Ti år etter Brexit: EU vil ha mer fart i forholdet til Storbritannia

Abonner på nyhetsbrevet Europaportalen

Ti år etter Brexit-avstemningen øker presset for å få fart på samarbeidet mellom EU og Storbritannia. Det handler mindre om nostalgi og mer om geopolitikk: Ukraina-krigen, forsvar, handel og et mer urolig verdensbilde trekker Europa tettere sammen igjen.

Mens britiske Brexit-aviser forsøker å framstille dette som et nytt Brussel-press mot London, er realiteten mer sammensatt. Bak overskriftene ligger en tydelig erkjennelse på begge sider av Den engelske kanal: Europa i 2026 er ikke Europa i 2016.

Det er dette som nå driver fram en ny debatt om forholdet mellom EU og Storbritannia.

Ikke et nytt medlemskap – men et tettere samarbeid

Det er ikke snakk om at Storbritannia er på vei tilbake inn i EU. Labour-regjeringen har tvert imot gjort det klart at landet ikke skal tilbake til det indre markedet eller tollunionen.

Men regjeringen til Keir Starmer har forsøkt å bygge opp et nærmere og mer praktisk samarbeid med EU etter regjeringsskiftet i 2024. Målet er å redusere friksjon, lette samarbeid på utvalgte områder og skape et mer stabilt forhold til Brussel.

Det er denne prosessen EU-parlamentarikere og europeiske tenketanker nå mener går for sakte.

EU-parlamentarikere vil «superlade» prosessen

Den franske EU-parlamentarikeren Sandro Gozi, som er medleder for den parlamentariske samarbeidsforsamlingen mellom EU og Storbritannia, mener utviklingen har vært for treg. Budskapet hans er at EU og Storbritannia må få langt mer fart på samarbeidet fram mot sommerens toppmøte.

Også irske Barry Cowen mener en ny kurs er nødvendig. Han peker på at utfordringene Europa står overfor er blitt så store at forholdet mellom EU og Storbritannia må løftes til et nytt nivå.

Bak dette ligger en enkel erkjennelse: Storbritannia står utenfor EU, men er fortsatt en sentral europeisk makt innen sikkerhet, forsvar, økonomi og utenrikspolitikk.

Geopolitikken har endret alt

Siden Brexit-avstemningen i juni 2016 har Europa vært gjennom en serie omveltninger som ingen fullt ut så rekkevidden av den gangen.

Russlands krig mot Ukraina har gjort forsvar og sikkerhet til toppolitikk. Amerikansk politikk har blitt mer uforutsigbar. Kina bruker økonomisk makt mer aktivt. Kampen om teknologi, råvarer og industri er blitt skjerpet.

I et slikt bilde blir det vanskeligere å forsvare et kjølig og byråkratisk forhold mellom Brussel og London.

Det er dette flere europeiske stemmer nå forsøker å si: Brexit består, men virkeligheten rundt Brexit har forandret seg.

Tilliten mangler fortsatt

Samtidig er det tydelig at Brexit fortsatt kaster lange skygger. En felles analyse fra Centre for European Reform og Konrad-Adenauer-Stiftung peker på at begge sider fortsatt preges av mistillit.

Fra britisk side er det frustrasjon over at EU fortsatt kan opptre som om Storbritannia må betale en politisk pris for utmeldelsen. Fra EU-siden finnes det på sin side en utbredt skepsis til hvor langt London faktisk vil gå i å bygge et mer forpliktende samarbeid.

Dermed har prosessen fått preg av nøling. Begge sider sier de vil nærmere hverandre, men ingen vil ta de store politiske stegene først.

Brexit-debatten er heller ikke død i Storbritannia

Teksten viser også til målinger som tyder på at mange briter nå ønsker et nærmere forhold til EU enn i dag. Flere tidligere politikere bruker dette som argument for en mer offensiv kurs.

Det betyr ikke at britisk politikk er i ferd med å snu fullstendig. Men det betyr at Brexit ikke lenger har den samme ideologiske tyngden som før. Den er blitt mer praktisk, mer økonomisk og mer sikkerhetspolitisk.

Det er et viktig skifte.

Det egentlige budskapet bak overskriftene

Express bruker ord som «ultimatum» og «mobbing» for å gi saken et dramatisk og EU-kritisk preg. Men leser man innholdet, handler dette først og fremst om noe annet: et ønske fra europeiske politikere og tenketanker om å få fart på et samarbeid som begge parter i praksis trenger.

Ti år etter Brexit er den viktigste lærdommen kanskje denne: Storbritannia forlot EU, men landet forlot ikke Europa.

Og når Europa blir mer urolig, trekker realitetene EU og Storbritannia nærmere hverandre igjen.

Leif Sande