Trumps tale til FNs generalforsamling av Trine Lise Sundnes, Utenriks-og forsvarskomiteen Stortinget

Abonner på nyhetsbrevet Europaportalen

Av Trine Lise Sundnes, stortingsrepresentant, Arbeiderpartiet

Reaksjonene lot ikke vente på seg etter Trumps tale til FNs generalforsamling (UNGA) tirsdag 23. september. Etter å ha trukket de økonomiske bidragene til en rekke FN organisasjoner fremstår Trumps harde retorikk og angrep på en rekke medlemsland som mer splittende heller enn en utstrakt hånd og konstruktive innspill til en 80 åringen med sårt behov for reform.

President Trumps innlegg har så langt utløst skarpe og delte reaksjoner globalt, med særlig sterke tilbakemeldinger fra Europa, deler av Asia og økende spenning blant allierte og motstandere i andre regioner. Under følger en oversikt over responsen fordelt på kontinenter og land, etterfulgt av en global oppsummering. Trump kritiserte europeiske land kraftig for migrasjonspolitikk, klima og deres forhold til Russland, noe som førte til svært negative reaksjoner fra EU-delegater og enkeltland som Tyskland, Hellas og Sveits.

Europeiske ledere avviste hans fremstilling av forholdene, pekte på at hans egne argumenter manglet substans og at hans retorikk kan skade samarbeidet om migrasjon og klima.Presidenten for Det europeiske råd, Charles Michel sier det slik til CBS News: -President Trumps retorikk om migrasjon og samarbeid er uholdbar. Europa vil fortsette å forsvare solidaritet og felles verdier, selv når USA distanserer seg fra globalt ansvar.
Medier i Europa kaller talen «høylytt og splittende».Trump kritiserte Kina og India for å «finansiere Russlands krig i Ukraina» gjennom kjøp av russisk olje. Dette utløste en irritert respons fra begge land, særlig India, som benekter hans påstander og kaller dem feilaktige. I Midtøsten førte hans avvisning av en palestinsk stat og støtte til Israel til fordømmelse fra palestinske og arabiske delegasjoner, mens Israel hilste ordene velkommen.

Talen fikk relativt mindre mediedekning i afrikanske land tirsdag, men enkelte delegater har uttrykt at Trumps syn på migrasjon og hans mangel på støtte til FNs humanitære arbeid kan innebære tilbakeslag for regionen.
Amerikanske medier er splittet: republikanske kommentatorer roser talen som et uttrykk for «fornyet amerikansk styrke,» mens demokratiske stemmer kritiserer den som konfronterende og isolerende. Canada og Mexico har foreløpig kommet med nøkterne, diplomatiske uttalelser og etterlyser fortsatt samarbeid på tvers av klassiske skillelinjer.

Talen nevnte Venezuela og Cubas regimer som eksempler på feilslått politikk. Reaksjonen fra Venezuela og Cuba var avvisende, mens land i Mellom-Amerika uttrykte bekymring for Trumps linje mot migrasjon og bistand. Australia har markert distanse til Trumps syn på klima og migrasjon, og New Zealand har utstedt en diplomatisk uttalelse om behov for bredere internasjonalt samarbeid.

President Trumps UNGA-tale kommer ikke med mye nytt fra Trumps side, men forsterker eksisterende splittelser i det globale diplomatiske landskapet, med de mest polariserte tilbakemeldingene fra Europa og Asia. Mange vestlige demokratier ser hans budskap som en trussel mot multilateralt samarbeid og FNs relevans, mens enkelte nasjonalistisk orienterte regjeringer i øst og sør signaliserer støtte til hans kritikk av «globalistiske institusjoner». Talen bidrar derfor mer til å synliggjøre globale motsetninger enn til å samle verdenssamfunnet rundt felles løsninger.

Våre forventninger til UNGA 2025 må handle om at Norge må utnytte sin posisjon som liten, men innflytelsesrik normnasjon midt i en mer polarisert og sammensatt verden. Mulighetene ligger i å bygge allianser, være kunnskapsleverandør og sikre troverdighet gjennom handling, samtidig som realismen tilsier at Norges mål ikke alltid kan realiseres alene. Samarbeid, innovasjon og solid verdiforankring er nøklene – men de negative driverne krever strategisk tilpasningsdyktige og pragmatiske løsninger.