UKE 26 - Ukens nyheter fra Europa -

Sverige får kabel-innrømmelser fra kommisjonen

Sverige avstår fra å stemme i fredagens avstemning om EUs strømnettspakke, men viser til innrømmelser fra EU-kommisjonen. Energi- og næringsminister Ebba Busch (KD) opplyste at eksisterende og nye flaskehalsinntekter skal bli værende i Sverige, og at grensekryssende inntekter bare skal gå til prosjekter Sverige deltar i. Kommisjonen har også lovet en mer fleksibel bruk av inntektene fremover.

– Det er nesten en utenkelig forflytning som vi har lykkes med å få til, sa Busch.

Sverige stemmer likevel ikke ja fordi svenske myndigheter er usikre på om løftene holder juridisk opp mot elmarkedsdirektivet. Dersom de gjør det, regner Busch med at Sverige kan revidere restriksjonene mot eksport av strøm til Danmark.

Krever at EU utsetter metanreglene

Sverige er ett av minst 12 EU-land som under fredagens energiministermøte i Luxembourg krever at EUs metanregler omarbeides og utsettes, rapporterer Politico. I et felles brev, undertegnet blant annet av Italia, Nederland og Polen, gjentas fossilindustriens og Trump-administrasjonens påstander om at reglene setter EUs energiforsyning i fare. EUs energikommissær Dan Jørgensen har avvist krav om å åpne reglene på nytt, men antydet en mulig treårig unntaksperiode. Metanreglene krever at selskaper skal overvåke og rapportere metanutslipp fra og med januar.

EU: Forlenget beskyttelse for ukrainere – med nytt vilkår

EU-kommisjonen foreslår å forlenge den midlertidige beskyttelsen for ukrainske flyktninger til mars 2028. Samtidig innføres et nytt vilkår som svar på Ukrainas forsvarsbehov. Menn som er omfattet av verneplikt og forlater landet uten tillatelse, skal som hovedregel ikke lenger innvilges beskyttelse. Forslaget skal nå behandles av medlemslandenes ministre i Rådet. I dag har nesten 4,4 millioner ukrainere beskyttelse i EU.

Ukraina lanserer 40-dagerskampanje mot Russland

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj godkjente torsdag en 40 dager lang operasjon ledet av sikkerhetstjenesten SBU for å presse Russland til å avslutte krigen, rapporterer Kyiv Independent. Zelenskyj presenterte beslutningen etter et møte med SBUs fungerende leder, men ga ingen detaljer om operasjonens innhold. SBU har de siste månedene gjennomført angrep mot russisk logistikk og energiinfrastruktur.

Etterretning: Russland forbereder provokasjon mot Nato-land

Latvias etterretningstjeneste og et annet Nato-land advarer om at Russland forbereder militære provokasjoner mot de baltiske statene eller Polen, rapporterer The Guardian. Aksjonene beskrives ikke som et fullskala angrep, men som hybridtiltak – raketter, droner eller lignende – med formål å presse Vesten til å redusere støtten til Ukraina.

EU planlegger fordeler for kandidatland

EU-kommisjonen arbeider med et forslag om gradvis integrasjon som skal gi kandidatland tilgang til EU-finansiering, handelspreferanser og deler av det indre markedet før de blir tatt opp som fullverdige medlemmer, rapporterer Politico. Hensikten er å holde reformarbeidet i gang i land der tiltredelsesprosessen kan ta flere år, blant annet Ukraina. Kommisjonen håper at stats- og regjeringssjefene kan gi grønt lys til initiativet på Det europeiske råd i oktober eller desember.

Samene vil ha større innflytelse i EU

Samenes parlament planlegger å åpne et kontor i Brussel for å styrke urfolkets stemme i EUs beslutningsprosesser, rapporterer Euractiv. Samepolitikere ønsker at EUs klimapolitikk i større grad tar hensyn til forholdene i nord, der temperaturen stiger fire ganger raskere enn i resten av Europa.

Belarusisk leder søker dialog – Ukraina anklager

Belarus’ leder Aleksandr Lukasjenko oppfordret torsdag til forhandlinger etter at Ukraina anklaget Belarus for å forberede militære aksjoner, rapporterer DPA. Lukasjenko forsikret at Belarus ikke har til hensikt å angripe Ukraina, men Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj publiserte satellittbilder som han mente beviser at Belarus bygger opp våpen- og drivstofflagre ved grensen. Russland skal ha økt presset på Minsk for å få landet med i krigen.

Polsk opposisjonsparti vil stanse Ukrainas EU-forhandlinger

Jarosław Kaczyński, leder for det polske nasjonalkonservative partiet PiS, oppfordret torsdag den polske regjeringen til å blokkere Ukrainas EU-tiltredelsesforhandlinger, rapporterer Financial Times. Konflikten bunner i en strid om ukrainske partisaners massakrer på etniske polakker under andre verdenskrig.

Frankrike beslaglegger russisk oljetanker ved Sicilia

Den franske marinen stanset tirsdag tankskipet «Deliver» utenfor Sicilia, mistenkt for å være en del av den russiske skyggeflåten, rapporterer Tagesschau. Fartøyet, som kom fra den russiske havnen Primorsk under falskt kamerunsk flagg, skal ha brutt folkeretten. Dette er femte gang Frankrike beslaglegger et fartøy mistenkt for å omgå sanksjonene mot Russland.

Italias valgsystem tegnes om – opposisjonen protesterer

Italias statsminister Giorgia Meloni har lagt fram et forslag til nytt valgsystem som gir valgkoalisjonen med flest stemmer et mandattillegg på opptil 17,5 prosent, rapporterer Financial Times. Opposisjonen kaller reformen «autoritær» og har lovet å blokkere den. Systemet ligner en omstridt valglov fra 2005 som ble brukt ved tre valg før den ble kjent grunnlovsstridig av forfatningsdomstolen.

Tysk AfD-politiker anklages for Hitler-hilsen

Et nylig offentliggjort bilde ser ut til å vise at Martin Reichardt, medlem av Forbundsdagen og leder for det høyreekstreme AfDs delstatsorganisasjon i Sachsen-Anhalt, utfører en Hitler-hilsen under et internt møte for seks år siden, rapporterer Politico. Reichardt avviser anklagen og kaller gesten en spøk. I september avholdes delstatsvalg i Sachsen-Anhalt, der AfD har støtte fra nær 42 prosent på meningsmålingene.

Belgia: Personer pågrepet etter bombeangrep mot synagoge

Belgisk politi pågrep torsdag sju personer under ransakinger knyttet til eksplosjonen ved en synagoge i Liège i mars, rapporterer VRT. Den føderale påtalemyndigheten bekreftet pågripelsene uten å gi flere detaljer. Forrige måned ble en iransk mann pågrepet i Tyrkia, mistenkt for angrep mot jødiske institusjoner i Europa, blant annet i Liège.

Andre oppdateringer

De nedenforstående sakene (andre oppdateringer) er basert på omtale i danske medier, slik de er oppsummert av EU-kommisjonen i Danmark. Notisene er selvstendig bearbeidet og skrevet på norsk av Chat Gpt. De som vil lese hele notisene klikk her

Danmark fastholder alvoret i dronesaken til tross for manglende bevis

Ritzau skriver at Københavns Politi fortsatt ikke endelig har kunnet bevise eller avkrefte droneaktivitet over København lufthavn 22. september 2025, selv om meldingene førte til at flytrafikken ble stengt i fire timer. Politiinspektør Søren Thomassen opplyser at det ikke er funnet entydig dokumentasjon på droner, men at ukjente flygende objekter med en hastighet på over 100 km/t ble registrert og fløy mot Saltholm i Øresund. Politiet har gjennomført en omfattende etterforskning, men har ikke grunnlag for å straffeforfølge noen. Thomassen viser til at politiet i september uttalte at en «kapabel aktør» kunne stå bak de mulige dronehendelsene, ettersom det forelå en sikkerhetstrussel i forkant av et EU-toppmøte i København. Han erkjenner samtidig at politiet den gang ikke var tydelige nok om usikkerheten i vurderingene.

Ritzau skriver at justisminister Nicolai Wammen (S) mener det var riktig å ta droneobservasjonene over København lufthavn svært alvorlig i september i fjor. Myndighetene handlet på bakgrunn av cyberangrep mot europeiske lufthavner og krenkelser av luftrommet i Polen. Samtidig sto København foran et EU-toppmøte med europeiske stats- og regjeringssjefer. Wammen sier:

– Jeg mener derfor at det var helt naturlig at myndighetene og regjeringen tok situasjonen svært alvorlig.

Ritzau skriver også at tidligere forsvarsminister Troels Lund Poulsen advarer mot å bagatellisere dronesaken fra september 2025. Forsvaret konkluderte med at det var droner, selv om politiet ikke kunne bevise det. Hendelsene fant sted i forbindelse med et EU-toppmøte i Danmark. Statsminister Mette Frederiksen uttalte den gang at «den som fører hybridkrig mot Europa, er Russland». Troels Lund Poulsen frykter lignende hendelser i fremtiden og vurderer at dette var en form for hybrid aktivitet.

Kilder: Jyllands-posten.dk, torsdag; Politiken.dk, torsdag; Weekendavisen.dk, torsdag; B.T., torsdag; Kristeligt-dagblad.dk, torsdag; Berlingske.dk, torsdag; Altinget.dk, torsdag; Ekstrabladet.dk, torsdag; Jyllands-Posten, s. 18, fredag; Børsen, s. 2, fredag

EUs nye grensekontroll skaper kaos på flyplasser

Berlingske skriver at flyplasser og flyselskaper i Europa frykter reisekaos den kommende helgen på grunn av EUs nye kontrollsystem for innreisende uten EU-pass, Entry/Exit System (EES). Systemet har ført til timelange køer og flyforsinkelser. Direktøren i ACI Europe, Stefan Schulte, retter skarp kritikk mot EU-kommisjonen for å hevde at systemet fungerer.

– Slutt å late som om EES fungerer fint. Det gjør det ikke, sier han.

Problemene har ført til krisemøter ved København lufthavn, og flere flyselskaper truer med å flytte ruter. EES, som samler inn biometriske data, er blitt utsatt flere ganger og er fortsatt ikke fullt ut implementert i alle de 29 deltakerlandene.

B.T. skriver at Entry/Exit System (EES) har skapt timelange køer og flyforsinkelser, og at frykten for fullstendig kaos øker før helgen. Systemet, som skulle automatisere innreisekontrollen, fungerer ikke etter hensikten og får kraftig kritikk. Stefan Schulte uttaler:

– Vi har et akutt behov for at grensekontrollmyndighetene får full fleksibilitet til å suspendere EES når det er nødvendig, for å unngå ytterligere kaos.

