Finansminister Jens Stoltenberg. Foto: Simen Prestaasen / StortingetStoltenberg avviser særtiltak nå – men lover lavere CO₂-avgift hvis mindre skip kommer inn i EU ETS
📩 Abonner på nyhetsbrevet Europaportalen
Regjeringen vil ikke nå foreslå egne tiltak i statsbudsjettet for 2027 for å skjerme norsk innenriks sjøfart dersom EUs kvotesystem utvides til mindre skip. Finansminister Jens Stoltenberg viser til at EU-reglene ennå ikke er vedtatt, og at en eventuell kvoteplikt først ligger flere år fram i tid.
KrFs Jørgen H. Kristiansen har spurt finansministeren hvordan regjeringen vil hindre at norsk innenriks sjøfart får en særnorsk konkurranseulempe dersom EUs kvotesystem, EU ETS, blir utvidet til fartøy mellom 400 og 5 000 bruttotonn.
Bakgrunnen er blant annet frykt for at norske skip både kan bli omfattet av EUs kvotepris og samtidig måtte betale norsk CO₂-avgift.
Ifølge Kristiansens begrunnelse mener Kystrederiene at rundt 90 prosent av medlemsflåten kan bli berørt av en utvidelse av kvotesystemet. Næringen frykter at doble karbonkostnader kan svekke konkurranseevnen overfor utenlandske fartøy som blant annet kan bunkre utenfor Norge.
EU vil utvide kvotesystemet
EU-kommisjonen la 17. juli fram forslag til endringer i kvotesystemet. Forslaget innebærer blant annet at flere typer mindre skip mellom 400 og 5 000 bruttotonn skal inn i EU ETS fra 2031. Bulkskip under 5 000 bruttotonn er ikke omfattet av forslaget.
Kommisjonen foreslår samtidig å sette av 110 millioner klimakvoter for å bidra til å finansiere merkostnader ved å ta i bruk alternativer til fossilt drivstoff i skipsfarten.
Forslaget behandles nå i EU, og må deretter eventuelt innlemmes i EØS-avtalen før det får virkning i Norge.
Stoltenberg: For tidlig med tiltak
Stoltenberg mener derfor det ikke er grunnlag for å komme med egne tiltak allerede i statsbudsjettet for 2027.
Han viser til at regelverket ennå ikke er vedtatt i EU, heller ikke innlemmet i EØS-avtalen, og at eventuell kvoteplikt for de mindre fartøyene først vil komme flere år fram i tid.
Regjeringen legger dermed ikke opp til et særskilt fritak fra norsk CO₂-avgift for disse fartøyene nå.
Lavere CO₂-avgift dersom skipene blir kvotepliktige
Samtidig signaliserer Stoltenberg hvordan regjeringen ser for seg at systemet skal fungere dersom mindre skip senere blir tatt inn i EU ETS.
Norge endret i 2026 systemet for CO₂-avgift. Utslipp som bare omfattes av kvotesystemet, fritas for avgift, mens utslipp som både omfattes av kvotesystemet og den europeiske innsatsfordelingen får redusert CO₂-avgift.
Hensikten er at summen av kvotepris og CO₂-avgift skal tilsvare det generelle norske avgiftsnivået. ESA godkjente denne modellen i februar 2026.
Stoltenberg skriver at dersom EU ETS senere utvides til fartøy under 5 000 bruttotonn, vil det være naturlig å behandle disse etter det samme prinsippet.
Det innebærer redusert CO₂-avgift, ikke nødvendigvis fullt fritak.
LNG skal omfattes
Kristiansen ba også regjeringen sørge for at eventuelle avgiftslettelser blir teknologinøytrale, slik at fartøy som bruker LNG ikke faller utenfor.
Her gir Stoltenberg et tydelig svar. Dersom de mindre fartøyene kommer inn under dagens norske modell for kvotepliktig sjøfart, vil den reduserte CO₂-avgiften omfatte både mineralolje, bensin, naturgass – inkludert LNG – og LPG.
Den reduserte satsen gjelder allerede for innenriks kvotepliktig sjøfart etter vedtaket i statsbudsjettet for 2026.
Kilde: Stortinget, skriftlig spørsmål fra Jørgen H. Kristiansen (KrF) til finansminister Jens Stoltenberg, besvart 21. september 2026.
Bearbeidet av Leif Sande/ChatGPT
