Industriaksjonen som frykter trollet.

Av Leif Sande. For en tid tilbake svarte John-Peder Denstad og Industriaksjonen på et innlegg jeg skrev på Fri Fagbevegelse. Jeg kom der med sterk kritikk av Industriaksjonen. Både mitt førsteinnlegg og deres svar ligger på debattsidene til Fri Fagbevegelse. Fri Fagbevegelse hadde ikke kapasitet til å la oss fortsette debatten på deres sider. Så derfor publiserer jeg mitt svar her.

1. Elmarkedsforordningen og overføringskapasitet
Først vil jeg si at jeg synes det er bra at Industriaksjonen innrømmer at de har vært unøyaktige når det gjelder Elmarkedsforordningen og 70-prosentskravet til kapasitet. Bestemmelsen har ingenting med å stille kraft til disposisjon å gjøre, slik Industriaksjonen har hevdet. Den går ut på at begge eierne av kabelen må sikre at det hele tiden er mulig for kjøper og selger av strøm å benytte minst 70 prosent av kabelens kapasitet til å transportere strøm, og at kapasiteten ikke stenges ned for vedlikehold eller andre forhold  uten videre. Denne bestemmelsen gjelder allerede i EU-landene og gjelder således i den utenlandske delen av kabelen. På vår side gjelder fortsatt det samme regelverket som før, nemlig at «den størst mulige kapasitet» skal være til rådighet for kjøper og selger. Når hele EU opererer med krav om at minst 70 prosent av kapasiteten i kabelen skal være tilgjengelig, ville det overraske meg om «den størst mulige kapasitet» betyr mindre tilgjengelig enn dette. Realiteten er at EU-kravet om kapasitet ikke vil bety noe som helst for oss.

2. For eller mot EØS-avtalen
Industriaksjonen hevder at de verken har vedtak for eller mot EØS-avtalen. Samtidig fremmes krav om utmeldelse fra ACER, nei til EUs energipakker og fornybardirektivet. Disse kravene er i praksis uforenlige med EØS-avtalen. Det er naivt å tro at vi kan trekke oss ut av energisamarbeidet med EU uten å risikere mottiltak som setter EØS-avtalen i spill. Dette krever et svar: Ønsker Industriaksjonen virkelig å utfordre EØS-avtalens grunnlag?

3. Tilknytning til Nei til EU
Industriaksjonen er forankret i et nært samarbeid med Nei til EU, selv om dette sjelden nevnes offentlig. Denne forankringen preger deres kamp mot EUs energipakker og syn på kraftmarkedet. Nei til EU ønsker å si opp EØS-avtalen. De bidrar også med finansiering av Industriaksjonen. 

4. Strømpriser som en vare
Strøm har vært en vare i det norske markedet i lang tid. Selv om markedsinnslaget i prisfastsettelsen var mindre før 1991, eksisterte det. Slik sett ligner strøm på andre nødvendighetsvarer i husholdningen, det være seg havregryn, poteter, egg og grønnsaker, for å nevne noen. Hvorfor skal strøm, som i store mengder også brukes til produksjon av kryptovaluta eller andre ting som umulig kan defineres som en nødvendighetsvare som skal selges til selvkost? Hvorfor ikke egg? Det viktigste for folk er å kunne kjøpe strøm til en overkommelig pris. 

Når Industriaksjonen utformer krav som bryter med EØS, virker det som om de er mer opptatt av EU-kampen enn av prisen. Hvis Industriaksjonen mener at strømprisen ikke bør overstige 12 øre, kan de gjøre som dagens myndigheter og sette en makspris. Dagens makspris til kunden er 70 øre/kWt, og staten dekker 90 prosent over dette. Mange EU-land har tidligere satt makspriser for strøm i forbrukermarkedet, så om Industriaksjonen vil sette den til 12 øre, kan de foreslå det. Men det vil nok i praksis aldri skje, da regningen til staten vil bli svært høy.

5. Reservasjonsretten i EØS
Industriaksjonen påstår at Norge har brukt reservasjonsretten mot EUs tredje postdirektiv, men glemmer å nevne at reservasjonsvedtaket ble trukket tilbake før det ble aktivt, for å unngå skadevirkningene. Det er dessuten noe helt annet å reservere seg mot et direktiv som gradvis opphevet Postens monopol på brevformidling under 50 gram, enn å trekke seg fra energisamarbeidet med EU.

6. Utenlandskabler og strømpriser
Industriaksjonen hevder at de nye kablene til Tyskland og Storbritannia er grunnen til prisøkningene. Disse kablene bidrar også til prissmitte, men smittevirkningen startet ikke med disse. Vi har totalt 17 kabler. Nordpool fluktuerer likt med den nederlandske gassbørsen. 

Allerede i 2010 ble CO₂-kompensasjon innført for å dempe effekten av smittevirkningen. CO2.kompensasjonen er en EU-ordning som nå er utvidet. De høye prisene i 2021 kom da russerne stengte gassen til Europa. Disse prisene forventer vi ikke å se igjen.

7. Strømprisen fremover
Når det gjelder strømprisen, har spådommer ofte vært feilaktige. Hva som skjer fremover vet vi ikke. Vi vet imidlertid at det pågår en enorm omstilling til fornybar energi globalt. Industriaksjonen sier at det er tilnærmet umulig å produsere så mye i Norge at vi får positiv kraftbalanse i hele Europa slik at prisene i Norge senkes. Dette har de selvsagt rett i, men jeg har heller aldri hørt noen påstå dette.

Strømprisen i Europa er for høy. Dette er også påpekt i Draghi-rapporten. Prisene må ned for å kunne konkurrere med USA, som har langt lavere strømpriser og dermed er mer konkurransedyktige. Her ligger vår utfordring. Krig med EU, som Industriaksjonen legger opp til, blir helt feil. Husk at det viktigste samarbeidet mellom EU og Norge ligger i at vi først og fremst har et felles marked. Nesten all kraftforedlende industri eksporterer nesten alt de produserer til EU og er helt avhengige av dette markedet. 

8. ACER og nasjonal kontroll
Industriaksjonen hevder at jeg konkluderer med at norske politikere ikke har innflytelse på vedtak i ACER. Dette er tatt ut av sammenheng. Jeg sa at manglende politisk innflytelse er en av utfordringene med EØS-avtalen. EØS-avtalen er en avtale vi er helt avhengige av. Les Eldringsutvalgets innstilling. Avtalen har tjent oss i 30 år, og vi trenger den. Den bygger på at politikere i EU er de som fatter beslutningene. Norske politikere har ingen politisk innflytelse på avtalen, og dette kan hevdes å være udemokratisk. Derfor har vi reservasjonsretten, som gir oss bestemmelsesrett. Vi kan velge om vi vil akseptere EU-beslutningene eller ikke. Men på 30 år har vi aldri brukt den. Hadde det ikke da vært bedre å vært medlem i EU og stått sammen med fagorganiserte i Europa for å kjempe for rettighetene våre, i stedet for å sitte på utsiden og se på at de beslutter og vi kopierer? 

Når det gjelder ACER vi har like mye innflytelse som i andre EU-samenhenger, kanskje til og med litt mer, da vi i ACER har representanter med tale- og forslagsrett.