Kritikken er rettet mot EU-kommisjonen, og København lufthavn har avholdt krisemøte for å sikre flere ansatte til passkontrollen.

Kilder: Berlingske.dk, torsdag; Børsen.dk, torsdag; B.T., torsdag.

Danmark sender militært bidrag til EU-operasjon i Hormuzstredet

Ritzau skriver at Folketinget har vedtatt å sende dansk personell til Hormuzstredet som en del av en europeiskledet multinasjonal militærmisjon og EUs maritime operasjon. Beslutningen kommer etter krigen mot Iran, som ble innledet av USA og Israel. Det danske bidraget omfatter om lag ti personer, blant annet stabsoffiserer, dronekapasitet, tolker og cyberkapasiteter. Formålet er å styrke den maritime sikkerheten og sikre fri skipsfart i området.

Kilder: Ekstrabladet.dk, torsdag; Kristeligt-dagblad.dk, torsdag; B.T., torsdag; Berlingske.dk, torsdag; Børsen.dk, torsdag; Jyllands-Posten, s. 2, fredag.

Bilindustrien advarer mot EUs teknologiske suverenitet

Berlingske skriver at europeiske bilprodusenter som Volvo og Stellantis advarer EU-kommisjonen om at EUs plan om å redusere avhengigheten av amerikansk teknologi kan gjøre biler dyrere og begrense markedet. Volvos konsernsjef Håkan Samuelsson sier:

– Europa vil bli den eneste taperen.

Bilindustrien er i stor grad avhengig av amerikanske brikker og kunstig intelligens. EU-parlamentet har allerede byttet ut Google med den europeiske søkemotoren Qwant for å fremme europeisk teknologisk suverenitet.

Kilder: Berlingske.dk, torsdag.

Kritikk av Microsoft styrker kravet om europeisk digital suverenitet

I en kronikk i Altinget skriver Caroline Anna Salling at Microsofts markedsmakt og politiske innflytelse truer Europas digitale uavhengighet. Hun kritiserer selskapet for lobbyvirksomhet, overvåkning, miljøbelastning, svake arbeidsforhold og tette forbindelser til Trump-administrasjonen. Hun mener også at EUs regulering er blitt påvirket av selskapets interesser. Salling oppfordrer til å redusere avhengigheten av Microsoft og satse på mer åpne og frihetsbaserte digitale alternativer.

Kilder: Altinget.dk, fredag.

Tillit skal sikre en ansvarlig innføring av EUs AI-regler

I en kommentar i Altinget skriver Anna Ilsøe at gjennomføringen av EUs AI-forordning krever en tillitsfull dialog mellom ledere og ansatte om bruken av kunstig intelligens. Hun advarer mot at frykt, skam og individuelle sanksjoner kan hemme åpenheten om AI i praksis. Ifølge Ilsøe er trygge samtaler og et felles ansvar avgjørende for å sikre ansvarlig bruk av kunstig intelligens og en vellykket innføring av EUs regler på danske arbeidsplasser.

Kilder: Altinget.dk, fredag.

Ny europeisk fond skal beholde teknologiselskaper i Europa

Berlingske skriver at Danmarks Eksport- og Investeringsfond (EIFO) har gjort sin største investering noensinne ved å skyte inn 1,5 milliarder danske kroner i det nyopprettede Scaleup Europe Fund. Fondet er etablert i samarbeid med EU-kommisjonen og skal bidra til å beholde lovende europeiske teknologibedrifter i Europa og redusere avhengigheten av USA og Kina. Erik Balck Sørensen i EIFO sier:

– Vi sender et signal om at teknologi og evnen til å beholde selskaper er noe vi må lykkes med i Europa. Ellers blir vi rett og slett utkonkurrert.

Fondet forventes å gjennomføre 30–40 investeringer, og de første skal skje til høsten.

Kilder: Berlingske.dk, torsdag; Børsen.dk, torsdag.

Universitet vil stanse motregning av EU-forskningsmidler

Altinget skriver at Københavns Universitets rektor David Dreyer Lassen oppfordrer til å avskaffe motregningen av EU-forskningsmidler. Han mener at en forventet dobling av EUs forskningsbudsjett ellers vil svekke den danske forskningsreserven og redusere politikernes mulighet til å prioritere strategiske forskningsområder. Han mener at avviklingen bør finansieres gjennom det finanspolitiske handlingsrommet, fordi investeringer i forskning gir store samfunnsøkonomiske gevinster. Samtidig peker han på en gradvis utfasing over sju år som et mulig kompromiss. Han advarer også mot å finansiere endringen ved å redusere forsknings- og utviklingsfradraget, fordi det kan svekke private investeringer i forskning.

Kilder: Altinget.dk, fredag.

EUs nye migrasjonspolitikk møter både kritikk og politisk støtte

I en kronikk i Altinget skriver Rukiatu Sheriff at EUs nye returforordning flytter europeisk migrasjonspolitikk bort fra menneskerettigheter og over mot kontroll, frihetsberøvelse og utsendelse. Hun advarer om at forordningen kan føre til etnisk profilering, svekke rettssikkerheten og gjøre EUs migrasjonspolitikk mer lik den amerikanske. Sheriff kritiserer også alliansen mellom Mette Frederiksen og Giorgia Meloni og mener utviklingen utfordrer Europas troverdighet som forsvarer av menneskerettighetene.

I en analyse i Information skriver Lars Trier Mogensen at Mette Frederiksen kan være nærmere enn noen gang å realisere ønsket om mottakssentre utenfor EU, fordi flere europeiske land nå støtter løsninger i tredjeland. Han mener et delvis gjennombrudd i EU kan gjøre et tidligere prestisjeprosjekt til en politisk seier. Samtidig advarer han om at forventningene øker, og at et begrenset eller byråkratisk resultat raskt kan gjøre prosjektet til en ny politisk belastning.

Kilder: Altinget.dk, fredag; Information, s. 8, fredag.

«Børns Vilkår» vil styrke EUs digitale beskyttelse av barn

Altinget skriver at organisasjonen Børns Vilkår advarer om at de store teknologiselskapenes omfattende lobbyvirksomhet kan svekke EU-kommisjonens kommende Digital Fairness Act (DFA), som etter planen skal legges fram i fjerde kvartal 2026. Organisasjonen peker på at over 80 prosent av Kommisjonens møter om lovpakken har vært med teknologiselskaper, og oppfordrer til at barns interesser prioriteres høyere.

Børns Vilkår ønsker blant annet et forbud mot algoritmisk profilering og innholdsanbefalinger til personer under 18 år, samt strengere regler mot avhengighetsskapende design og såkalte «dark patterns». EU-kommisjonen avviser kritikken og understreker at alle relevante interessenter er blitt hørt, og at beskyttelsen av mindreårige vil være et sentralt element i den kommende lovgivningen.

Kilder: Altinget.dk, fredag.

Nyheter fra Europaportalen torsdag 25. Juni 26

Ny EU-avtale skal styrke passasjerenes rettigheter

EU-reisende får det lettere å kreve sine rettigheter ved problemer under reisen. Det står klart etter en foreløpig avtale mellom Europaparlamentet og Ministerrådet torsdag.

De nye reglene pålegger reisebyråer å tilbakebetale billetter innen 14 dager ved innstilte reiser. Det innføres også et felles EU-skjema for erstatningskrav, samtidig som beskyttelsen av reisende med funksjonsnedsettelser styrkes.

Avtalen må formelt godkjennes før den kan tre i kraft.

Kommisjonen vil regulere skygigantene innen skytjenester

EU-kommisjonen ønsker å klassifisere Amazon Web Services og Microsoft Azure som «portvoktere» etter loven om digitale markeder (DMA).

Loven skal skape mer rettferdige digitale markeder ved å gi slike dominerende aktører særlige plikter og forby urimelige forretningsmetoder.

Beskjeden er foreløpig og kommer til tross for at tjenestene ikke oppfyller lovens kvantitative terskelverdier. Kommisjonen viser i stedet til selskapenes dominerende markedsposisjon.

Selskapene får nå anledning til å kommentere Kommisjonens foreløpige konklusjoner.

EU-fond for gjenoppbyggingen av Ukraina er klart

Et nytt EU-ledet investeringsfond for gjenoppbyggingen av Ukraina er klart til oppstart, med mål om å mobilisere én milliard euro.

Det opplyste EU-kommisjonens president i en tale i polske Gdańsk torsdag.

Fondet skal investere i strategiske sektorer som ren energi og infrastruktur. Samtidig overføres 3,2 milliarder euro – den første utbetalingen fra et nytt støttelån.

I talen ble det også lagt vekt på Ukrainas fortsatte framgang mot EU-medlemskap og et tettere forsvarssamarbeid.

EU utbetaler milliardstøtte til Ukraina

EU-kommisjonen utbetalte onsdag 3,2 milliarder euro i budsjettstøtte til Ukraina.

Utbetalingen er den første innenfor EUs låneprogram til Ukraina på 90 milliarder euro.

Støtten er betinget av at Ukraina gjennomfører reformer. Landet måtte blant annet øke skatteinntektene og tilpasse tollregelverket til EUs regler.

En egen utbetaling til innkjøp av droner ventes også i løpet av de nærmeste dagene.

Elbiler bidrar til kraftig reduksjon i utslipp fra nye kjøretøy

Utslippene fra nye personbiler og varebiler i Europa falt kraftig i 2025, hovedsakelig som følge av en økende andel helelektriske biler.

Det viser foreløpige tall fra Det europeiske miljøbyrået.

For nye personbiler sank gjennomsnittsutslippet med ti gram til 96,7 gram CO₂ per kilometer, samtidig som andelen helelektriske biler økte til 18,9 prosent.

Også for nye varebiler falt utslippene betydelig.

Rapporten omfatter EU-landene, Norge og Island.

Parlamentspresident går mot Europaparlamentet i overvåkingssak

Europaparlamentets president Roberta Metsola forsøker å få vedtatt en midlertidig lov som åpner for skanning av nettjenester etter materiale om seksuelle overgrep mot barn, til tross for at Europaparlamentet selv stemte ned forslaget.

Det skriver Politico med henvisning til et internt dokument.

I et initiativ som beskrives som «uten sidestykke» har Metsola bedt medlemslandene i Ministerrådet om å vedta en posisjon som parlamentet avviste i mars.

Flere parlamentsmedlemmer omtaler framgangsmåten som uakseptabel og mener den undergraver Europaparlamentets rolle.

EU-landenes ambassadører ventes å diskutere saken fredag.

EU-kommisjonen vil forenkle energimerkingen

EU-kommisjonen ønsker å redusere byråkratiet rundt energi- og dekkmerking gjennom nye og mer fleksible regler.

Forslaget, som ble lagt fram torsdag, skal gjøre merkingen bedre tilpasset digitale løsninger.

