Fredag 3. Juli 2026
📩 Abonner på nyhetsbrevet Europaportalen
EU åpner nytt forhandlingskapittel med Ukraina og Moldova
EUs medlemsland ga fredag grønt lys for å åpne et nytt forhandlingsområde med Ukraina og Moldova, opplyser Euronews. Beslutningen gjelder det sjette såkalte klusteret, som omfatter utenriksrelasjoner samt utenriks- og sikkerhetspolitikk.
Gjennombruddet er blitt muliggjort av Ungarns nye og mer samarbeidsvillige linje i spørsmålet etter regjeringsskiftet i Budapest. Irland, som nå har formannskapet i EU, driver en gradvis prosess for å føre landenes medlemskapsforhandlinger videre.
EU svartelister seks russere for Navalnyjs død
EU innførte fredag sanksjoner mot seks russiske personer knyttet til giften som antas å ha forårsaket Aleksej Navalnyjs død. De listeførte er forskere innen den militære sfæren som har deltatt i utviklingen av det kjemiske våpenet epibatidin.
Giften, som ble funnet i Navalnyjs kropp, vurderes med høy sannsynlighet å ha forårsaket dødsfallet. Tiltakene omfatter frosne eiendeler og innreiseforbud til EU. Totalt er nå 31 personer og seks enheter oppført under dette sanksjonsregimet.
Ukraina vil bygge egne Patriot-raketter
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj krever en egen produksjonslinje for Patriot-raketter etter et russisk storangrep mot Kyiv der over 30 personer ble drept, melder Der Spiegel.
Zelenskyj foreslår europeisk produksjon i Ukraina eller sammen med partnerland, og tilbyr USA støtte ved framtidige operasjoner som motytelse. Ukraina klarte bare å skyte ned 48 av 74 russiske raketter og kryssermissiler under angrepet, som følge av manglende tilgang på amerikanske luftvernraketter.
Litauen opphever forbud mot kjernevåpen
Litauens parlament er enige om å oppheve landets grunnlovsforbud mot å lagre kjernevåpen på litauisk jord, melder Reuters.
– Den geopolitiske situasjonen er forverret. Vår grunnlov ble skrevet da omstendighetene var helt annerledes, sa Litauens president Gitanas Nausėda.
Sveriges utenriksminister Maria Malmer Stenergard sa at Sverige har merket seg opplysningene og deltar fullt ut i NATOs nukleære planlegging, men ikke ser noen grunn til å ha kjernevåpen på svensk territorium i fredstid. Grunnlovsendringen kan komme allerede mot slutten av året, ifølge parlamentspresident Juozas Olekas.
EU søker ny fredsutsending for Bosnia
EU er fast bestemt på å finne en sterk europeisk kandidat til posten som internasjonal fredsutsending for Bosnia-Hercegovina, opplyste EUs utenriksrepresentant Kaja Kallas torsdag, melder Reuters.
Posten ble ledig i mai da Christian Schmidt gikk av etter angivelig amerikansk press. USA støtter den italienske diplomaten Antonio Zanardi Landi, mens de fleste EU-land går inn for franskmannen Rene Troccaz.
Kallas advarte om at Bosnia allerede har mistet 108 millioner euro i EU-støtte og risikerer ytterligere 370 millioner euro dersom reformarbeidet ikke fortsetter.
EUs nye grensekontroll skaper køer
Nye biometriske grensekontroller ved EUs ytre grenser, kalt Entry Exit System, EES, har skapt lange køer på flyplasser. Nå oppfordres EU-kommisjonen til å sette systemet på pause i sommer, melder Sveriges Radio.
Systemet erstatter manuelle kontroller og gjelder i første rekke borgere utenfor EU, men også svenske reisende kan rammes av forsinkelser.
– Nå må man sørge for at det ikke blir større problemer i sommer, sa Fredrik Kämpfe, bransjesjef for Transportföretagen Flyg.
