlertidige utslag, eller er vi vitne til begynnelsen på slutten av det regelbaserte, liberale handelssystemet? Hvis man lytter til Krugman, er svaret ubehagelig nær det siste.
Les orginalsaken: Opinion | Paul Krugman on the ‘Biggest Trade Shock in History’ – The New York Times
