EU vil styrke europeisk teknologisuverenitet

Berlingske skriver at det er bred europeisk støtte til å redusere avhengigheten av teknologi fra land utenfor EU, særlig fra USA. En Eurobarometer-undersøkelse viser at 87 prosent av danskene ønsker å erstatte amerikanske løsninger med europeiske av frykt for datatap. EU-kommisjonen har presentert en teknologisuverenitetspakke og vil regulere Microsoft og Amazon strengere under EUs forordning om digitale markeder (DMA) for å fremme konkurranse. Ricardo Cardoso, talsperson for EU-kommisjonen, uttaler: «Dette handler ikke om europeiske aktører mot amerikanske aktører», men om å sikre fri konkurranse. Dansk Erhverv roser EUs initiativer for å ta igjen Europas teknologiske etterslep.

Kilder: Berlingske, s. 9, torsdag

Kinas sjarmoffensiv møter europeisk skepsis

Berlingske skriver at Kinas utenriksminister, Wang Yi, besøker Danmark 2. og 3. juli for å møte utenriksminister Lars Løkke Rasmussen. Møtet skal drøfte samarbeid og uenigheter, blant annet Russlands angrepskrig i Ukraina. Alexander Sjöberg, Berlingskes Asia-korrespondent, forklarer at Kinas forhold til EU er anspent, og at Europa frykter en flodbølge av kinesiske elbiler. Sjöberg uttaler: «Kinas økonomi er under press. Beijing har bruk for våre investeringer og forbrukere.» Wang Yi fortsetter sin rundreise i Norden med besøk i Sverige, Finland og Norge.

Politiken skriver at Kinas utenriksminister Wang Yi besøker Danmark som første stopp på en nordisk rundreise for å drøfte det anspente forholdet mellom Kina og EU. Møtet med utenriksminister Lars Løkke Rasmussen vil fokusere på Kinas støtte til Russland i krigen mot Ukraina, rammevilkår for danske bedrifter i Kina og handelsforholdet mellom Kina og EU. Lars Løkke Rasmussen uttaler: «Vi er på godt og vondt økonomisk forbundet med Kina, og det gir oss mye å snakke om.» EUs handelsunderskudd overfor Kina er betydelig, og det er nedsatt en arbeidsgruppe for å finne løsninger. Statsminister Mette Frederiksen har uttrykt sinne over Kinas støtte til Russland.

Kristeligt Dagblad skriver at Kinas utenriksminister, Wang Yi, besøker Danmark og de øvrige nordiske landene for å stabilisere forholdet til Europa, som er under press på grunn av handelskonflikter og Kinas tette forhold til Russland i forbindelse med krigen i Ukraina. Camilla T. Nørup Sørensen, Kinaforsker, uttaler at «det er to ting som for alvor har forverret EUs forhold til Kina. Det er Kinas støtte til Russland i forbindelse med krigen i Ukraina … Og så er det den skjeve handelsbalansen.» Besøket ses som et forsøk på å påvirke nordiske EU-land før viktige europeiske beslutninger om handel og reguleringer. EUs linje er å redusere risikoen, men ikke bryte forbindelsen med Kina.

Ritzau skriver at Kinas utenriksminister Wang Yi besøker Danmark for å møte Lars Løkke Rasmussen. En seniorforsker vurderer at besøket tester Danmarks pragmatisme. Kina ønsker å pleie relasjonene til EU-land for å påvirke beslutninger fra Brussel, blant annet om toll. Seniorforsker Anders B. Forsby uttaler at kineserne håper å kunne pasifisere de nordiske landene, som er blant de mest Kina-kritiske i Europa. Lars Løkke Rasmussen understreker at Danmark er økonomisk forbundet med Kina, og at de skal snakke om uenigheter, blant annet Russlands angrepskrig i Ukraina.

I en kommentar i Børsen skriver Freddy Svane at Kina er blitt Danmarks største geopolitiske utfordring etter Russland. Han peker på at Kina ikke lenger bare er en handelspartner, men en autoritær makt som bruker økonomisk makt som utenrikspolitisk våpen. Kina kontrollerer viktige råvarer og teknologier som den grønne omstillingen er avhengig av, og har utvidet sitt globale fotavtrykk, blant annet på Balkan og i Arktis. Svane framhever Kinas strategiske partnerskap med Moskva og manglende fordømmelse av invasjonen av Ukraina. Han understreker at Danmark sammen med EU må spre forsyningskjedene og sikre tilgang til kritiske råvarer. «Danmark kan bli en diplomatisk brobygger – men bare hvis vi først frigjør oss fra strategiske avhengigheter», skriver Svane.

Kilder: Berlingske, s. 5, onsdag; Kristeligt-dagblad.dk, onsdag; Kristeligt-dagblad.dk, torsdag; Politiken, s. 4, torsdag; Børsen, s. 18, onsdag

Spanias masselegalisering utfordrer EUs migrasjonslinje

Jyllands-Posten skriver at Spania vil legalisere over én million papirløse migranter, noe som strider mot EUs nåværende, strammere migrasjonslinje. Spanias høyesterett har bedt partene vurdere om masselegaliseringen kan være i strid med EU-retten, og saken kan ende i EU-domstolen. Statsminister Pedro Sánchez argumenterer med at Spania trenger flere utlendinger på grunn av en aldrende befolkning og lav fødselsrate. En spansk oppholdstillatelse gir rett til å reise i Schengenområdet, noe som bekymrer andre EU-land.

