Tyskland er Europas lokomotiv, og når dette store toget stopper opp, risikerer hele Europa å havne på et sidespor.

(Foto og tekst hentet fra EU-representasjonen i Danmark. Oversatt fra dansk av ChatGPT)

Flere aviser i helgens og mandagens utgaver omtaler situasjonen i Tyskland. I mandagens Jyllands-Posten kan man lese at økonomiske og politiske problemer i Tyskland skaper alvorlig bekymring blant danske bedrifter. Bent Jensen, eier av Linak, beskriver Tyskland som «Europas lokomotiv» og advarer om at en krise i landet kan få alvorlige konsekvenser for dansk eksport, ettersom nesten 20 prosent av Linaks omsetning kommer fra det tyske markedet. Bent Jensen påpeker at Tyskland står midt i en økonomisk nedgang, samtidig som kinesisk resesjon presser tyske produsenter gjennom prisdumping og en aggressiv markedsstrategi. «Europa har oppdaget altfor sent at Kina er et enormt problem,» sier Bent Jensen. Han understreker at særlig bilindustrien i Tyskland befinner seg i en vanskelig situasjon, ettersom kinesiske statsstøttede biler presser markedet, samtidig som Tyskland frykter å miste sitt eksportmarked i Kina. Bent Jensen fremhever behovet for sterk politisk ledelse i Tyskland for å unngå økende arbeidsledighet og økonomisk stagnasjon. Han ser imidlertid ingen enkle løsninger og peker på at tollbarrierer mot kinesiske biler kan føre til gjengjeldelse fra Kina, noe som ytterligere kan forverre krisen i tysk bilindustri.

Niels Fuglsang, medlem av Europaparlamentet for Socialdemokratiet, skriver i et debattinnlegg i Jyllands-Posten blant annet: «Olaf Scholz, Tysklands sosialdemokratiske kansler, ser ut til å miste kanslerposten etter det kommende valget, mens landets ytre høyre sannsynligvis gjør et stort byks fremover. Den tyske regjeringen kollapset den første uken i november som følge av stor intern uenighet om pågående budsjettforhandlinger, hvorpå Scholz ikke så noen annen utvei enn å sparke sin finansminister, Christian Lindner, fra det liberalistiske FDP-partiet. […] Når jeg snakker med mine tyske kolleger, legger de ikke skjul på at den radikale høyresidens fremmarsj bekymrer dem. De bekymrer seg for AfDs nære bånd til Putin, deres motstand mot alle grønne klima- og miljøtiltak, og deres økonomiske politikk som øker ulikheten. Og spesielt bekymrer de seg for den økende polariseringen i samfunnet, kvinners rettigheter og grunnleggende demokratiske prinsipper. Jeg må ærlig innrømme at jeg selv også er bekymret. […] Da Russland invaderte Ukraina, og energi- og matprisene skjøt i været, var det som å helle bensin på bålet for følelsen av ulikhet og urettferdighet. Den tyske regjeringen innførte flere hjelpepakker, men de klarte ikke å dempe inflasjonen tilstrekkelig, og tyskerne opplevde et historisk fall i levestandard. Andelen husholdninger under grensen for energifattigdom steg fra 26 til 43 prosent fra invasjonens start til sommeren 2023. I fjor sommer mente 80 prosent av tyskerne at den økonomiske situasjonen var urettferdig. Men som sagt, det var ikke Ukraina-krigen som startet den økende økonomiske ulikheten. […] AfD vil stanse den grønne omstillingen, stoppe støtten til Ukraina og forhandle fred med Putin. Samtidig dyrker de nasjonalismen og motarbeider enhver form for europeisk samhold. Ulikheten, urettferdigheten og splittelsen vil bare øke med AfD ved roret. […] Videre må Europa få kontroll på strømmen av ulovlige flyktninger. Her vinner de danske sosialdemokratenes forslag om mottakssentre utenfor Europa støtte blant mine europeiske kolleger. Det er fornuftig, fordi strømmen av flyktninger og migranter til Europa utfordrer vår velferdsmodell. Med stigende temperaturer og det geopolitiske klimaet kan vi bare forvente at det fortsetter. […] For bare fem år siden hadde vi syv sosialdemokratiske statsledere i EU. Dersom Scholz ikke blir gjenvalgt som kansler, har vi tre igjen. Og ja, USA og Europa er svært forskjellige, men det er vanskelig å ikke trekke en parallell til Harris og Demokratenes store nederlag i forrige uke. Den nåværende politiske utviklingen i Europa og USA krever ettertanke fra alle som ønsker å ta ansvar. Vi må ta tak i problemet ved roten.»

I et debattinnlegg i Kristeligt Dagblad lørdag av sogneprest Kristian Østergaard kan man blant annet lese: «Når man følger nyhetsstrømmen, får man noen ganger inntrykk av at Danmark er en delstat i USA. Det er som kjent ikke tilfelle, men vi grenser rett opp til EUs mest folkerike nasjon, og 23. februar 2025 skal tyskerne velge ny kansler, noe som ikke får mye oppmerksomhet i danske medier. […] Tysklands nåværende tilstand gir ikke grunn til optimisme, konstaterer sjefredaktøren for avisen Bild am Sonntag. Robert Schneider skriver i sin kommentar at han var lettet 6. september, da det ble klart at «den dårligste forbundsregjeringen noensinne» var historie. Nå er lettelsen erstattet av fortvilelse over at lederne av den rød-grønn-gule regjeringen planlegger å innta sine gamle poster etter valget i februar. Det vil si at enten Olaf Scholz eller Robert Habeck blir kansler, mens FDPs Christian Lindner igjen skal bli finansminister. Tanken er absurd, mener Schneider. Tyskland mangler nemlig fornyelse og fremgang, både i næringslivet og i utenrikspolitikken. […] Artikler i The Economist er ikke signert, men også her skriver man utførlig om Tysklands tilbakegang. Nyhetsmagasinet kan opplyse at to tredjedeler av den tyske befolkningen mener at tysk økonomi er i ferd med å gå under. Flertallet har ikke alltid feil. En nylig analyse viser at tysk økonomi har stagnert de siste fem årene. CDUs Friedrich Merz har annonsert store reformer, men det er ikke sikkert programmet vil føre til noe som helst, mener The Economist.»