Storbritannias Brexit-regning passerer 50 milliarder pund – samtidig vil flertallet tilbake i EU

Storbritannias brexit-regning har vokst til over 50 milliarder pund, langt mer enn ventet. Samtidig viser meningsmålinger at et flertall av britene – og nesten åtte av ti Labour-velgere – ønsker å gjeninnføre EU-medlemskapet.

Brexit-regningen vokser

Ni år etter folkeavstemningen om EU-medlemskapet viser nye tall at Storbritannias økonomiske oppgjør med EU har blitt betydelig dyrere enn planlagt.
Ifølge The London Economic har de samlede britiske betalingene til EU passert 50 milliarder pund, mot et opprinnelig anslag på mellom 35 og 39 milliarder.
Økningen skyldes blant annet pensjonsforpliktelser for tidligere britiske EU-ansatte, valutajusteringer og forpliktelser knyttet til EUs langtidsbudsjett.
I løpet av det siste året alene har britene overført mer enn 3,2 milliarder pund, og det gjenstår rundt 8 milliarder pund i fremtidige betalinger.
Det som ble omtalt som en «skilsmisseregning» etter brexit, har dermed blitt et symbol på de langvarige økonomiske båndene mellom Storbritannia og EU. Kritikere peker på at utmeldelsen verken har redusert landets forpliktelser eller gitt tydelige økonomiske gevinster.

Folkemeningen snur

Samtidig som regningen vokser, endrer britene syn på brexit.
En fersk YouGov-undersøkelse viser at 53 prosent av befolkningen nå ønsker at Storbritannia skal gjeninntre i EU, mens 32 prosent sier nei.
Blant Labour-velgere er støtten enda sterkere: hele 78 prosent sier de ønsker et britisk comeback i unionen, ifølge NatCen Opinion Panel.
Tallene markerer et tydelig stemningsskifte siden 2016, da 52 prosent stemte for å forlate EU.

Flere kommentatorer peker på økende levekostnader, lavere eksport og mer byråkrati som viktige årsaker til at opinionen har snudd. Mange briter opplever nå at brexit har svekket både økonomien og landets internasjonale innflytelse.

Starmers linje: nærmere samarbeid, ikke gjeninntreden

Statsminister Keir Starmer har gjort det klart at hans Labour-regjering ikke vil søke om fullt EU-medlemskap igjen, til tross for den voksende støtten blant velgerne.
I stedet lover regjeringen å «gjenoppbygge et pragmatisk og stabilt forhold til Europa» gjennom tettere samarbeid om handel, sikkerhet og energi.
Strategien tolkes som et forsøk på å balansere et pro-europeisk velgerflertall med hensynet til de arbeiderklasseområdene i Nord-England som stemte for brexit i 2016.
Starmer har tidligere sagt at han «vil få brexit til å fungere» – men samtidig gjøre Storbritannia til en mer pålitelig partner for EU.

Et mulig tideverv

Når både regningen og EU-støtten vokser, øker presset på regjeringen for å revurdere Storbritannias plass i Europa.
Selv om ingen stor politisk bevegelse for fullt medlemskap finnes ennå, peker flere analytikere på at dagens utvikling kan være første tegn på et nytt europeisk tideverv i britisk politikk.

Foto: ChiralJon / Flickr, CC BY 2.0

Kilder:

– The London Economic, 3. november 2025
– YouGov (Britons back closer relationship with Europe, 2025)
– NatCen Opinion Panel (Public attitudes to new EU referendum, 2025)