Piketty advarer Støre – men Klassekampen glemmer det viktigste
📩 Abonner på nyhetsbrevet Europaportalen
I et intervju med Klassekampen advarer den franske økonomen Thomas Piketty statsminister Jonas Gahr Støre mot å redusere formuesskatten. Avisen presenterer ham som en av verdens fremste ulikhetsforskere – en økonom som gjennom flere tiår har dokumentert hvordan formuer samler seg på stadig færre hender, og hvordan skatt, demokrati og politiske institusjoner kan brukes til å motvirke økende forskjeller. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor Klassekampen vil intervjue Piketty. Men det påfallende er hva intervjuet tilsynelatende ikke gjør noe nummer av: Piketty er også en av Europas tydeligste intellektuelle stemmer for et mer føderalt, sosialt og demokratisk EU.
Klassekampen bruker Piketty som sannhetsvitne
Klassekampen løfter fram Thomas Piketty som en advarende stemme mot Jonas Gahr Støre og mulige reduksjoner i formuesskatten. På avisens forside presenteres saken som at Piketty advarer Støre mot et «historisk feilgrep».
Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor Klassekampen ønsker å intervjue ham. Piketty er blitt en av verdens mest kjente økonomer nettopp fordi han har dokumentert hvordan formuer samler seg på stadig færre hender, og hvordan politiske valg kan motvirke eller forsterke ulikhet.
Piketty har også vært en forkjemper for likestilling, sterkere arbeidstakerinnflytelse, progressiv beskatning og bredere eierskap. Han har argumentert for at ansatte og borgere må få større del i kapitalens makt, og at eierskap ikke kan være en lukket rettighet for de rikeste.
Men Piketty er også en sterk EU-tilhenger
Det forunderlige er hva Klassekampen ikke ser ut til å nevne: Thomas Piketty er også en sterk EU-tilhenger.
Ikke bare i den forsiktige betydningen at han mener EU kan være nyttig. Piketty har i mange år argumentert for at Europa må bygges om politisk dersom sosial utjevning skal være mulig. Han har tatt til orde for en egen demokratisk europeisk forsamling, felles europeiske skatter, felles budsjett og en langt sterkere sosial og finanspolitisk union.
Han vil med andre ord ikke bare justere skattesystemet innenfor dagens nasjonalstater. Han vil bygge nye demokratiske institusjoner som kan gjøre det mulig å føre en mer rettferdig politikk på europeisk nivå.
Ulikhet kan ikke bare løses nasjonalt
Det er her Klassekampens framstilling blir interessant. For Pikettys prosjekt handler ikke bare om norsk formuesskatt. Det handler om hvorvidt nasjonalstaten alene fortsatt har kraft nok til å temme kapitalen.
Pikettys svar er i økende grad: nei.
Skal store formuer beskattes, må kapitalflukt og skattekonkurranse bekjempes. Skal multinasjonale selskaper bidra mer, må skattesystemene samordnes. Skal velferdsstater overleve i møte med globale markeder, må de ha politiske institusjoner som er sterke nok til å regulere kapitalen.
Det er nettopp derfor Piketty vender seg mot Europa – og mot EU – som mulig politisk ramme.
Et sosialt Europa – ikke bare et marked
Piketty er kritisk til et Europa som bare handler om marked, konkurranse og fri flyt av kapital. Men hans svar er ikke mindre europeisk samarbeid. Hans svar er mer demokrati, mer felles politikk og sterkere sosiale institusjoner i Europa.
Han har argumentert for en ny sosial føderalisme i Europa. Poenget er at dersom Europa ikke bygger felles sosial, demokratisk og økonomisk handlekraft, risikerer kontinentet å bli redusert til et kontinent som må innrette seg etter USA, Kina og andre stormakter.
Det er et helt sentralt poeng. Piketty ser ikke EU som perfekt. Han ser EU som en kampplass. Det er der reglene for skatt, kapital, selskaper, arbeidsliv og velferd i økende grad må formes.
Klassekampens blinde flekk
Derfor blir Klassekampens framstilling halv. Avisen bruker Piketty som autoritet mot formuesskattekutt, men ser ut til å utelate at Piketty selv mener kampen mot ulikhet må løftes opp på europeisk nivå.
Det er fullt mulig å være uenig med Piketty. Man kan mene at hans føderale visjon går for langt. Man kan mene at EU fortsatt er for markedsorientert. Man kan mene at nasjonal suverenitet er viktigere enn europeisk integrasjon.
Men man kan ikke ærlig bruke Piketty som sannhetsvitne i skattedebatten og samtidig late som om hans europeiske prosjekt ikke finnes.
For Piketty er ikke bare en kritiker av ulikhet. Han er en forkjemper for et annet Europa.
Hva betyr dette for Norge?
Dette reiser også et norsk spørsmål: Hvor realistisk er det å bygge Pikettys utjevningssamfunn utenfor de europeiske beslutningsrommene?
Norge kan selvsagt ha formuesskatt alene. Norge kan føre en mer omfordelende politikk alene. Norge kan skattlegge rikdom, styrke faglige rettigheter og forsvare velferdsstaten.
Men Norge gjør dette i en økonomi som er dypt integrert i Europa gjennom EØS-avtalen. Vi følger store deler av EUs regelverk, men sitter ikke ved bordet når de viktigste beslutningene tas.
Det er nettopp paradokset. Vi er bundet til Europas marked, men står utenfor Europas demokratiske maktrom.
Likhet krever politisk makt
Pikettys viktigste budskap er ikke bare at skattene bør være høyere. Det viktigste budskapet er at demokratiet må bli sterkt nok til å styre kapitalen.
Da holder det ikke å snakke om skatt som om kapitalen var nasjonal, mens økonomien i virkeligheten er europeisk og global. Kapitalen flytter seg. Selskaper flytter overskudd. Formuer finner smutthull. Da må politikken også organiseres på et nivå der den faktisk kan virke.
Det er derfor Pikettys EU-syn er så viktig. For ham er europeisk samarbeid ikke pynt rundt ulikhetsdebatten. Det er en forutsetning for at omfordeling skal kunne lykkes.
Norge kan ikke stå utenfor alt som former oss
Som vanlig står Norge på utsiden når viktige nye rammer for vår egen framtid formes.
Det gjelder også kampen mot ulikhet. Dersom vi mener alvor med sosial utjevning, arbeidstakerrettigheter og skattlegging av de rikeste, holder det ikke å diskutere Norge som om vi var en isolert øy.
Kapitalen er europeisk og global. Da må også politikken som skal tøyle den, ha europeisk kraft.
Piketty minner oss om at kampen for likhet ikke stopper ved landegrensen. Den begynner der makten faktisk ligger.
Av: Leif Sande
Kilder:
Klassekampen: «Piketty om kutt i norsk formuesskatt: Et historisk feilgrep» \
LeifSande.no: «Thomas Piketty: Krisepakken i EU er for liten – EU må gå videre i føderal retning basert på færre land»
