Sveriges EU-politikk avgjøres i Riksdagens EU-nemnd, og den svenske regjeringen fører Sveriges sak i EUs råd. Også medlemmene av Europaparlamentet representerer det svenske folket i maktfordelingen mellom Europaparlamentet og regjeringene i Rådet.

EUs betydning for Sverige

I regjeringserklæringen 9. september 2025 gjentok statsminister Ulf Kristersson (M) tidligere statsministres uttalelser om EUs viktige rolle for svensk utenriks- og sikkerhetspolitikk og økonomi.

– Det europeiske samarbeidet og verdifellesskapet er viktigere enn noen gang – for Sveriges sikkerhet, konkurransekraft, klimaarbeid og globale innflytelse, sa statsminister Ulf Kristersson (M) i Riksdagen.

Dette kan sammenlignes med den forrige regjeringen under Magdalena Andersson (S), som i 2021 var inne på samme linje med ordene: «EU er Sveriges viktigste utenriks- og sikkerhetspolitiske arena» og «Det handler om arbeidsplassene, fordi EU er vårt viktigste marked».

Samlet sett tyder Europaportalens undersøkelser på at formålet med det svenske EU-medlemskapet først og fremst er å styrke landets økonomi og utenriks- og sikkerhetspolitikk.

To andre framtredende trekk ved svensk EU-politikk er den relativt høye graden av enighet i Riksdagen og at Sverige, uansett regjering, nesten alltid støtter de nye EU-lovene som vedtas.

Stor enighet i svensk EU-politikk

Den ordinære lovgivningen i EU vedtas i fellesskap av det folkevalgte Europaparlamentet og EU-landenes regjeringer i Ministerrådet. Ved riksdagsvalget i 2022 valgte det svenske folket hvilke partier som skulle styre Sveriges EU-politikk i Ministerrådet. Ordningen er at Riksdagens EU-nemnd, der alle partiene er representert, fastlegger EU-politikken, mens regjeringen forhandler i EU.

En omfattende kartlegging utført av Europaportalen viser at det er relativt stor politisk enighet om EU-spørsmål blant et flertall av partiene i Sveriges riksdag. I Kristersson-regjeringens første år var de seks partiene S, M, C, KD, MP og L helt enige i 72 prosent av samtlige 286 EU-saker, både store og små. For første gang var Sverigedemokraterna det partiet utenfor regjeringen som sjeldnest gikk imot Riksdagens EU-politikk. Det er en tydelig endring fra partiets tidligere holdning.

Den høye graden av enighet står i kontrast til mediebildet, som noen ganger gir inntrykk av store konflikter og omfattende uenighet om EU-politikken. Det betyr ikke at det aldri oppstår strid om svensk EU-politikk.

Sverige stemmer nesten alltid ja til EU-lover

Mellom 2014 og 2023 vedtok EU-landenes regjeringer i Ministerrådet 734 lover. Regjeringene var, uavhengig av politisk farge, nesten alltid enige om de nye EU-lovene. Sverige stemte nei 14 ganger – i knapt to prosent av sakene. I nesten 98 prosent av avstemningene i EU stemte Sverige, etter vedtak i Riksdagens EU-nemnd, ja til de nye EU-lovene.

Sverige kritiseres for rettslige mangler

Sverige stemmer som regel for nye EU-lover i Ministerrådet, men har noen ganger problemer med å følge dem. EU-kommisjonen har i flere tilfeller påpekt at innføringen av lovene i svensk rett har tatt for lang tid, eller at reglene er gjennomført på feil måte. Ved årsskiftet 31. desember 2024 hadde Kommisjonen 43 pågående traktatbruddsprosesser mot Sverige. Slike saker kan ende i EU-domstolen.

Sverige er ofte blant de fremste

Sverige tilhører de rikere EU-landene og er som regel blant de fremste landene i sammenlignende undersøkelser og statistikk om demokrati, pressefrihet, lav korrupsjon, rettsstat, likestilling mellom kjønnene, budsjettbalanse, EUs sosiale resultattavle, sysselsettingsgrad, klimamål, forskning og utvikling og innovasjonsevne.

Kreditering: Norsk oversettelse og redaksjonell tilrettelegging: Retning EU, med bistand fra kunstig intelligens. Originaltekst og grafikk: Europaportalen. Hovedbilde: EU. Innholdet er publisert med tillatelse fra rettighetshaveren.

Originalkilde: Europaportalen – Sverige i EU, sist oppdatert 22. juni 2026.