I dag preges den britiske innvandringspolitikken av høyere tall, dyrere kontrollregimer og svakere internasjonalt samarbeid. Ifølge The Guardian har nettoinnvandringen til Storbritannia økt betydelig siden 2020, til tross for at hovedløftet bak Brexit var «å ta tilbake kontrollen».

Felleseuropeisk system

Som EU-medlem hadde Storbritannia tilgang til en rekke samarbeidsmekanismer som Dublin-avtalen og Frontex-samarbeidet, der asylsøknader kunne returneres til første mottaksland i EU, og der informasjon ble delt mellom medlemslandenes politi og grensevakter. Etter Brexit står britene utenfor dette systemet.

– «EU-samarbeidet ga oss et juridisk og praktisk rammeverk for å håndtere migrasjon på en koordinert måte. Uten det har vi fått mer byråkrati, ikke mindre,» sier tidligere innenriksrådgiver John Stevens til BBC News.

Økte tall – svekket tillit

Tall fra britiske myndigheter viser at nettoinnvandringen til Storbritannia i 2023 var over 600 000 personer – det høyeste nivået som noensinne er registrert. Migrasjonen fra EU-land har falt, men innvandringen fra resten av verden har økt kraftig.

Forskere ved London School of Economics mener dette skyldes en kombinasjon av nye arbeidskraftbehov, svakt byråkratisk samarbeid og mangel på returavtaler etter Brexit.

– «Ironisk nok hadde Storbritannia mer reell kontroll over grensene da vi var i EU. Vi kunne velge å anvende regler og samtidig dra nytte av fri bevegelse og samarbeidssystemene,» sier forsker Catherine Barnard ved Cambridge University.

Et politisk paradoks

For regjeringen i London er dette en ømtålig sak. Statsminister Rishi Sunak har lovet å redusere antallet migranter, men uten EUs støtteapparat er håndhevingen vanskeligere.

Ifølge Financial Times har britiske myndigheter brukt over 500 millioner pund på å bygge opp nye grensekontrollsystemer og digitale visumløsninger – et system som fortsatt er mindre effektivt enn det felleseuropeiske.

Kilder: The Guardian, BBC News, Financial Times, LSE Migration Review