Le Pen risikerer valgforbud
Den franske ytre høyre-politikeren Marine Le Pen kan neste tirsdag få vite om hun forbys å stille i neste års presidentvalg, etter at en fransk ankedomstol har behandlet den fellende dommen mot henne for EU-bedrageri, melder Politico.
Le Pen og medarbeidere ble i 2024 dømt for å ha brukt rundt 4,5 millioner euro av Europaparlamentets midler til partivirksomhet i Frankrike mellom 2004 og 2016. Dommen ga henne et femårig forbud mot offentlige verv, noe som slo ut ledelsen hennes på meningsmålingene foran valget i 2027.
Partikollegaen Jordan Bardella står klar til å ta hennes plass dersom forbudet blir stående.
Vox får regional makt i Andalucía
Spanias konservative parti PP danner regjering i den folkerike regionen Andalucía sammen med det høyreekstreme Vox, melder nyhetsbyrået DPA.
Regionpresident Juanma Moreno ble torsdag valgt med 68 stemmer etter å ha gått med på Vox’ krav om å prioritere spanjoler foran utenlandske borgere når det gjelder tilgang til støtteordninger, boliger og jobber.
PP tolker kravet som et spørsmål om lokal tilknytning snarere enn nasjonalitet, for å unngå konflikt med EU-retten. Andalucía blir den fjerde spanske regionen der PP styrer sammen med Vox.
AfD beholder ledelsen i tysk opinion
Det høyreekstreme partiet AfD topper fortsatt tyske meningsmålinger med 27 prosent, melder DPA.
Den konservative blokken CDU/CSU, ledet av forbundskansler Friedrich Merz, går tilbake ett prosentpoeng til 22 prosent. Sosialdemokratene i SPD taper også terreng og faller til tolv prosent, mens Miljøpartiet og Venstrepartiet begge øker noe.
Målingen fra instituttet Infratest dimap ble gjennomført før regjeringens reformplaner ble presentert.
Moldovas statsminister går av
Moldovas statsminister Alexandru Munteanu kunngjorde fredag sin uventede avgang, noe som skaper en regjeringskrise for landets pro-europeiske styre, melder Reuters.
Munteanu, som tiltrådte i november 2025, ga ingen fullstendig forklaring, men avgangen kommer etter kritikk mot høye lønninger i statlige selskaper.
President Maia Sandu understreker at reformarbeidet og landets vei mot EU-medlemskap ligger fast. Hun innleder nå samtaler for å utnevne en ny regjeringssjef fra sitt parti PAS, som har flertall i parlamentet.
Andre oppdateringer
De nedenforstående sakene (andre oppdateringer) er basert på omtale i danske medier, slik de er oppsummert av EU-kommisjonen i Danmark. Notisene er selvstendig bearbeidet og skrevet på norsk av Chat Gpt. De som vil lese hele notisene klikk her
Google taper sak om milliardbot i EU
Ritzau skriver at Google og Alphabet torsdag fikk stadfestet en bot på 4,1 milliarder euro, tilsvarende 30,6 milliarder kroner, av EU-domstolen for brudd på EUs konkurranseregler. EU-kommisjonen utstedte opprinnelig boten i 2018, da Google angivelig presset mobilprodusenter til å forhåndsinstallere Googles søkemotor og Chrome-nettleser på Android-telefoner.
EU-domstolen avviste Googles argumenter og påla teknologigiganten å betale saksomkostningene. En talsperson for Google uttalte: «Under alle omstendigheter tilpasset vi allerede i 2018 avtalene våre slik at de var i samsvar med den opprinnelige avgjørelsen, og vi er fortsatt fokusert på å fremme innovasjon og åpenhet til beste for våre brukere, partnere og utviklere.»
