Sikkerhetspolitikken fører Norge nærmere EU

Abonner på nyhetsbrevet Europaportalen

Norge trekkes stadig tettere mot europeisk sikkerhetssamarbeid, samtidig som landet står utenfor beslutningene. Det skriver Christian Bugge Hjorth i en kronikk i Nordnorsk Debatt.
Bakgrunnen er økende usikkerhet rundt det tradisjonelle sikkerhetspolitiske fundamentet i NATO. Selv om alliansen fortsatt er bærebjelken i norsk forsvar, har politiske signaler fra USA skapt tvil om hvor forutsigbar støtten vil være i en krisesituasjon.
Dette har ført til at europeiske land i større grad søker flere ben å stå på. Her får EU en stadig viktigere rolle – ikke som militær aktør, men som drivkraft for industriell kapasitet, forsyningssikkerhet og koordinering av forsvarsinnkjøp.
Ifølge kronikken er Norge allerede tett integrert i dette samarbeidet. Landet deltar blant annet i europeiske initiativer innen militær mobilitet, satellittprogrammer og maritime operasjoner, og bidrar økonomisk til oppbyggingen av europeisk forsvarsindustri.
Et konkret uttrykk for utviklingen kom denne uken, da Norge og EU gjennomførte en egen sikkerhets- og forsvarsdialog i Oslo, ledet av statssekretær Eivind Vad Petersson. Her ble behovet for tettere samarbeid i en mer uforutsigbar verden understreket.
Samtidig peker Hjorth på en viktig utfordring: land som står nærmest samarbeidet, får også best tilgang til kontrakter, produksjon og kritiske leveranser. For Norge, med et lite hjemmemarked og stor avhengighet av internasjonale leveranser, kan det være en ulempe å stå utenfor.
Russlands krig i Ukraina har forsterket utviklingen. Europa har måttet øke produksjonen av våpen og ammunisjon, samtidig som behovet for koordinering og rask mobilisering er blitt tydeligere.
Konklusjonen er at norsk sikkerhetspolitikk allerede har ført landet nærmere EU i praksis – men uten tilsvarende innflytelse.

Les hele kronikken av Christian Bugge Hjorth