Slutt og bløff Vedum. Det blir ingen regning på 450 000 kroner

Foto: Ragne Borge Lysaker, Senterpartiet/CC BY-ND 2.0. EU sitt nye bygningsenergidirektiv har fått en hard medfart i norsk debatt. I spissen for kritikken står finansminister Trygve Slagsvold Vedum, som advarer om at huseiere kan få en regning på hele 450 000 kroner. Det høres dramatisk ut. Problemet er bare at det ikke stemmer. Renspikket bløff for å si det enkelt.

Ikke pålegg til hver enkelt huseier

EUs energidirektiv handler ikke om å tvinge norske boligeiere til kostbare oppgraderinger. Det handler om å redusere energiforbruket i bygg – nasjonalt – gjennom en kombinasjon av frivillige tiltak, økonomiske insentiver og politisk styring.

Det stilles ikke krav om at du som boligeier må etterisolere, skifte vinduer eller kjøpe varmepumpe innen en gitt frist. Ingen vil komme på døren med et pålegg eller en bot. Direktivet gir rom for nasjonale tilpasninger, og regjeringen har allerede signalisert at Norge skal gjennomføre dette med gulrot, fleksibilitet og støtte, ikke med pisk og tvang.

450 000 kroner er et worst-case-scenario

Beløpet på 450 000 kroner stammer fra en analyse fra Norges Bank, som anslår hva det kan koste i gjennomsnitt å gjennomføre en fullstendig energioppgradering av en enebolig. For en leilighet er snittet beregnet til 160.000  Mange boliger har allerede tilfredsstillende standard, mens andre kan oppnå betydelig effekt med enkle tiltak som tetting, isolasjon av loft eller varmepumpe.

Staten tar sin del av regningen

Vedum spør så retorisk hvem som skal ta regningen. Svaret er enkelt. Regninga som vil bli tatt av, Staten, Enova og Husbanken.  Her er det allerede på plass støtteordninger som dekker inntil 25 prosent av kostnadene for energitiltak. Regjeringen har foreslått 887 millioner kroner i støtte til energieffektivisering i statsbudsjettet for 2025, med rom for mer i årene som kommer.

Dette handler altså ikke om å skyve regningen over på folk flest. Det handler om å gjøre det lønnsomt, overkommelig og fornuftig å gjennomføre tiltak – og mange av dem vil spare både miljøet og lommeboken over tid.

Et grønt skifte som faktisk gagner folk

Hvis vi skal få ned strømregningene, kutte klimagassutslipp og sikre bedre bokvalitet, må vi bruke energien smartere. Norske husholdninger står for rundt 40 prosent av det totale energibruket i landet. Byggsektoren er en av de største energislukene, og her ligger det et enormt potensial for effektivisering.

Det å investere i energieffektive bygg er ikke bare et klimatiltak – det er også en investering i framtidens boligmarked. Boliger med lavt energiforbruk blir mer attraktive og verdifulle, og de blir billigere å bo i.

En nødvendig debatt – men med fakta i bunn

Det er helt legitimt å stille spørsmål ved kostnader, tempo og sosial rettferdighet i det grønne skiftet. Men det må skje på grunnlag av fakta, ikke fryktretorikk. Når Vedum og andre maler et bilde av en huseier som får en regning på 450 000 kroner i posten, bidrar de ikke til en opplyst debatt. De gjør den tvert imot mindre ærlig.

Det er ingen som har foreslått at boligeiere må pusse opp for hundretusener.

Villedende å skylde på EU.

Å gjøre dette om til en del av EU kampen er totalt misvisende. Norge har også, gjennom egne klimamål, helt uavhengig av EU, forpliktet seg til å redusere energiforbruket i byggsektoren med om lag 20 % innen 2035 – et mål som i praksis er fullt på linje med kravene i EUs bygningsenergidirektiv. Det betyr at enten vi implementerer direktivet eller ikke, vil kostnaden for å nå disse målene være den samme – fordi Norge allerede har påtatt seg det samme forpliktelsene.

Det er derfor villedende når det fremstilles som om direktivet alene utløser en gigantregning for norske boligeiere. Den virkelige kostnaden skyldes at vi har valgt å ta ansvar for energibruken vår. Debatten burde ikke handle om hvorvidt dette skal gjøres, men hvordan vi gjør det rettferdig, smart og sosialt bærekraftig.

Det norske svaret kan og bør være støttende, fleksibelt og rettferdig. Det betyr: Nei, du får ikke en regning på 450 000 kroner. Du får muligheten til å oppgradere hjemmet ditt med statens hjelp. Det er forskjellen.

Vedum skremsler

Stavrum Nettavisen

Norges bank