Blant annet skal QR-koder og digitale etiketter kunne erstatte tradisjonelle papiretiketter.

Målet er å bevare tydelig forbrukerinformasjon, samtidig som den administrative byrden for bedriftene reduseres.

Tiltakene anslås å spare næringslivet rundt 125 millioner euro årlig.

Noen nye merkinger skal også inneholde informasjon om bærekraft og muligheter for reparasjon.

Ukraina angriper russiske gass- og satellittanlegg

Ukrainske styrker angrep onsdag et av verdens største gassraffinerier i Orenburg, over 1 200 kilometer fra frontlinjen, samt to militære satellittsentre i nærheten av Moskva.

Det melder AP.

Anlegget produserer helium og etan som brukes i russisk våpenproduksjon.

President Volodymyr Zelenskyj opplyste at Ukraina framover vil gjennomføre offensive angrep mot anlegg Russland benytter i krigføringen, skriver Reuters.

Europeiske stormakter vil styrke NATOs europeiske søyle

Lederne for Tyskland, Frankrike, Italia, Polen og Storbritannia – de såkalte E5-landene – møttes onsdag i Berlin for å samordne seg før NATOs toppmøte i Ankara.

Det skriver Politico.

Landene lovet et sterkere europeisk engasjement i NATO og tettere forsvarssamarbeid, blant annet gjennom felles våpenanskaffelser.

Samtalene handlet også om hvem som skal representere Europa dersom Russland signaliserer vilje til fredsforhandlinger om Ukraina.

EU-land åpner for fossilenergibedrifter i grønne investeringsfond

Ministerrådet ble onsdag enige om at selskaper som investerer i ny fossil energi skal kunne inngå i investeringsfond som markedsføres som bærekraftige.

Det skriver Politico.

Det er tilstrekkelig at selskapene investerer minst en femtedel av kapitalutgiftene sine i fornybar energi, som vind- eller solkraft.

Forslaget innebærer en oppmyking av EU-kommisjonens reform av regelverket for bærekraftig finans (SFDR).

Medlemslandene må nå forhandle med Europaparlamentet om den endelige lovteksten.

USA retter ny kritikk mot europeiske NATO-allierte

NATOs generalsekretær Mark Rutte besøkte Det hvite hus onsdag foran NATOs toppmøte i Ankara 7.–8. juli, melder Yle og DPA.

USAs president Donald Trump roste Rutte, men uttrykte samtidig skuffelse over flere europeiske alliertes opptreden under Iran-krigen.

Han rettet kritikk mot Spania, Frankrike, Italia, Tyskland og Storbritannia.

Det amerikanske forsvarsdepartementet har samtidig signalisert at USA kan komme til å revurdere sine militære styrker i Europa.

Qatargate: EU frikjenner tidligere kommissær til tross for belgisk arrestordre

Tidligere EU-kommissær Dimitris Avramopoulos opplyser at en intern gransking i EU-kommisjonen har frikjent ham for mistanker om utilbørlig påvirkning i Qatar-visumskandalen.

Det melder Euractiv.

Belgiske myndigheter utstedte mandag en arrestordre og ventes å be om at hans parlamentariske immunitet oppheves.

Avramopoulos avviser at han har drevet lobbyvirksomhet for visumfrihet for Qatar, og opplyser at han som ansvarlig kommissær tvert imot undertegnet en negativ vurdering av landets søknad.

Tsjekkisk domstol gir president grønt lys til NATO-toppmøte

Tsjekkias forfatningsdomstol slo onsdag fast at president Petr Pavel har rett til å delta på NATOs toppmøte i Ankara 7.–8. juli.

Det melder DPA.

Statsminister Andrej Babiš hadde nektet presidenten plass i delegasjonen og planla å reise alene.

Den endelige avgjørelsen om ansvarsfordelingen mellom presidenten og regjeringen ventes først om flere måneder.

Andre oppdateringer

EU vil forenkle skattereglene for bedrifter

Børsen skriver at EU-kommisjonen legger fram en skatteomnibus og en revidering av direktivet om administrativt samarbeid på skatteområdet (DAC) for å modernisere EUs skatteregler. Initiativet, ledet av EUs økonomikommissær Valdis Dombrovskis, skal styrke EUs konkurranseevne og ventes å spare bedriftene for opptil 60 milliarder danske kroner årlig.

Dansk Industris visedirektør for skattepolitikk, Jacob Bræstrup, omtaler initiativet som «et historisk oppgjør med noe av det skattebyråkratiet som bedriftene møter når de driver virksomhet på tvers av EU». Blant de viktigste forslagene er fritak for kildeskatt på grensekryssende betalinger og en forenkling av direktivet mot skatteomgåelse. Nå er det opp til EUs medlemsland å forhandle fram et kompromiss.

Kilder: Børsen.dk, onsdag

Klimarådet vil skjerpe EUs klimapolitikk for luftfarten

Altinget skriver at Klimarådet anbefaler at EU reduserer eller avvikler støtten til grønne flydrivstoff, slik at passasjerene i større grad betaler luftfartens klimakostnader.

– Vi anbefaler at man følger prinsippet om at forurenseren betaler, sier Marie Münster.

Rådet vurderer at flybilletter kan bli opptil 23 prosent dyrere innen 2045. Samtidig foreslås det at DACCS-teknologi skal konkurrere med grønne flydrivstoff, og EU oppfordres til å stramme inn reglene for det reelle klimaavtrykket fra alternative drivstoff.

Ritzau skriver at Klimarådet konkluderer med at det fortsatt er langt fram til klimanøytral luftfart. Rådet mener det bør flys mindre og at billettprisene må øke. Klimarådets leder Peter Møllgaard peker på at teknologiene fortsatt er umodne og kostbare. Luftfarten reguleres allerede på EU-nivå gjennom kvotesystemet for CO₂-utslipp og krav om bærekraftig drivstoff.

Klimarådet foreslår at kvotesystemet utvides til også å omfatte flygninger ut av EU, og at subsidiene til grønne drivstoff fjernes.

Marie Münster sier:

– Vi foreslår at kvotesystemet blir utvidet slik at også flygninger ut av EU omfattes, og at vi slutter å subsidiere flyselskapene for merkostnadene ved den andelen grønt drivstoff de er pålagt å blande inn.

Jyllands-Posten skriver at Klimarådet i en ny rapport foreslår at EU arbeider for dyrere flyreiser for å redusere klimagassutslippene. Rådet mener høyere priser vil redusere reiseaktiviteten og dermed gagne klimaet.

Dansk Luftfart avviser imidlertid denne modellen og mener EU heller bør bruke mer penger på produksjon av klimavennlige drivstoff. Klimarådet peker samtidig på at teknologiske løsninger i luftfarten fortsatt er umodne og ressurskrevende, og at den langsomme utbyggingen av grønn strøm i Europa er en viktig hindring.

Mathias Milling fra Dansk Luftfart uttaler:

– Det må være et EU-krav.

Kilder: Altinget.dk, onsdag; Kristeligt-Dagblad.dk, onsdag; Berlingske.dk, onsdag; Jyllands-Posten.dk, onsdag; B.T., onsdag; Jyllands-Posten, s. 2, torsdag

EU vil styrke digital suverenitet og teknologisk uavhengighet

I en kommentar i Børsen skriver Rebecca Adler-Nissen at Anthropic-saken avslører Europas digitale svakhet. USAs regulering fikk gjennomslag fordi landet kontrollerer både eierskap og ekspertise. Digital suverenitet handler om å kunne ta egne beslutninger om teknologi, data og infrastruktur uten unødig avhengighet av andre.

Hun mener Europa har satset på regulering, men at dette blir symbolpolitikk dersom kontinentet mangler teknologisk kompetanse og eierskap.

– Selv den mest ambisiøse lovgivning er vanskelig å håndheve når man ikke forstår det man regulerer, skriver Adler-Nissen.

Hun mener Europa må kombinere regulering, eierskap og ekspertise dersom kunnskap skal omsettes til innovasjon.

I en kommentar i Altinget skriver Niels Bertelsen at regjeringen mangler en konkret plan for å redusere Danmarks avhengighet av globale teknologigiganter, selv om den ønsker å gå foran i EU med strengere regulering.

Han mener digital suverenitet krever investeringer i åpen kildekode, offentlige innkjøp og bedre rammevilkår for danske og europeiske alternativer.

– Digital suverenitet oppstår ikke bare fordi den nevnes i en strategi, skriver Bertelsen.

Berlingske skriver at EU ønsker å redusere avhengigheten av andre land når det gjelder digitale løsninger, i tråd med EU-kommisjonens mål om teknologisk suverenitet.

Kommisjonens president Ursula von der Leyen uttalte:

– Vi har ikke råd til å være avhengige av andre når det gjelder teknologiene som holder sykehusene våre i gang, energinettene stabile og tjenestene våre sikre.

EU importerer i dag 80 prosent av sine digitale produkter og tjenester utenfra, og eksperter advarer om at Europa sakker akterut innen kunstig intelligens og produksjon av databrikker. En ny teknologipakke med en Chips Act 2.0 skal bidra til å møte utfordringene.

Kilder: Børsen, s. 16, torsdag; Altinget.dk, torsdag; Berlingske, s. 9, torsdag

Regjeringen åpner for ny folkeavstemning om rettsforbeholdet

Ritzau skriver at den danske regjeringen vurderer en folkeavstemning om rettsforbeholdet i inneværende valgperiode. Utenriksminister Lars Løkke Rasmussen (M) sier dette i et intervju med Politiken.

Regjeringsgrunnlaget slår fast at det skal undersøkes om Europol-avtalen er tilstrekkelig. Avtalen ble inngått etter at velgerne i 2015 sa nei til å erstatte rettsforbeholdet med en tilvalgsordning.

Rettsforbeholdet innebærer at Danmark står utenfor det overnasjonale EU-samarbeidet om justis- og innenrikssaker.

Løkke sier:

– Jeg vil ikke trekke dette lenger enn å si at dette i alle fall er en regjering som setter i gang en prosess som logisk sett godt kan føre til at man må ta stilling til om det skal holdes en folkeavstemning.

Kilder: Kristeligt-Dagblad.dk, onsdag; Berlingske.dk, onsdag; Ekstra Bladet.dk, onsdag; B.T., onsdag; Politiken.dk, onsdag

EU-land presser på for retursentre utenfor Europa

Berlingske skriver at statsminister Mette Frederiksen varsler etableringen av et retursenter utenfor Europa i løpet av neste valgperiode.

Politico melder, med henvisning til europeiske diplomater, at Rwanda, Usbekistan og Uganda diskuteres som mulige vertsland for slike sentre i EU-regi. Europaparlamentet har vedtatt en politisk pakke som åpner for etablering av slike sentre.

