Vedum og Bergstø påstår norsk EU-medlemskap vil styrke de antidemokratiske kreftene i EU. Medlemskap som å helle bensin på et bål, sier de.  

Foto: Rawpixel. Lisens   Kjersti Bergstø og Trygve Slagsvold Vedum  skriver i et innlegg i VG som fremstår som en nostalgisk feiring av isolasjon. Norges plass i en globalisert verden er ikke slik de tror. Vi kan ikke fortsette å for vi er en viktig global aktør og late som om utfordringene vi står overfor kan løses innenfor våre egne grenser. Urbaniseringen, økonomisk integrasjon og klimautfordringer viser tydelig at samarbeid med EU er uunnværlig.

Her er hvorfor Norge ikke kan ignorere EU:

Ikke folkestyre uten deltakelse. 

EØS-avtalen har tjent oss godt. Men modellen  gjør oss til «ruletakers» og ikke til «rulemakers». EU bestemmer, vi kopierer. Vi har ingen reell innflytelse på beslutnngen. Når vi står utenfor EU, lar vi de andre landene bestemme reglene som vi allerede har vedtatt at vi skal følge. Hvordan er dette bedre for folkestyret Bergstø og Vedum? Å ha en plass ved bordet der avgjørelser tas, ville vel gitt oss langt mere demokrati enn det vi har ved å sitte å se på.

Urban DEt har skjedd både i Norge og EU. Men utfordringene som følger av denne utviklingen – klimakrise, arbeidsmigrasjon og økonomisk ulikhet – krever løsninger på tvers av nasjonale grenser. Et medlemskap i EU ville styrket Norges muligheter til å forsvare sine verdier og sikre at demokratiet utvikler seg i takt med behovene til en globalisert befolkning.

Urbanisering er en felles utfordring, ikke en isolert sak

Urbanisering har skjedd i EU, men mer i Norge enn i EU. Urbaniseringen i Norge og EU er en kraft som ikke lar seg stoppe. Fra 2003 til 2020 økte andelen som bor i urbane områder i Norge fra 78 % til over 84 % (SSB), og i EU gikk tallet fra 71 % til 72 % (verdensbanken). Denne utviklingen reflekterer en global trend der folk trekkes mot sentrale strøk. Å ignorere denne realiteten hjelper ingen – heller ikke folk i distriktene.

EU har politiske mekanismer som kan bidra til å jevne ut forskjellene mellom by og land. EUs regionale utviklingsfond har støttet infrastrukturelle og økonomiske prosjekter i rurale områder. Et medlemskap ville gi oss mulighet til å påvirke og dra nytte av slike tiltak, heller enn å stå utenfor og klage på urbaniseringens konsekvenser.

Euro og økonomisk suverenitet

Påstanden om at euroen og EUs økonomiske politikk ville svekke Norge, mangler belegg. EU gir medlemsland fleksibilitet til å tilpasse seg egne behov. Sverige er et levende bevis på dette. Selv om EU krever at medlemslandene på sikt skal innføre euroen, har Sverige effektivt utsatt denne prosessen ved å ikke delta i den  europeiske vekslingskursmekanismen II (ERM II). Dette er en nødvendig forutsetning for å bli med i eurosonen Å bli med i EU handler ikke om å gi opp økonomisk kontroll, men om å styrke vår posisjon og vår evne til å påvirke viktige beslutninger i Europa.

Myten om et ruinert landbruk.

Bergstø og Vedum hevder at norsk matproduksjon ville bli utkonkurrert av EUs landbrukspolitikk. Dette er feil. Det som er rett er at vi måtte gjort enkelte ting annerledes. Og jeg er overbevist om at vi skulle klart å gjort endringer som fortsatt kunne sysselsatt både deltidsbønder og de 7000 heltidsbøndene vi har på en vel så god måte. Jordbruket i EU-landet Østerrike er ulikt landbruket i Finland og det finske ulikt det franske lanbruket osv.  EUs felles landbrukspolitikk har blitt reformert for å fremme bærekraft og støtte småskala bønder. I tillegg ville medlemskap gi oss mulighet til å påvirke reglene og fremme vår modell for bærekraftig forvaltning av fiskeri og landbruk.

