Slik ble «ReArm Europe» til «Readiness 2030»
I en tid med økende geopolitiske spenninger har EU lansert et ambisiøst forsvarsinitiativ med mål om å styrke unionens militære kapasitet og forsvarsindustri. Planen ble opprinnelig introdusert som «ReArm Europe», men etter reaksjoner fra flere medlemsland og politiske ledere ble den omdøpt til «Readiness 2030». Navneendringen reflekterer en bredere debatt om Europas rolle i global sikkerhet, og hvorvidt økt forsvarsberedskap kan tolkes som en militarisering av EU.
Målet med «Readiness 2030»
Planen, som først ble lansert i mars 2025 av EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen, har som mål å styrke Europas forsvarsevne gjennom økte investeringer, større produksjonskapasitet og bedre beredskap. Dette skal oppnås gjennom følgende tiltak:
- Økt finanspolitisk fleksibilitet: EU-landene får midlertidig unntak fra budsjettregler slik at de kan øke forsvarsutgiftene uten å bryte stabilitets- og vekstpakten.
- Felles forsvarslån: EU tilbyr 150 milliarder euro i lån for felles europeiske forsvarsprosjekter, inkludert luftforsvarssystemer og ammunisjonsproduksjon.
- Omprioritering av EU-midler: Eksisterende EU-fond, inkludert samhørighetsfondet, kan brukes til forsvarsinvesteringer.
- Støtte til forsvarsindustrien: Den europeiske investeringsbanken (EIB) skal fjerne restriksjoner for forsvarslån, slik at private aktører kan bidra mer til sektoren.
Dette initiativet er en respons på økt usikkerhet i Europa, særlig etter Russlands invasjon av Ukraina. EU har lenge vært avhengig av NATO for sikkerhet, men ønsker nå å styrke sin egen evne til å håndtere kriser og militære trusler.
Frykten for militarisering
Navnet «ReArm Europe» skapte raskt debatt blant EUs medlemsland. Noen, spesielt land med sterke pasifistiske tradisjoner som Spania og Irland, uttrykte bekymring for at det ga inntrykk av at EU var på vei inn i en ny opprustningsperiode, noe som kunne eskalere spenningene i regionen.
Spanias statsminister Pedro Sánchez var blant dem som ba om en navneendring. Han uttalte at ordet «rearm» kunne oppfattes som en oppfordring til aggressiv militær opprustning, noe han mente kunne skape uro både internt i EU og i internasjonale relasjoner. En mer nøytral betegnelse, som vektla beredskap og forsvarsevne uten en eksplisitt referanse til opprustning, ble derfor foretrukket.
Dette førte til at initiativet ble omdøpt til «Readiness 2030». Det nye navnet signaliserer fortsatt en forpliktelse til styrket forsvar, men med et større fokus på beredskap fremfor aktiv opprustning.
EUs forsvarsstrategi er en viktig milepæl i arbeidet for å styrke unionens sikkerhetspolitiske autonomi. Selv om målet er å forbedre Europas forsvarsevne, har navneendringen fra «ReArm Europe» til «Readiness 2030» vist at ordvalg i slike sammenhenger har stor betydning. EU ønsker å fremstå som en forsvarsmakt, men ikke en aggressiv militær blokk. Hvordan denne balansen opprettholdes i praksis, vil være avgjørende for initiativets suksess og for EUs rolle i internasjonal sikkerhet i årene som kommer.