Mette Frederiksen og Giorgia Meloni har presset på for en felles europeisk løsning, og utlendings- og integreringsminister Morten Bødskov forventer konkrete samtaler med et partnerland innen utgangen av året.

Frederiksen sier:

– Jeg tør godt si at vi i denne valgperioden får etablert et senter utenfor Europa.

Information skriver at Mette Frederiksen og Giorgia Meloni presser på for retursentre utenfor EU, men at Italias sentre i Albania ifølge kritikere er en kostbar og lite effektiv løsning.

Eksperter omtaler det italienske prosjektet som «en total fiasko» fordi få migranter er blitt sendt dit til tross for høye kostnader. EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen har likevel rost initiativet.

Frankrikes president Emmanuel Macron er skeptisk til retursentre i tredjeland.

Matteo Villa sier:

– Konklusjonen er at sentrene i Albania ikke løser problemet med å returnere migranter. De flytter bare problemet lenger bort fra EU.

I en analyse i Berlingske skriver Bent Winther at statsminister Mette Frederiksen under en spørretime i Folketinget forsvarte regjeringens innvandringspolitikk kraftig mot kritikk fra de borgerlige partiene.

Hun opplyste at regjeringen, sammen med andre EU-land, er nær ved å etablere retursentre for asylsøkere utenfor EU, med mål om å starte etableringen neste år. Initiativet har støtte fra 18 land.

Winther skriver at dersom regjeringen lykkes med å få EU med på denne løsningen, vil det være en stor politisk seier.

– Hvis innvandringspolitikken er det eneste trumfkortet de borgerlige partiene har i den kommende valgkampen, ser det foreløpig ikke særlig lovende ut for dem.

Kilder: Berlingske.dk, onsdag; Information, s. 8–9, torsdag; Berlingske, s. 7, torsdag

Paramount tilbyr salg av virksomhet for å sikre EU-godkjenning

Børsen skriver at Paramount Skydance er villig til å selge sitt felles filmselskap for distribusjon med Universal Pictures for å få EU-godkjennelse av det planlagte oppkjøpet av Warner Bros. Discovery.

Tilbudet kommer etter et møte med EU-kommisjonens konkurransemyndigheter. Et formelt tilsagn ventes sendt inn neste tirsdag, noe som vil forlenge EUs frist til 21. juli.

Salget skal møte bekymringene fra europeiske kinooperatører. Oppkjøpet granskes også etter EUs regler om utenlandske subsidier, men Paramount forventer å få en betingelsesløs godkjenning på dette området.

Det amerikanske justisdepartementet har allerede godkjent oppkjøpet, men flere amerikanske delstater forbereder søksmål for å stanse transaksjonen.

Kilder: Børsen.dk, onsdag

ECB varsler flere renteøkninger til tross for våpenhvile

Børsen skriver at Isabel Schnabel i Den europeiske sentralbanken (ECB) mener det er behov for ytterligere renteøkninger i eurosonen for å få inflasjonen ned til målet på 2 prosent.

– Slik situasjonen er i dag, vil vi være nødt til å fortsette å heve rentene for å bringe inflasjonen tilbake til målet på 2 prosent på mellomlang sikt, sier Schnabel.

Hvor store renteøkningene blir, og når de kommer, vil avhenge av utviklingen i konflikten, den økonomiske situasjonen og inflasjonen.

En våpenhvile mellom Iran og USA er ifølge Schnabel ikke tilstrekkelig til at pengepolitikken kan senkes på vakt, ettersom energiprisene fortsatt ligger høyt etter krigen.

Kilder: Børsen.dk, onsdag

EU forbereder en tøffere linje mot kinesisk import

Information skriver at EUs handelsunderskudd overfor Kina har nådd et rekordhøyt nivå og nå utgjør én milliard euro daglig.

Dette har ført til tap av europeiske arbeidsplasser, særlig i den tyske bilindustrien, som følge av konkurransen fra statsstøttede kinesiske elbiler. Kina bruker samtidig sin markedsmakt som et handelspolitisk virkemiddel i konkurransen med USA.

Et nylig EU-toppmøte endte uten konkrete løsninger fordi blant annet Spania motsatte seg nye tiltak. Kommisjonens president Ursula von der Leyen ventes i september å legge fram en ny lovpakke som blant annet kan inneholde kvoter på kinesisk import.

– For EU går dyrebar tid tapt mens det enorme handelsunderskuddet bare vokser og vokser.

Berlingske skriver at EU-lederne nå forbereder et mottiltak mot Kinas økende økonomiske innflytelse, som truer europeisk industri.

Kinas handelsoverskudd overfor EU har vokst til et «katastrofalt nivå», og situasjonen nærmer seg en handelskrig.

Under det siste EU-toppmøtet i Brussel sto «globale økonomiske utfordringer» – et uttrykk som i praksis viser til Kina – øverst på dagsordenen.

EU-kommisjonen har allerede innført toll på kinesiske elbiler, og flere tiltak ventes.

Kommisjonens president Ursula von der Leyen uttalte:

– Det handler ikke bare om billige importvarer. Vi ser en overkapasitet som undergraver vår egen industribase. Det er rett og slett ikke holdbart.

Kilder: Information, s. 2, torsdag; Berlingske, s. 1 og 4–5, torsdag

EU presser Meta til strengere innholdsmoderering

Politiken skriver at det er blitt mer usikkert å bruke sosiale medier etter at teknologiselskapet Meta i 2025 reduserte modereringen av innhold på Instagram og Facebook i EU.

Metas toppsjef Mark Zuckerberg varslet i januar 2025 mindre kontroll med innholdet og omtalte EUs teknologilovgivning som «institusjonalisert sensur».

En ny dansk undersøkelse fra Digitalt Ansvar viser at Meta nå modererer eller fjerner færre innlegg enn tidligere i EU.

Ask Hesby Holm fra Digitalt Ansvar sier:

– Vi kan konstatere at Meta modererer mindre – alle tegn peker ellers på at de burde moderere mer.

Politiken viser også til en undersøkelse fra årsskiftet 2024–2025 der 44 prosent av barn og unge mellom 13 og 17 år oppga at de hadde opplevd voldelig eller grenseoverskridende innhold på sosiale medier.

Forsknings-, utdannings- og digitaliseringsminister Christina Egelund (M) vil ta opp Metas innholdsmoderering med sine ministerkolleger i EU.

Hun sier:

– Hvis teknologiplattformene skal operere i EU, må de ikke undergrave borgernes tillit til hverandre eller bidra til at tilliten til informasjon svekkes.

Kilder: Politiken, s. 1–2, torsdag

Europas stormakter samler seg om en felles forsvarslinje

Politiken skriver at Europa forbereder seg på mulige nye utfordringer fra USA under en ny Trump-administrasjon, særlig foran NATO-toppmøtet i Ankara.

Europas fem største militærmakter – Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Italia og Polen – møttes derfor i Berlin for å samordne en felles strategi.

Professor Mikkel Vedby Rasmussen ved Københavns Universitet mener det er bred enighet om en «europeisering av NATO», men at landene er uenige om hvor raskt dette skal skje.

Han peker også på at EU har etablert sitt eget forsvarsindustriprogram, SAFE, for å styrke europeisk forsvarsproduksjon.

– På den ene siden ønsker amerikanerne at europeerne skal ta en større del av byrden og stå mer på egne ben. Samtidig står mange arbeidsplasser i forsvarsindustrien på spill, sier Mikkel Vedby Rasmussen.

Kilder: Politiken, s. 2, torsdag

Nyheter fra Europaportalen onsdag 24. Juni 26

EU-land vil opprette retursentre i Rwanda og Usbekistan

En gruppe EU-land vurderer å opprette retursentre for avviste asylsøkere i Rwanda og Usbekistan, rapporterer Politico. Planene bygger på en ny EU-lov som gir medlemsland rett til å opprette slike anlegg utenfor unionen for asylsøkere som har brukt opp alle rettslige klagemuligheter, forutsatt at landene respekterer menneskerettigheter og folkeretten. Danmark, Østerrike, Hellas, Tyskland og Nederland leder arbeidet og tar sikte på avtaler i løpet av 2026 og drift fra 2027.

Russland motarbeider Ukrainas EU-medlemskap med desinformasjon

EU og Ukraina har publisert en felles rapport om russiske desinformasjonskampanjer rettet mot støtten til Ukrainas EU-medlemskap, skriver Kyiv Independent. Av 500 undersøkte hendelser ble 80 knyttet til EU-spørsmålet. Kampanjene tilpasses ulike land: I Tyskland spres budskapet om at Ukraina har skylden for økonomiske vanskeligheter, mens det i Frankrike hevdes at landet er gjennomkorrupt. EU åpnet nylig den første forhandlingsklyngen med Ukraina.

EU beskytter arbeidstakere mot farlige stoffer

EU-parlamentet og ministerrådet nådde tirsdag en foreløpig enighet om et oppdatert direktiv om beskyttelse mot kreftfremkallende og andre farlige stoffer på arbeidsplassen. Direktivet setter nye grenseverdier for blant annet kobolt, sveiserøyk og polysykliske aromatiske hydrokarboner. Enigheten anslås å forebygge rundt 1 700 tilfeller av lungekreft og 19 000 andre sykdomstilfeller de neste 40 årene.

EU nærmer seg forbud mot sosiale medier for barn

Irlands statsminister Micheál Martin og Europaparlamentets president Roberta Metsola uttrykte tirsdag støtte til et felles EU-forbud mot sosiale medier for barn under 16 år, rapporterer DPA. EU-kommisjonen ventes å legge fram forslag om saken. Irland, som overtar EU-formannskapet 1. juli, ønsker en europeisk løsning fremfor nasjonale regler.

EU i møte med Taliban om utvisninger

EU-tjenestemenn holdt tirsdag et omstridt møte med en Taliban-delegasjon i Brussel, skriver TT/GP. Sverige var vertskap for samtalene, som fant sted på embetsnivå og handlet om retur av personer som har begått alvorlige lovbrudd. Møtet har møtt skarp kritikk fra menneskerettighetsorganisasjoner. EU understreker at møtet ikke innebærer noen anerkjennelse av Taliban-regimet, som på sin side omtaler samtalene som konstruktive.

Ukrainske droner slår ut strøm på Krim

Omfattende strømbrudd rammer det okkuperte Krim og deler av det russiskokkuperte Kherson etter ukrainske droneangrep mot energiinfrastruktur, rapporterer Kyiv Independent og Reuters. Angrepene traff blant annet et kraftverk ved Kertsj, en gassfordelingsstasjon og en transformatorstasjon. Drivstoffmangelen på halvøya forverres, og sivile har tidligere blitt nektet å kjøpe drivstoff ved bensinstasjoner.