Det er også verdt å nevne at Norges matsikkerhet allerede er avhengig av handel med EU.

Norsk medlemskap kaster ikke bensin på bålet som truer det europeiske demokratiet. 

Jeg tviler på partilederne vet hva de skriver når de skriver: Å bli med i en union med så sterke interne motsetninger og så svak demokratisk forankring som EU kan derfor kaste bensin på bålet som truer demokratiet.

Påstanden om at norsk EU-medlemskap vil «kaste bensin på bålet som truer demokratiet» er ikke bare urimelig, men også skremselstaktikk. Alle vet hva som skjer når man kaster bensin på et bål – flammene eksploderer, og ilden sprer seg ukontrollert. Å bruke en slik metafor er en kraftig insinuasjon om at EU-medlemskap vil føre til en ukontrollerbar svekkelse av demokratiet. Dette er både feil og dypt misvisende. Det insinuerer at de som støtter medlemskap, bevisst bidrar til å underminere det de fleste nordmenn holder høyest: frihet, rettferdighet og folkestyre. I realiteten er EU en forsvarer av disse verdiene, ikke en fiende.

Sannheten er at EU fungerer som en motvekt til nettopp de kreftene som truer demokratiet, både i og utenfor Europa. Unionen har gjentatte ganger bevist at den står opp mot autoritære bevegelser, beskytter minoriteter, styrker arbeidstakerrettigheter og forsvarer rettsstaten. Å sammenligne dette med en eksplosiv flamme som ødelegger demokratiet, er ikke bare en feilaktig overdrivelse, men også en fornærmelse mot de som kjemper for disse verdiene.

Når autoritære krefter i medlemsland som Ungarn og Polen forsøker å svekke domstolene eller pressefriheten, er det EU som tar grep med sanksjoner, rettslige tiltak og press for å opprettholde demokratiet. Ingen annen organisasjon har denne kapasiteten, og å ignorere dette er dypt urettferdig. EU er ikke perfekt, men unionen er demokratisk forankret. Europaparlamentet er direkte valgt av folket, Ministerrådet består av folkevalgte regjeringers representanter, og lover vedtas gjennom en balansert prosess. Norge, derimot, er gjennom EØS-avtalen tvunget til å implementere EU-lover uten å ha en stemme i utformingen av dem. Dette er virkelig en demokratisk svakhet. Å være medlem i EU kan sammenlignes med å være medlem i en faglig hovedorganisasjon, hvor man har en reell mulighet til å lege ordninger som går på tvers av bedriftsgrenser, kan snakke med en stemme stemme og kan påvirke beslutninger, mens utenforskapet er som å være med i en husforening – man blir hørt på avstand, men har ingen reell innflytelse. I tillegg har EU innført sterke lover som beskytter LHBT+-personers rettigheter, bekjemper diskriminering, sikrer minoriteters rettigheter og styrker arbeidstakerrettigheter. Dette er en union som jobber for sosial rettferdighet og demokratiske verdier på alle nivåer.

Solidaritet fremfor symboler

Å være «et annerledesland» har sin sjarm, men det gir oss liten innflytelse. De største globale utfordringene – fra klimakrisen til sosial ulikhet – krever internasjonal solidaritet. Norge har mye å bidra med, men vi får større gjennomslagskraft som en del av et fellesskap enn alene.

EU er allerede en ledende aktør i klima- og skattepolitikk, områder hvor vi har felles interesser. Skal vi virkelig påvirke verdens gang, må vi være en del av bordet der beslutningene tas.

Og hva er det å være et annerledesland. Jo det som kjennetegnes oss som annerledesland utover å ikke være EU-medlemmer, er oljenasjonen Norg. Når jeg har snakket med fagforeningskolleger fra andre europeiske land har de alltid en forklaring på hvor de forstår utenforskapet vårt. De sier -ja, vi forstå,  dere har jo oljen. 

Dette innlegget er et svar på vedlagte innlegg. 

Kilde: VG meninger: Sp- og SV-lederne i felleskronikk: – Et nytt EU-nei for en ny tid