Regjeringen vil innføre EUs karbontoll – fagbevegelsen og industrien på lag.

Abonner på nyhetsbrevet Europaportalen

Regjeringen vil innføre EUs karbontoll (CBAM) i Norge. Det er ikke bare et klimatiltak, men også et tydelig industripolitisk grep – med klar støtte fra fagbevegelsen.

Forslaget innebærer at importerte varer som sement, stål og aluminium ilegges en karbonpris tilsvarende den europeiske. Dermed blir det dyrere å importere varer produsert med høye utslipp, særlig fra land som Kina. Ambisjonen er å sikre rettferdig konkurransevilkår i en tid der europeisk industri allerede betaler en høy pris for utslippene sine.

Fagbevegelsen: Vil beskytte norske arbeidsplasser

Støtten er tydelig fra Forbundet Styrke og forbundsleder Frode Alfheim. Linjen er klar: Klimapolitikk må ikke føre til at norske industriarbeidsplasser flyttes ut av landet. Tvert imot må den bidra til å sikre dem.

Karbontollen gjør nettopp dette ved å utjevne forskjellene mellom produsenter som betaler for utslippene sine, og de som ikke gjør det. Norske og europeiske bedrifter har i mange år operert under strengere klimaregler enn mange av sine konkurrenter. Med CBAM blir det vanskeligere å konkurrere på grunnlag av lave miljøkrav alene.

Heidelberg mot kinesisk konkurranse

For sementindustrien er dette særlig tydelig. Heidelberg Materials, med virksomhet i Norge, investerer betydelige beløp i karbonfangst og lavutslippsproduksjon. Det gir økte kostnader på kort sikt, men er nødvendig for å nå klimamålene.

Samtidig konkurrerer selskapet med produsenter fra blant annet Kina, der utslipp ofte ikke prises på samme måte og kravene er langt svakere. Resultatet er at mer forurensende produksjon kan fremstå som billigere.

Uten en karbontoll risikerer man at investeringer i klimakutt straffes, at industri flyttes ut av Europa, og at de globale utslippene i realiteten ikke reduseres, men bare flyttes. Med CBAM forsøker EU å snu dette ved å gi et fortrinn til renere produksjon og samtidig gjøre det dyrere å importere varer med høye utslipp.

Kan bli norsk lov fra 2027

Regjeringen legger opp til at ordningen kan tre i kraft i Norge fra 2027. Før det må Stortinget vedta regelverket, og CBAM må innlemmes i EØS-avtalen. Samtidig foreslås det en forenklet modell som i stor grad skjermer små importører fra de mest omfattende kravene.

En ny allianse i klimapolitikken

Det mest interessante er likevel den politiske dynamikken som nå tegner seg. Karbontollen samler regjeringen, industrien og fagbevegelsen i en felles forståelse av hva som står på spill.

Det er ikke lenger bare et spørsmål om klima, men om industriens fremtid og norske arbeidsplasser. Når både arbeidsgivere og arbeidstakere støtter tettere tilknytning til EUs klimapolitikk, flyttes også premissene i EU-debatten.

Bunnlinjen blir god

EUs karbontoll er ikke først og fremst et teknisk klimatiltak. Det er et svar på hvordan Norge og Europa skal møte konkurransen i en verden med store forskjeller i klimakrav.

Med tydelig støtte fra fagbevegelsen blir svaret stadig klarere: konkurransen skal skje på like vilkår – ikke på bekostning av klima og arbeidsplasser.

Les om saken i EnergiogKlima