Euroen på sitt laveste nivå i år

Euroen har falt til sitt laveste nivå mot dollaren på over ett år. Nedgangen på 2,6 prosent denne måneden, skriver Financial Times, skyldes fallende oljepriser og tegn til en svakere økonomi, noe som reduserer presset på Den europeiske sentralbanken (ECB) til å heve renten ytterligere. Nye tall fra tirsdag viste en oppbremsing i euroområdets økonomi, og markedet vurderer nå sannsynligheten for en ny renteheving i år som mindre.

Sverige forbilde når Tyskland reformerer pensjonene

Tysklands pensjonskommisjon har lagt fram forslag inspirert av det svenske pensjonssystemet, rapporterer Tagesschau. I det svenske systemet investeres 2,5 prosent av de statlige pensjonsavgiftene i aksjemarkedet gjennom enten et statlig fond eller valgfrie private fond. Pensjonsalderen økes automatisk i takt med forventet levealder og er nå 67 år.

EU digitaliserer meldinger om utsendte arbeidstakere

EU-parlamentet og ministerrådet nådde tirsdag en foreløpig enighet om et digitalt meldingssystem for utsendte arbeidstakere i EU. Systemet, som er frivillig for medlemslandene, innebærer at EU-kommisjonen oppretter et felles flerspråklig grensesnitt som erstatter nasjonale meldingsordninger. Dette er det første lovgivningsresultatet under handlingsplanen «ett EU, ett marked», undertegnet av rådet, parlamentet og kommisjonen i april.

Visegrád-gruppen gjenopplives i Budapest

Statsministrene i Tsjekkia, Ungarn, Polen og Slovakia ble tirsdag enige om å styrke samarbeidet innenfor Visegrád-gruppen (V4) under et møte utenfor Budapest, rapporterer tsjekkisk offentlig radio. Gruppen ble enig om å holde felles møter før hvert EU-toppmøte.

Ekstremvarme driver belgiske strømpriser til rekordnivåer

Belgiske strømpriser på engrosmarkedet ventes å sette rekord onsdag kveld som følge av ekstrem varme og lite vind, rapporterer VRT. Prisen ventes å nå over 1 000 euro per megawattime – det høyeste nivået noensinne – når bruk av klimaanlegg øker etterspørselen samtidig som sol- og vindkraftproduksjonen faller utover kvelden. Belgia importerer strøm fra Frankrike, men forbindelsene oppgis allerede å være fullt utnyttet.

Andre opdateringer

EU drøfter hjemsendelse av afghanske asylsøkere med Taliban

Ritzau skriver at en delegasjon fra Taliban-styret i Afghanistan har møtt representanter for EU-kommisjonen i Brussel for å drøfte hjemsendelse av avviste afghanske asylsøkere. Møtet, som ble arrangert etter anmodning fra 20 EU-land, fokuserte på gjenopptakelse av konsulære tjenester og en verdig hjemsendelsesprosess. EU-kommisjonens talsperson Markus Lammert uttalte: «Fokuset for disse medlemsstatene er å returnere personer som har begått alvorlig kriminalitet, eller som utgjør en sikkerhetsrisiko.» Møtet har utløst kritikk fra menneskerettighetsaktivister, blant dem Malala Yousafzai, på grunn av Talibans innskrenkning av kvinners rettigheter.

Kilder: B.T., tirsdag; Jyllands-Posten.dk, tirsdag; Berlingske.dk, tirsdag; Kristeligt-Dagblad.dk, tirsdag

EU strammer grepet om Temu og nettplattformer

Weekendavisen skriver at Europa mottar milliarder av pakker fra digitale handelsplattformer som Temu, hvor opptil 90 prosent bryter med EUs miljø- og forbrukervernregler. EU forsøker å gripe inn med nye tollregler fra 1. juli som innfører et gebyr på 22 kroner per vare under 150 euro. EU-kommisjonen har også ilagt Temu en bot på 200 millioner euro, men dette anses ikke som tilstrekkelig. Fagsjef Betina Schiønning uttaler: «Det er som å forsvare Billund lufthavn med et lekesverd.» EU arbeider nå med ny lovgivning som skal gjøre plattformene ansvarlige, ettersom e-handelsdirektivet fra 2003 ikke dekker dagens utfordringer.

Kilder: Weekendavisen.dk, onsdag

Elbiler tar markedsandeler i hele EU

Ritzau skriver at elbiler fortsetter å vinne terreng i EU. Mer enn hver femte nyregistrerte bil i mai var elektrisk, tilsvarende 21,3 prosent av registreringene. Det er en økning på nesten 43 prosent sammenlignet med året før. Danmark beholder en ledende posisjon med en elbilandel på 78,7 prosent i mai. Mobility Denmarks administrerende direktør, Mads Rørvig, mener dette skyldes målrettet politikk. Han sier: «Danmark skiller seg ut med en høy elbilandel, men utviklingen viser også at resten av Europa må følge etter dersom omstillingen virkelig skal akselerere.»

Kilder: Kristeligt-Dagblad.dk, tirsdag

EU-regler og avgifter setter danske havner under press

I en kommentar i Altinget skriver Tine Kirk og Willy B. Hansen at regjeringens foreslåtte passasjeravgift på cruiseskip kan skade danske havner, turisme og lokale arbeidsplasser uten å gi tilsvarende klimaeffekt. De peker på at cruiseskip allerede omfattes av EUs kvotesystem (ETS), og at avgiften kan flytte anløp til utenlandske havner fremfor å redusere CO₂-utslippene. Forfatterne fremhever investeringer i landstrøm og grønn infrastruktur som mer effektive klimatiltak og oppfordrer regjeringen til å dokumentere både klimaeffekt og økonomiske konsekvenser før en beslutning tas.

I en kommentar i Altinget skriver Morten Lorentzen at danske havner bør gjøres skattepliktige for å bringe reglene i samsvar med EUs statsstøtteregler, men at lovforslaget inneholder betydelige uklarheter. Særlig mangler det klare retningslinjer for verdsetting av havneinfrastruktur og avskrivningsberettigede eiendeler, noe som kan føre til langvarige skattesaker. Lorentzen etterlyser standardiserte metoder eller tett dialog mellom myndigheter og havner for å sikre en smidig overgang og unngå å svekke en sektor som er sentral for dansk næringsliv og infrastruktur.

Kilder: Altinget.dk, onsdag

Grønn elektrifisering fremfor mer olje og gass i Nordsjøen

I en analyse i Berlingske skriver Bjarke Møller at økt olje- og gassutvinning i Nordsjøen ikke gagner Danmark og er et naivt svar på energikrisen. Han argumenterer for at Danmarks bidrag til EUs energiforbruk fra Nordsjøen er minimalt, og at fossil import er risikabelt, slik krigen i Ukraina og angrepene mot Iran har vist. Møller etterlyser en grønn elektrisk revolusjon og kritiserer manglende kapasitet i strømnettet. Han uttaler: «Vi kan spare opptil 40 prosent av dagens energiforbruk når vi erstatter gamle ineffektive forbrenningsmotorer og gasskjeler i transport, industri og varmesektor med høyeffektive varmepumper, elkjeler og elektriske maskiner.»

Kilder: Berlingske, side 18, onsdag

Brexit koster dansk eksport milliarder til tross for nye samarbeidsmuligheter

Jyllands-Posten skriver at Brexit ifølge en analyse fra Dansk Industri kostet danske virksomheter rundt 27 milliarder kroner i tapte eksportinntekter i 2025, fordi eksporten til Storbritannia ikke har vokst i takt med eksporten til resten av EU. Samtidig peker både næringsliv og diplomater på et betydelig potensial for tettere dansk-britisk samarbeid innen digitalisering, grønn energi, innovasjon og sikkerhet. Geopolitiske endringer og krigen i Ukraina har styrket interessen for samarbeid, selv om Brexit fortsatt skaper handelshindringer og politisk usikkerhet.

Kilder: Jyllands-Posten.dk, tirsdag

Nye EU-regler skal gjøre børsnoteringer enklere

Børsen skriver at en ny pakke med EU-regler for børsnoteringer, kjent som Listing Act, har trådt i kraft for å gjøre det enklere og billigere for selskaper å hente kapital i europeiske markeder. Brussel ønsker å beholde europeiske selskaper på hjemmemarkedet og redusere deres avhengighet av bankfinansiering. Reformen omfatter tre lovinitiativer, reduserer prospektkravene betydelig, hever grensen for kapitalinnhenting uten prospekt til 12 millioner euro og tillater aksjer med flere stemmerettigheter. EU forventer at endringene vil gjøre kapitalmarkedene mer attraktive for selskaper i alle størrelser, særlig små og mellomstore bedrifter.

Kilder: Børsen.dk, tirsdag

Nyheter fra Europaportalen tirsdag 23. Juni 26

EU-parlamentet vil fremskynde militære transporter

To utskott i EU-parlamentet har på tirsdag gitt grønt lys til nye regler for å fremskynde militære transporter innen EU. Forslaget, en reaksjon på Russlands krig, har som mål å fjerne byråkratiske hindringer. Blant annet foreslås et digitalt system for tillatelser som skal være klart i 2027, en «solidaritetspool» med transportressurser og et krisesystem som kan aktiveres innen 48 timer. Målet er også å sikre samvirke med Nato. Forhandlinger med Ministerrådet ventes å starte i juli.
Kilder: Europaportalen

Danmark: Utvisningssentre utenfor EU kan åpne i 2025

EU-finansierte sentre for å håndtere utvisninger og asylsøknader utenfor unionen kan etableres allerede neste år. Det sa Danmarks statsminister Mette Frederiksen i et intervju med Financial Times. En «koalisjon av villige» land, med støtte fra EU-kommisjonen, driver forslaget som nylig fikk støtte fra 19 medlemsland. Frankrike motsetter seg imidlertid ideen og stiller spørsmål ved om den er forenlig med EUs grunnprinsipper. Frederiksen fastholder at sentrene skal følge internasjonal rett og europeiske regler.
Kilder: Financial Times

Qatargate: Belgia vil oppheve immunitet for tidligere EU-kommissær

Belgiske myndigheter har innledet en prosess som kan føre til en arrestordre mot den tidligere EU-migrasjonskommissæren Dimitris Avramopoulos, mistenkt for involvering i Qatargate-skandalen, rapporterer Euractiv på mandag. Avramopoulos satt i styret for organisasjonen Fight Impunity, grunnlagt av den tidligere EU-parlamentarikeren Antonio Panzeri som er sentral i korrupsjonsutredningen. Siden Avramopoulos nå er medlem av det greske parlamentet, må et flertall av representantene godkjenne at hans immunitet oppheves. Avramopoulos avviser all involvering.
Kilder: Euractiv