Kilder: B.T., torsdag; Børsen.dk, torsdag; Kristeligt-dagblad.dk, torsdag; Berlingske.dk, torsdag; Jyllands-posten.dk, torsdag; Politiken.dk, torsdag
EU importerer mer russisk gass til tross for kommende forbud
Berlingske skriver at importen av russisk gass til EU har økt i de første månedene av 2026, til tross for sanksjoner og et kommende forbud. Ifølge EUs energiregulator ACER har gassimporten via rørledninger økt med sju prosent, og importen av flytende naturgass med 11 prosent. Russisk gass utgjør fortsatt 12 prosent av EUs gassforbruk.
EU har forbudt import av flytende naturgass fra Russland fra januar 2027 og rørledningsgass fra september 2027 for å stoppe pengestrømmen til den russiske krigskassen. ACERs rapport er den første oversikten siden EUs forbud ble vedtatt i mars.
Krigen i Midtøsten har også påvirket den internasjonale handelen med flytende naturgass. Siden 17. juni har det vært forbud i EU mot å importere russisk gass gjennom rørledninger, med mindre det er snakk om lengre kontrakter. EU er blitt mer avhengig av gassleveranser fra USA, Algerie og Qatar.
Kilder: Berlingske.dk, torsdag
EU vurderer toll på kinesiske ladbare hybrider
Jyllands-Posten skriver at EU-kommisjonen vurderer å innføre nye tollsatser på kinesiske ladbare hybridbiler, etter at ekstra toll allerede er lagt på kinesiske elbiler. Kinesiske bilmerker som BYD, Chery og SAIC har brukt ladbare hybrider som en «snarvei» til det europeiske markedet, siden disse hittil bare har vært omfattet av EUs vanlige importtoll.
Ifølge René Tønder, strategisk rådgiver i Autoinc, er det kunstig å skille rene elbiler og ladbare hybrider fra hverandre, siden statsstøtten også har bidratt til utviklingen av ladbare hybrider. Han uttaler: «Man kan virkelig undre seg over at de ladbare hybridene ble oversett da EU i oktober 2024 innførte særskilt toll på kinesiskproduserte elbiler.»
Utviklingen vises i salgstallene, der ladbare hybrider har hatt sterk vekst i Europa, og BYD Seal U DM-i ble Europas mest solgte ladbare hybrid i 2025.
Kilder: Jyllands-Posten, s. 12–13, fredag
Rettsforbeholdet svekker Danmarks innflytelse i EU
I en analyse i Berlingske skriver Mohammad Rona og Stine Bosse at Danmarks rettsforbehold svekker landet ved å frata det innflytelse i EU-samarbeidet mot grenseoverskridende kriminalitet og migrasjon. De fremhever at Danmark står utenfor viktige europeiske redskaper som Europol og Eurojust, noe som har konkrete konsekvenser for bekjempelse av digital svindel.
De påpeker at EU har styrket migrasjonspolitikken med stramme regler og verktøy, blant annet en migrasjons- og asylpakt, som Moderaterne lenge har etterlyst. De argumenterer for at rettsforbeholdet gir mindre innflytelse, ikke mer suverenitet, og sammenligner situasjonen med avskaffelsen av forsvarsforbeholdet, som styrket Danmarks innflytelse.
De konkluderer med at Danmark bør delta fullt ut i EU-beslutningene for å sikre danskenes trygghet.
Næringslivet krever oppgjør med byråkrati
Berlingske skriver at DSVs administrerende direktør Jens H. Lund og Dansk Erhvervs administrerende direktør Brian Mikkelsen oppfordrer danske og europeiske politikere til et oppgjør med byråkrati og rapporteringskrav. De mener at disse reglene hemmer bedriftenes vekst og produktivitet.
Jens H. Lund nevner at DSV bruker et tresifret millionbeløp på å samle inn data til rapportering, hvorav mye ikke gir mening. Brian Mikkelsen viser til at EU-kommisjonen har lansert en omnibuspakke for å sikre forenkling og deregulering.
Han uttaler: «Man har snakket og snakket om det. Men når von der Leyen sier det, og regjeringen sier det, fornemmer jeg at det er litt større muskelkraft bak.»
Kilder: Berlingske, s. 4–5, fredag
