Spennende tider på Island, i Norge og EU. Blir Islendingene EU-medlemmer? 

Abonner på nyhetsbrevet Europaportalen

Island står foran en ny og uvanlig måte å håndtere EU-spørsmålet på. Det som nå skal avgjøres, er ikke om landet skal bli medlem av Den europeiske union. Det som først skal avgjøres, er om forhandlingene om medlemskap skal gjenopptas etter at de ble stanset i 2013. Dette er en viktig presisering, for debatten kan lett gi inntrykk av at Island står foran en direkte medlemskapsavstemning. Det gjør landet ikke. En eventuell tiltredelsesavtale ligger frem i tid og vil være gjenstand for en egen politisk og konstitusjonell vurdering.

I befolkningen er det et tydelig flertall for å holde en slik folkeavstemning. Målinger viser at rundt seksti prosent støtter at spørsmålet skal avgjøres av velgerne. Selve medlemskapet deler derimot opinionen omtrent på midten. Mange som er skeptiske til EU, mener likevel at spørsmålet bør avgjøres demokratisk. Det samme bildet finner man i Alltinget, Islands parlament. Der er det flertall for å gjennomføre folkeavstemningen, og dersom det blir ja til å gjenoppta forhandlingene, er det også flertall i både regjeringen og Alltinget for å sette disse i gang.

Dette skiller seg fra den norske erfaringen. I Norge var folkeavstemningene rådgivende, og flere partier stilte egne politiske krav til hvor stort et ja-flertall måtte være for å gi legitimitet. På Island er signalet tydeligere. Blir det ja til å starte forhandlinger, vil regjering og Allting være klare på at de skal starte.

Spørsmålet om grunnloven er bevisst utsatt. Islands linje har vært at man først vurderer det konstitusjonelle når en konkret avtale foreligger. Det betyr at man ikke på forhånd avgjør om medlemskap krever grunnlovsendring. Når og dersom en ferdig avtale ligger på bordet, må Alltinget ta stilling til om den kan ratifiseres innenfor gjeldende grunnlov eller om det kreves endring.

Islands grunnlov fastsetter at en grunnlovsendring må vedtas av Alltinget, deretter må parlamentet oppløses, det må holdes nyvalg, og det nye Alltinget må vedta endringen på nytt. Det kreves altså to vedtak med valg imellom. Valget kan være ekstraordinært, noe vi ikke kan gjøre i Norge. Trenger ikke være et ordinert Alltingsvalg.  Grunnloven krever ikke automatisk folkeavstemning i tillegg, men politisk er det bred forventning om at et endelig medlemskap vil bli lagt ut til folket.

Det er også viktig å huske at både EØS-avtalen og et eventuelt EU-medlemskap i prinsippet er reversible. EU har en uttrykkelig utmeldelsesbestemmelse, og erfaringen fra Storbritannia viser at medlemskap kan avsluttes. Spørsmålet i en konstitusjonell vurdering er derfor ikke om suverenitet kan tas tilbake i fremtiden, men hvor omfattende myndighetsoverføringen er så lenge medlemskapet varer.

Island har valgt en trinnvis og institusjonelt ryddig modell. Først skal folket si om landet skal gå videre. Deretter kan det forhandles. Først når en konkret avtale foreligger, tas stilling til grunnlovsspørsmålet og den endelige beslutningen om medlemskap. Det er en prosess som skiller tydelig mellom mandat til å forhandle og selve avgjørelsen om å tre inn i unionen.

Når en avtale eventuelt foreligger, vil den etter all sannsynlighet bli lagt ut til folkeavstemning. Dersom det da blir flertall for medlemskap, må det vurderes om avtalen krever grunnlovsendring. Dersom grunnloven må endres, skjer dette ved at Alltinget vedtar endringen, parlamentet oppløses, det holdes valg, og det nye Alltinget vedtar endringen på nytt. Denne prosedyren er formelt mindre komplisert enn den norske modellen, hvor det kreves kvalifisert flertall i Stortinget for suverenitetsoverføring og endringer av grunnloven må vedtas i to ordinære Storting

Denne modellen vil sikre at om det oppnås et ja til at det skal holdes folkeavstemming  over om det skal startes  forhandlinger (stort flertall i meningsmålinger) så vil regjeringen kunne sette igang disse. Island har en EU vennlig regjering.

Det betyr at det vil bli fremforhandlet en avtale om medlemskap. Deretter må det holdes en folkeavstemming over selve avtalen. Etter at avtalen er på plass må det vurderes om  grunnloven må endres. Noe som på langt nær er like tungvindt som i Norge. På Island er det nok med at det holdes et ekstraordinært Stortingsvalg hvor det kun kreves  simpelt flertall i nytt og gammelt Stortinget for at endringen er gyldig.

Dette vil ha stor betydning for det norsidsk samarbeidet. Immad i EU vil