Ungarns statsminister lanserer antikorrupsjonsoffensiv

Ungarns nye statsminister Péter Magyar presenterte på mandag et antikorrupsjonsprogram kalt «renselsesild» og varslet en ny myndighet for å spore og kreve tilbake misbrukte statlige midler, rapporterer tyske DPA. Magyar varslet også konstitusjonelle endringer for å kunne avsette tjenestemenn utnevnt av forgjengeren Viktor Orbán. EU har tidligere holdt tilbake midler til Ungarn på grunn av korrupsjonsproblemer under Orbán.
Kilder: DPA

EU inviterer Taliban til migrasjonsforhandlinger

Belgia har utstedt fem tidsbegrensede visum til en talibandelegasjon som EU-kommisjonen har invitert til Brussel for forhandlinger om retur av afghanske asylsøkere, rapporterer VRT. Belgias utenriksminister Maxime Prévot opplyste at landet som vertsnasjon for EU-institusjonene ikke kan nekte slike invitasjoner, til tross for at han personlig kritiserer dem. Visumene gjelder kun Belgia og for ett døgn. Besøkets eksakte dato holdes hemmelig av sikkerhetshensyn.
Kilder: VRT

EU, Canada og Kina møtes før klimatoppmøte

EU-kommisjonens klimakommissær Wopke Hoekstra tok på mandag imot Kanadas og Kinas miljøministre i Brussel for trepartssamtaler om klimapolitikk, rapporterer Euractiv. Det er det tiende møtet av denne typen siden USA under president Trump forlot Parisavtalen, og det har som mål å styrke det multilaterale klimaarbeidet før FN-konferansen COP31 i Antalya i november. Parterne diskuterer også klimafinansiering – hvordan rike land skal bidra til fattige lands grønne omstilling.
Kilder: Euractiv

Europas ytre høyre distanserer seg fra Trump

Høyrepopulistiske partier i Europa revurderer sine bånd til USAs president Donald Trump foran valgene i 2027 i blant annet Italia, Frankrike og Polen, rapporterer Politico. Italias statsminister Giorgia Meloni og lederen for franske Nasjonal samling, Jordan Bardella, har begge tatt avstand, etter at Trumps handelspolitikk, trusler mot Grønland og krigen mot Iran har gjort ham til en politisk belastning snarere enn en ressurs. Unntaket er Polen, hvor båndene til Trump anses som strategisk viktige foran neste parlamentsvalg.
Kilder: Politico

Polsk senator returnerer ukrainske utmerkelser

Den polske senatets visepresident Michał Kamiński kunngjorde på mandag at han returnerer to ukrainske statlige utmerkelser i protest mot Ukrainas håndtering av tvisten om historiske massakrer, rapporterer Kyiv Independent. Konflikten ble utløst av at Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har navngitt en militærenhet etter opprørshæren UPA, som i Polen knyttes til massakrer på polske sivile under andre verdenskrig. Polens president Karol Nawrocki har trukket tilbake Zelenskyjs høyeste polske utmerkelse, og ukrainske politikere har svart med å returnere polske ordener.
Kilder: Kyiv Independent

EU-beskjed om toppmøte irriterer i London

EU utsetter et toppmøte med Storbritannia i juli, noe som har skapt irritasjon i London, rapporterer Financial Times. Beskjeden kom på mandag etter statsminister Keir Starmers avgang. Presidenten i Det europeiske råd, António Costa, uttalte at EU vil avvente etterfølgeren for å sikre kontinuitet i relasjonen. Den britiske siden ble overrasket, da en avtale om blant annet lavere handelshindre og studentavgifter ble ansett som nær. EU venter nå på Storbritannias neste leder, hvor Andy Burnham anses som en sannsynlig etterfølger.
Kilder: Financial Times

Romania avviser ny statsminister – krisen fortsetter

Romanias parlament avviste på tirsdag den pro-europeiske kandidaten Adrian Vestea som ny statsminister, og forlenger dermed den politiske krisen i EU-landet, rapporterer Tagesschau. Vestea fikk kun 189 stemmer av de 233 som krevdes for absolutt flertall, og ble kun støttet av sosialdemokratiske PSD og avhoppere. Landets president Nicusor Dan må nå nominere en ny kandidat – ellers kan nyvalg bli aktuelt. Den forrige reformregjeringen ble styrtet for sju uker siden etter et mistillitsforslag fra PSD og det høyreekstreme partiet AUR.
Kilder: Tagesschau

Andre opdateringer

Starmers afgang ryster britisk politik og EU-forhold

Storbritannien oplever politisk ustabilitet efter Keir Starmers afgang som premierminister, knap to år efter hans valgsejr i 2024. Starmer måtte bukke under for pres fra sit eget parti på grund af manglende store ideer, økonomisk håbløshed, ukontrolleret indvandring og selvskabte skandaler. Andy Burnham er favorit til at overtage posten som den syvende britiske premierminister på ti år. Artiklen fremhæver, at den nedadgående spiral siden Brexit har udhulet økonomien og briternes tålmodighed. Det kræver en politiker med en stærk vision at genopbygge økonomien og stabilisere landet, som i stigende grad læner sig mod EU. «Den endeløse række af udskiftninger i Downing Street fortæller en dysfunktionel historie, der kun er blevet værre siden Brexit.»
Kilder: Berlingske, s. 2, tirsdag; Børsen.dk, mandag; Kristeligt-dagblad.dk, mandag; Weekendavisen.dk, mandag; Information.dk, mandag; Jyllands-posten.dk, mandag; Politiken.dk, mandag; B.T., mandag; Berlingske.dk, mandag

Ti år efter Brexit søger briterne tættere bånd til EU

Politiken skriver, at en ny analyse fra European Council on Foreign Relations (ECFR) viser, at et flertal af briterne nu ser Brexit som en fejl og ønsker et tættere forhold til EU. Især blandt unge ønsker 70 procent, at Storbritannien igen bliver en del af EU. Artiklen fremhæver, at briterne har genindmeldt sig i EU-programmer som Horizon og Erasmus, men at forhandlinger om unges mobilitet er en knast. Den afgåede premierminister Keir Starmer har desuden taget en lederrolle i forhold til Ukraine. EU presser på for, at Storbritannien sænker prisen for EU-borgere, der ønsker at studere i landet. Et planlagt topmøde mellem EU og Storbritannien den 22. juli er blevet udskudt på ubestemt tid.
Kilder: Politiken, s. 1, 23, tirsdag; Kristeligt Dagblad, s. 4, mandag; Altinget.dk, tirsdag; Jyllands-Posten, s. 10-11, tirsdag

Inflasjonsforventninger holder ECB på nåværende kurs

Børsen skriver at Christine Lagarde, sjef for Den europeiske sentralbanken, signaliserer at det er kontroll på inflasjonen, og at det ikke er behov for et «kraftig» svar på oljeprissjokket i Midtøsten. Oljeprisene har falt til 79 dollar fatet, selv om våpenhvilen mellom USA og Iran fortsatt er skjør. Kjerneinflasjonen i Europa har steget til 2,6 prosent i mai, og den samlede inflasjonen er 3,2 prosent, som fortsatt ligger over ECBs mål på 2 prosent. ECB hevet renten for halvannen uke siden. Lagarde uttalte: «Sjokket var for stort til bare å ignorere uten å sette målet vårt i fare.» Hun understreket samtidig at inflasjonen vil nærme seg målet på mellomlang sikt, og at inflasjonsforventningene fortsatt er forankret. «Vi ser ennå ingen tegn til at inflasjonsforventningene har løsrevet seg eller til andre runde-effekter som vil kreve et mer kraftfullt svar på nåværende tidspunkt,» sa hun.
Kilder: Børsen.dk, mandag

Bosse forsvarer EUs migrasjonspakt mot nasjonalistisk kritikk

I en kommentar i Politiken skriver Stine Bosse, medlem av Europaparlamentet for Moderaterne, at Europas nasjonalistiske partier i årevis har kritisert EU for ikke å håndtere migrasjon effektivt. Hun peker på at EU nå har vedtatt en ny migrasjons- og asylpakt, styrker de ytre grensene og innfører nye regler for retur. Bosse undrer seg over at de samme kreftene nå fremmer et manifest, «Save Europe Act», som ikke handler om grensekontroll eller felles løsninger, men om «demografisk kontinuitet» og «replacement migration». Hun advarer mot at dersom migrasjonen kommer under kontroll, vil det bli funnet nye konflikter, og at historien viser at politikk sjelden blir moderat når den drives av frykt. Bosse fremhever at Europa står overfor store utfordringer fra Russland, Kina og USA, og at løsningen er mer samarbeid – ikke mindre. Hun konkluderer med at Europa blir sterkere når problemer løses i fellesskap, og at det er denne erkjennelsen som har drevet Europas suksess gjennom generasjoner.
Kilder: Politiken, s. 6, mandag

EU strammer grepet om fast fashion og tekstilavfall

I en kronikk i Børsen skriver Rasmus Nordqvist, medlem av Europaparlamentet, at Europa opplever et enormt overforbruk av klær, noe som resulterer i rundt 19 kilo tekstilavfall per person årlig i EU. Han kritiserer fast fashion-industrien, særlig kinesiske plattformer som Shein og Temu, for å forsterke problemet med overproduksjon og manglende gjenvinning. EU har reagert ved å gi Temu en bot på 1,5 milliarder kroner for salg av ulovlige varer og ved å innføre utvidet produsentansvar for tekstilbedrifter. Nordqvist understreker behovet for ytterligere regulering og for at EU får på plass «Green claims»-regler for å bekjempe grønnvasking.
Kilder: Børsen, s. 12, tirsdag

Danmark utsetter innsats for rent vannmiljø til tross for EU-krav

Politiken skriver at den danske regjeringen har utsatt målet om å redusere landbrukets utslipp av næringsstoffer til tidligst 2028, noe som innebærer at Danmark ikke vil oppfylle et 27 år gammelt EU-direktiv om rent vannmiljø innen fristen i 2027. Danmarks Naturfredningsforening uttrykker skuffelse over utsettelsen, ettersom den skjerpede miljøgarantien skulle tre i kraft i 2027. Emma Sander Poulsen fra organisasjonen uttaler: «Vannmiljøet kan ikke vente på at vi får somlet oss ferdig og utsetter handling med enda et år.»
Kilder: Politiken, s. 7, tirsdag

Europa-Parlamentet undersøger anklager om racistisk kommentar

Altinget skriver at Europaparlamentets liberale gruppe Renew Europe ønsker sanksjoner mot Danmarksdemokraternes medlem Kristoffer Storm etter en Instagram-kommentar rettet mot den svensk-irakiske politikeren Abir Al-Sahlani. Gruppen kaller kommentaren rasistisk og vurderer et søksmål, samtidig som den har bedt parlamentspresident Roberta Metsola undersøke saken. Storm avviser anklagene og sier at han kun mente at Al-Sahlani burde ha gått hjem etter en opphetet debatt. Europaparlamentet bekrefter at saken undersøkes, og mulige sanksjoner spenner fra en advarsel til midlertidig suspensjon.
Kilder: Altinget.dk, tirsdag

EUs nye grensekontroll skaper press i Københavns lufthavn

Børsen skriver at Storbritannia har oppdatert sin reiseveiledning for Danmark med en advarsel om forsinkelser i passkontrollen i Københavns lufthavn. Dette skyldes EUs nye digitale grensekontrollsystem, EES, som krever manuell registrering av britiske borgere. Norwegians landsjef Sara Westphal Emborg Neergaard uttaler: «Det er jo ekstremt at UK er ute og advarer mot å reise til Danmark i sommerferien.» Problemene har vært kjent lenge, og det er uenighet om bruken av e-gates. Københavns politi har økt bemanningen med rundt 60 årsverk for å avhjelpe situasjonen.

