Tid for et felles europeisk forsvar

Europa står ved et veiskille. I flere tiår har vi lent oss på USA for vår sikkerhet, men virkeligheten er i ferd med å endre seg. Amerikanerne er lei av å bære hovedansvaret for europeisk forsvar – ikke fordi de ikke liker oss, men fordi deres strategiske fokus har flyttet seg. For dem er ikke Russland en eksistensiell trussel på samme måte som vi opplever det. USA ser i økende grad Kina som sin primære rival, og det er ikke lenger en selvfølge at amerikanske skattebetalere vil finansiere Europas sikkerhet.

Dette er ikke bare noe vi hører fra Donald Trump, selv om det nå er tydelig for alle å se. Barack Obama kritiserte europeiske allierte for å bidra for lite til NATO. Joe Biden har presset på for at Europa tar større ansvar. Til og med George W. Bush og Bill Clinton stilte spørsmål ved om byrdefordelingen mellom USA og Europa var bærekraftig. Uavhengig av hvem som har sittet i Det hvite hus, har budskapet vært det samme: Europa må stå mer på egne ben.

Under den kalde krigen var Sovjetunionen først og fremst en ideologisk rival – en kommunistisk stormakt som stod i direkte motsetning til vestlige verdier. Dette gjorde at USA så et strategisk poeng i å beskytte Europa, både militært og økonomisk. Men dagens Russland er ikke en ideologisk utfordrer på samme måte. Dette handler ikke lenger om en kamp mellom kommunisme og kapitalisme – det handler om makt og territoriell kontroll. For USA er dette en langt mindre presserende utfordring enn Kinas økende innflytelse i Asia og globalt.

Om vi ønsker stabilitet og trygghet, må vi ta større ansvar selv. Europa trenger et sterkt og samordnet forsvar, der vi sammen bygger opp vår militære slagkraft, investerer i vår egen forsvarsindustri og sikrer at vi kan forsvare vårt eget kontinent.

For Norge betyr dette at vi må ta et valg. NATO er fremdeles viktig, men hvis vi vil ha reell innflytelse over vår egen totale sikkerhetspolitikk, må vi være med der beslutningene tas. EU er allerede i ferd med å utvikle sin egen forsvarsstruktur – og den vil bare vokse i betydning. Å stå på utsiden av EU betyr at vi overlater fremtiden til andre. Det hjelper ikke å være med i en allianse der vi ikke lenger har noen reell vekt. Hvis Norge vil sikre sin fremtid og ha en stemme i Europas sikkerhet, er det bare én vei å gå: Fullt medlemskap i EU.

Tiden for å stole på gamle løsninger er forbi. Det er på tide å ta ansvar – og ta vår rettmessige plass ved bordet.