Børsen skriver også at SAS truet den danske regjeringen med å flytte interkontinentale ruter fra København til Stockholm dersom passkontrollen ikke ble forbedret. Problemet var lange køer ved passkontrollen, som politiet har ansvaret for. SAS og Dansk Industri la betydelig press på Justitsministeriet, noe som førte til utplassering av rundt 60 ekstra politibetjenter. Mads Brandstrup fra SAS uttalte: «Jeg vil ikke kalle det en trussel. Det var et forsøk på å få myndighetene til å forstå alvoret.» Det nye EU-systemet forventes å legge ytterligere press på kontrollen.
Kilder: Børsen, s. 6-8, tirsdag; Berlingske.dk, mandag; Kristeligt-dagblad.dk, mandag; Ekstrabladet.dk, mandag

Det digitale indre marked: Europas digitale suverenitet krever sterk infrastruktur

I en kronikk i Børsen skriver Camilla Ley Valentin at debatten om datasentres strømforbruk overser det grunnleggende spørsmålet om Europas digitale infrastruktur og uavhengighet. Regjeringen prioriterer elbiler og samfunnskritiske behov foran datasentre i strømnettet, men Valentin mener at man bør skille mer presist og vurdere datasentres funksjon og effektivitet. Hun understreker at digital suverenitet også handler om kontroll over operative programvarelag som sikrer effektiv og skalerbar infrastruktur. Valentin mener at Danmark bør insistere på at digital infrastruktur vurderes ut fra både dagens verdi og evnen til å bygge fremtidig kapasitet. «Strøm er en felles ressurs. Når den er knapp, bør den tildeles der den samlet sett skaper mest verdi for samfunnet,» skriver hun.
Kilder: Børsen, s. 21, tirsdag

Nyheter fra Europaportalen mandag 22. Juni 26

Brexit-kampanjen ble finansiert med EU-parlamentets penger

Nigel Farages kampanjeturné for britisk EU-utmelding i 2015–2016 ble delvis finansiert av EU-parlamentets budsjett, skriver Financial Times. Avisen har fått tilgang til regnskaper som viser at rundt 1,8 millioner euro ble kanalisert via Farages daværende partigruppe i parlamentet. Britisk valglov forbyr utenlandske bidrag til innenlandske kampanjer, og EUs egne regler forbyr partigrupper å finansiere nasjonale kampanjer. Storbritannias valgkommisjon opplyser at de ikke kan kommentere saken uten først å ha gjennomgått all informasjon.

Britisk statsminister ventes å kunngjøre tidsplan for avgang

Storbritannias statsminister Keir Starmer ventes å kunngjøre en tidsplan for sin avgang, melder Observer og Reuters. Presset økte kraftig da rivalen Andy Burnham fredag vant et parlamentsmandat og dermed formelt kan utfordre om partiledelsen. Mer enn 100 Labour-representanter har offentlig krevd hans avgang. En kilde i Downing Street sier at opplysningene om en avgang er «ren spekulasjon».

Titusenvis av albanere demonstrerer mot korrupsjon og luksusresort

Titusenvis av demonstranter fylte lørdag gatene i Tirana i protest mot regjeringskorrupsjon og et planlagt luksusresort som Donald Trumps svigersønn Jared Kushner ønsker å bygge ved et vernet naturreservat, rapporterer Financial Times. Protestene kalles «Flamingorevolusjonen» og samler deltakere fra hele Europa. Europaparlamentet har kritisert statsminister Edi Ramas beslutning om å oppheve miljørestriksjonene i området. Albania er kandidatland til EU.

Ukrainske droner tvinger Krim til å stenge bensinstasjoner

Den russiskutnevnte lederen på det okkuperte Krim, Sergej Aksjonov, forbød søndag all drivstoffsalg til sivile, rapporterer Kyiv Independent. Beslutningen kom etter ukrainske droneangrep mot oljeterminaler og havneinfrastruktur ved Kertsjstredet. Ukrainas forsvar forsøker å gjøre Krim til en «øy» ved å slå ut russiske forsyningslinjer til halvøya.

Ukrainas president advarer om massivt russisk angrep

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj advarte lørdag om et forestående massivt russisk angrep og oppfordret befolkningen til å følge flyalarmene nøye, rapporterer Reuters. Russiske angrep lørdag drepte minst seks personer, hvorav fem i Zaporizjzja. Ukrainske droner slo samme døgn til mot et oljeraffineri i Sibir og et raffineri i Moskva.

Fidesz-kampanje skapte mareritt hos ungarske barn

Fidesz’ krigstema i valgkampen før valget i Ungarn i april har satt dype spor hos landets barn, rapporterer tsjekkisk public service-radio. KI-genererte kampanjefilmer viste blant annet henrettelser med fortellingen om at Brussel styrte Ungarn mot undergang. Foreldre forteller om barn med mareritt og førskolebarn som leker krig.

Ansatte i tsjekkisk allmennkringkasting streiker om finansiering

Ansatte i tsjekkisk radio og fjernsyn innledet mandag en éndags varslingsstreik, rapporterer tsjekkisk public service-radio. De protesterer mot et lovforslag som avskaffer lisensavgiften og i stedet finansierer medievirksomheten over statsbudsjettet med lavere bevilgninger. Medielederne anslår at endringen kan føre til at opptil 700 ansatte mister jobben.

Andre opdateringer

EU-land presser på for retursentre utenfor EU

Ritzau skriver at statsminister Mette Frederiksen og Italias statsminister Giorgia Meloni, sammen med 19 EU-land, presser på for å opprette mottaks- og retursentre i tredjeland. Initiativet er en del av EUs nye migrasjonslovgivning og skal bidra til å gi Europa bedre kontroll over yttergrensene. Mette Frederiksen uttaler:

– Vi skal ta kontrollen over Europas grenser tilbake.

De 19 landene har sendt et åpent brev til EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen og Det europeiske råds president António Costa.

Politiken skriver at fem EU-land, blant dem Danmark, arbeider med å etablere et retursenter utenfor EU, noe som kan bli en realitet innen ett år. Statsminister Mette Frederiksen deltok på EU-toppmøtet i Brussel for å fremme planen, og hun var vertskap for et frokostmøte med representanter fra 12 land og kommisjonspresident Ursula von der Leyen.

Etter at Europaparlamentet vedtok returdirektivet, er lovgrunnlaget på plass. Mette Frederiksen uttalte:

– Dette er en kjempeseier for Danmark. Vi har arbeidet med dette i mange år, fått et flertall av de europeiske landene med oss, og nå skal vi gjøre det konkret.

Nederland, Tyskland, Østerrike og Hellas er også del av gruppen som fører samtaler med flere land om pilotprosjekter.

Berlingske skriver at Frankrikes president Emmanuel Macron kritiserer Mette Frederiksens forslag om mottaks- og retursentre utenfor Europa. På en pressekonferanse etter EU-toppmøtet i Brussel sa Macron:

– Jeg er ikke sikker på at dette er vårt Europa. Jeg er ikke sikker på at dette er de grunnleggende prinsippene som Europa ble bygget på.

19 av EUs 27 medlemsland, blant dem Danmark og Italia, har sendt et felles brev til Ursula von der Leyen for å presse fram løsninger i tredjeland etter at Europaparlamentet vedtok lovpakken som åpner for dette. Tyskland, Spania og Frankrike har imidlertid ikke undertegnet brevet.

Kilder: Berlingske.dk, fredag; B.T., fredag; Ekstrabladet.dk, fredag; Kristeligt-Dagblad.dk, fredag; Politiken, side 8, lørdag; Berlingske, side 8, søndag.

Striden om EUs budsjett tilspisser seg før høstens forhandlinger

Ritzau skriver at EUs stats- og regjeringssjefer er enige om å arbeide for en budsjettavtale i løpet av året, til tross for betydelige uenigheter. Nordeuropeiske land, anført av Tyskland, avviser Kypros’ budsjettforslag som for høyt.

Tysklands forbundskansler Friedrich Merz uttalte:

– Vi må snakke om det høye budsjettforslaget som ligger på bordet. Det er altfor høyt. Tallene må ned, og vi kan ikke ta opp mer gjeld enn den vi allerede har.

Irland skal legge fram en ny forhandlingsramme i oktober. Det er også enighet om å vurdere nye egne inntektskilder for EU. EU-kommisjonen foreslår blant annet inntekter fra CO₂-kvoter og avgifter på CO₂-intensive produkter.

Ritzau skriver videre at Friedrich Merz krever et nytt budsjettutkast. Danmark, representert ved statsminister Mette Frederiksen, støtter også en reduksjon av forslaget, selv om Danmark har åpnet for økte EU-utgifter til forsvar og konkurransekraft.

Budsjettforhandlingene ventes å bli intensivert utover høsten, med mål om en avtale i desember.

Berlingske skriver at EUs stats- og regjeringssjefer har innledet forhandlingene om unionens neste langtidsbudsjett, noe som ventes å bli en konfliktfylt prosess. Det er uenighet om budsjettet skal prioritere «nye politikkområder» som skal styrke Europas globale rolle, eller «gamle politikkområder» som landbruksstøtten.

Mette Frederiksen uttalte:

– Vi må erkjenne at Europa er i en annen situasjon enn sist vi forhandlet budsjett. Vi trenger et Europa med mer muskler.

Danmark og flere nordeuropeiske land ønsker større kutt og er misfornøyde med dagens budsjettforslag. Lederne vurderer også nye inntektskilder for å unngå å tilføre ytterligere midler til EUs budsjett.

Kilder: B.T., fredag; Jyllands-Posten, side 10, lørdag; Kristeligt-Dagblad.dk, fredag; Berlingske.dk, fredag; Berlingske, side 19, lørdag.

EU splittet om kontakten med Kreml og rollen i Ukraina

Børsen skriver at et EU-toppmøte i Brussel diskuterte europeernes rolle i eventuelle fredsforhandlinger med Russland. Spørsmålet om hvem som skal representere Europa stjal mye av oppmerksomheten. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj deltok på møtet, og det ble også diskutert kontakt mellom medarbeidere hos António Costa og Kreml.

I tillegg ble en mer offensiv linje overfor Kina og kinesisk handelspraksis drøftet.

En rådgiver for Frankrikes president Emmanuel Macron uttalte:

– For første gang har vi en erklæring fra G7 som svært tydelig markerer en felles tilnærming – sammen med USA – når det gjelder Ukraina.

Ritzau skriver at EUs rådsleder António Costa forsvarer forsøket på å etablere en diplomatisk kanal til Kreml, selv om flere europeiske ledere har reagert negativt. Costa mener EU må ha sin egen kontakt med Russland og ikke være avhengig av andres tolkninger.

Han understreker at hensikten ikke er å forhandle fred på Ukrainas vegne, men at EU står på Ukrainas side. Ifølge Reuters har en rådgiver for Costa hatt «kortvarig» kontakt med Kreml.

Costa erkjenner samtidig at det ikke finnes troverdige tegn på at Russland er villig til seriøse fredsforhandlinger. Friedrich Merz mener at E3-landene – Tyskland, Frankrike og Storbritannia – bør stå for eventuelle forhandlinger.

B.T. skriver at det oppsto uenighet om Russland-politikken under et lukket EU-toppmøte i Brussel. Emmanuel Macron og Friedrich Merz uttrykte misnøye med António Costas utspill om kontakt med Russland. Mette Frederiksen støttet det fransk-tyske synspunktet.

Politico peker på at konflikten synliggjør en voksende spenning i EU om hvordan Russland skal håndteres og hvem som skal tale på Europas vegne. Macron og Merz mener tiden ennå ikke er moden for samtaler med Vladimir Putin, og at E3-landene bør håndtere kontakten når tiden eventuelt kommer.

Kilder: Børsen.dk, fredag; B.T., fredag; Berlingske.dk, fredag; Jyllands-Posten.dk, fredag; Kristeligt-Dagblad.dk, fredag.

Tesla får foreløpig grønt lys til FSD i Danmark

Jyllands-Posten skriver at Færdselsstyrelsen foreløpig har godkjent Teslas førerassistentsystem FSD Supervised i Danmark, noe som gjør det mulig for danske Tesla-eiere å bruke systemet på veiene. Godkjenningen bygger på en nederlandsk typegodkjenning, og Danmark følger etter Nederland, Litauen, Estland og Belgia. Systemet er et nivå 2-system, der føreren fortsatt har ansvaret og må overvåke kjøringen. En felles EU-typegodkjenning avventes fra EU-kommisjonen. Dersom den ikke blir godkjent, bortfaller den danske godkjenningen etter seks måneder. FDM understreker behovet for grundig brukerinformasjon og tett oppfølging av trafikksikkerheten. Mobility Denmark ser godkjenningen som et tegn på at avansert førerassistanse nå for alvor er på vei inn i vanlig trafikk.

Ritzau skriver at Færdselsstyrelsen er kjent med at Teslas førerassistentsystem «FSD Supervised» kan stilles inn til å kjøre over fartsgrensen, men understreker at føreren alltid har det fulle ansvaret. Systemet har fått en foreløpig godkjenning i Danmark, men mangler endelig godkjenning fra EU-kommisjonen. En svensk transportmyndighet anbefaler EU å avvise systemet på grunn av muligheten til å overskride fartsgrensene. Danmark er det fjerde EU-landet som har godkjent systemet. FDM kritiserer at systemet gjør det mulig å kjøre for fort, fordi det sender feil signal.

– Det er derfor alltid føreren som har det fulle ansvaret for kjøringen, inkludert at man overholder fartsgrensene, sier Tanja Skyum-Nielsen fra Færdselsstyrelsen.

Kilder: Jyllands-Posten, s. 12–13, fredag; Berlingske.dk, fredag; Kristeligt-Dagblad.dk, fredag; B.T., fredag.

Europa søker teknologisk suverenitet i AI-kappløpet

Berlingske skriver at USA nylig stengte europeiske selskaper og forskere ute fra to avanserte språkmodeller, Fable 5 og Mythos 5. Dette har avdekket Europas avhengighet av amerikansk teknologi. Frankrikes president Emmanuel Macron samlet statsledere og toppsjefer for å diskutere situasjonen, som også berørte krig og fred i Iran og Ukraina. EU-kommisjonens visepresident for teknologi, Henna Virkkunen, slo fast at EU må sikre seg «teknologisk suverenitet» for å unngå en «drapsknapp» som kan ramme kontinentet. Frankrike arbeider med et nasjonalt AI-alternativ kalt «Operation Marengo», og Mistral-sjef Arthur Mensch advarer mot permanent avhengighet innen to år. Sam Altman fra OpenAI pekte samtidig på risikoen for maktkonsentrasjon innen kunstig intelligens.

I en analyse i Berlingske skriver Morten Schødt at USA har pålagt Anthropic å suspendere tilgangen til avanserte AI-modeller for utenlandske statsborgere, noe som innebærer at kunstig intelligens behandles som kritisk infrastruktur. Dette skaper et alvorlig dilemma for Europa, ettersom tilgang til de beste AI-modellene er avgjørende for konkurranseevnen. Schødt spør om europeiske borgere bør være med på å finansiere selskaper hvis produkter bare er tilgjengelige for amerikanske borgere.

– Lørdag tapte Europa det første store slaget i AI-kappløpet, skriver han.

Saken reiser spørsmål om en politisk maktkamp og behovet for å revurdere handelsforholdet mellom EU og USA.

Berlingske skriver videre at den amerikanske beslutningen om å stenge europeiske selskaper og forskere ute fra avanserte språkmodeller har understreket Europas avhengighet av utenlandsk teknologi. Dette har ført til en fransk plan, døpt «Operation Marengo», for å bygge opp et europeisk alternativ innen kunstig intelligens. EU-kommisjonens visepresident for teknologi, Henna Virkkunen, har slått fast at EU må sikre seg «teknologisk suverenitet». Toppsjefer fra OpenAI, Google DeepMind og Anthropic deltok på et møte der Dario Amodei advarte mot konflikter rundt utrullingen av teknologien.

– Det er en svært reell risiko ved AI at den blir en begrunnelse for å samle makten i hendene på svært få, sa han.

Kilder: Berlingske.dk, fredag; Berlingske, s. 2 og 15, lørdag.

EU opprettholder sterke flypassasjerrettigheter

B.T. skriver at EU og Europaparlamentet er blitt enige om nye regler for flypassasjerers rettigheter etter mer enn ti års forhandlinger. Retten til kompensasjon ved forsinkelser på over tre timer og dagens kompensasjonssatser på 250, 400 eller 600 euro videreføres, etter at Europaparlamentet avviste forslag om lavere kompensasjon og lengre ventetid. Samtidig skjerpes kravene til informasjon og utbetaling av kompensasjon.

Politiken skriver at de nye EU-reglene for flypassasjerer nå er vedtatt etter ti års forhandlinger. Passasjerer som blir mer enn tre timer forsinket på korte reiser, kan fortsatt få 1.875 danske kroner i kompensasjon. Forbrukerrådet Tænk er fornøyd med at de sterke rettighetene er bevart, men direktør Winni Grosbøll påpeker at mange forsinkede passasjerer aldri søker erstatning.

De nye reglene skjerper kravene til flyselskapenes informasjon. Passasjerene skal motta beskjed via SMS eller e-post senest 96 timer etter reisen med informasjon om sine rettigheter. Kompensasjon skal utbetales innen 30 dager etter at søknaden er sendt inn.

Ryanair-sjef Michael O’Leary kritiserer de nye reglene, som krever at flybilletter i fremtiden skal inkludere to kolli håndbagasje. Han omtaler kravet som «tull».

Kilder: B.T., fredag; Politiken, s. 8, søndag.

Debatten om britisk tilbakevending til EU tar fart

I en kommentar i Politiken skriver den britiske historikeren Timothy Garton Ash at Storbritannia, ti år etter Brexit-avstemningen, diskuterer en mulig tilbakevending til EU. Han påpeker at britene ofte overser hva resten av Europa mener, og at EU-landene har mange andre saker på dagsordenen, blant annet Ukraina og Midtøsten.

Ash fremhever at mange land ønsker EU-medlemskap, og at et mindretall av dagens medlemsland ikke ønsker Storbritannia tilbake. Han argumenterer for at Storbritannia strategisk sett bør være en del av en større gruppe land, og han mener tiden arbeider for en «Breturn», særlig blant yngre velgere.

Han understreker at veien tilbake til EU vil kreve et maraton av demokratisk overtalelse på begge sider av Kanalen, og at britene må forstå hvordan EU faktisk fungerer. Ash viser til Boris Johnsons beskrivelse av debatten som et valg mellom uavhengighet og en europeisk føderalstat.

Ekstra Bladet skriver at debatten om Storbritannias mulige tilbakevending til EU har blusset opp etter et tiår med politisk uro og økonomisk nedgang. EUs tidligere sjefsforhandler for Brexit, Michel Barnier, sier i et intervju med The Guardian at Storbritannia kan beholde sine særordninger, blant annet unntak fra euroen og Schengen-samarbeidet, dersom landet søker medlemskap på nytt.

Barnier peker på at Storbritannias problemer har blitt vanskeligere å løse som følge av Brexit. Nye meningsmålinger fra YouGov viser at 57 prosent av britene mener det var en feil å stemme for utmelding, mens 55 prosent ville stemt for gjeninntreden dersom landet kunne beholde sine særordninger.

– Det er fullt mulig å ha unntak på disse områdene, sier Barnier.

Kilder: Politiken, s. 5, lørdag; Ekstra Bladet, s. 20, lørdag.

Demokratier foreslår felles vern mot økonomisk tvang

I en kommentar i Berlingske skriver Jonas Parello-Plesner og Joaquim Querol Mercadé at verden er i omveltning med autokratier på fremmarsj, noe som kommer til uttrykk både gjennom krigen i Ukraina og Kinas ambisjoner. De foreslår å opprette et demokratifond, D7, bestående av sju demokratier, inkludert EU, for å forsvare frihandel og motstå økonomisk press.

Et sentralt element i forslaget er en «økonomisk artikkel 5», som forplikter demokratier til å forsvare hverandre mot økonomisk tvang på samme måte som NATOs artikkel 5 forplikter medlemslandene til å komme hverandre til unnsetning ved militære angrep.

EU har allerede vedtatt et anti-tvangsinstrument, omtalt som «handelsbazookaen», og EU-kommisjonen ventes å legge fram nye økonomiske sikkerhetsinstrumenter.

– Autokratiene har lært å bruke den gjensidige avhengigheten som våpen, skriver de.

Kilder: Berlingske, s. 10, lørdag.