Kilder: Jyllands-Posten, s. 11, torsdag

Frontex advarer om russisk press gjennom migrasjon

I en kommentar i Politiken skriver Michael Jarlner at EUs grensesamarbeid, Frontex, advarer om Russlands mulige innflytelse på migrantstrømmen over Middelhavet gjennom sitt «Afrikakorps». Frontex’ risikoanalyse for 2026/27 peker på at Russland kan aktivere migrasjonsmessig, kriminelt og militært press på tvers av EUs grenser så lenge krigen i Ukraina fortsetter. EU har økt samarbeidet med libyske myndigheter, blant annet russisk-støttede opprørere, noe Amnesty International kritiserer for å vise en sjokkerende mangel på respekt for menneskerettigheter. Jarlner skriver at desperate mennesker reduseres til ammunisjon i en hybridkrig.

Kilder: Politiken, s. 8, torsdag

EU innfører toll på småpakker fra land utenfor EU

Berlingske skriver at EU fra 1. juli innfører en tollavgift på tre euro på småpakker under 150 euro fra kinesiske nettbutikker som Temu, Shein og AliExpress. Avgiften skal lukke et smutthull som har gitt kinesiske leverandører en konkurransefordel. Europaparlamentariker Dirk Gotink uttaler: «I en annen handelsverden ga dette veldig god mening, men den verden eksisterer ikke lenger.» Avgiften ventes å redusere mengden pakker med 10–35 prosent og vil bidra til EUs kasse, samt dekke tollkontroll som skal sikre at EUs sikkerhetskrav overholdes.

Jyllands-Posten skriver at EU har lukket et tollsmutthull for å bremse kinesiske nettkjemper som Temu og Shein, som driver unfair konkurranse. Den nye tollen på forsendelser under 150 euro, som tidligere var tollfrie, skal styrke europeiske bedrifter. Fra 1. juli 2028 vil et nytt system være klart for tollbehandling som tar hensyn til det konkrete innholdet i forsendelsene. Ifølge en tjenestemann i EU-kommisjonen har den eksplosive veksten i forsendelser konsekvenser for forbrukersikkerhet, miljø og europeiske detaljhandelsbedrifters konkurranseevne. Niels Ralund fra Dansk Erhverv uttaler: «Konkurransevilkårene blir bare verre og verre. Vi kan ikke hamle opp med produksjonskostnadene, og vi kan heller ikke hamle opp med at de mottar subsidier.»

Ritzau skriver at nye EU-regler trer i kraft onsdag, noe som betyr at alle pakker sendt fra land utenfor EU nå ilegges minst 22 kroner i toll. Den tollfrie grensen er fjernet på grunn av en økning i netthandelen fra land utenfor EU. Tolldirektør Christian Lützen uttaler i en pressemelding: «Pakker av lav verdi som ankommer fra nettbutikker utenfor EU, er et stort problem på tvers av EU-medlemslandene.» De nye reglene skal verne om forbrukernes sikkerhet og gjøre det mer attraktivt å handle hos danske og europeiske bedrifter.

Børsen skriver at nye EU-regler fra 1. juli pålegger toll på alle pakker fra land utenfor EU. Postnord advarer om at pakker kan bli sendt i retur dersom utenlandske nettbutikker ikke krever inn både toll og moms ved kjøpet. Kommunikasjonsdirektør i Postnord, Andreas Brethvad, uttaler: «De nye reglene betyr at nettbutikker utenfor EU nå må tilpasse seg reguleringen med nye systemer, slik at man som forbruker får mulighet til å forhåndsbetale toll og moms.» Reglene skal skape like konkurransevilkår mellom europeiske bedrifter og nettbutikker utenfor EU, ifølge EU-kommisjonen.

Kilder: Berlingske, s. 7, torsdag; Jyllands-Posten, s. 9, torsdag; Berlingske.dk, onsdag; Børsen, s. 16, torsdag

Ekstrem varme øker presset for EU-løsninger

I et leserbrev i Information skriver Marianne Vind, medlem av Europaparlamentet for Socialdemokratiet, at klimaendringenes hetebølger rammer mange på arbeid og utgjør en sikkerhetsrisiko. Europa er det raskest oppvarmede kontinentet, og antallet varmeulykker øker i Nord- og Sentral-Europa. Vind peker på at selv om EU diskuterer arbeidsmiljø, er kravene ved ekstrem varme uklare. Hun understreker at varmen er et kollektivt problem som krever felles løsninger i Danmark og Europa. Vind uttaler: «Selv om vi i EU snakker mye om arbeidsmiljø, er det fortsatt for uklart hva kravene er ved ekstrem varme.»

Jyllands-Posten skriver at aircondition er blitt en ny kulturkrig i Europa, der det tidligere ble sett som amerikansk vulgaritet. Den ekstreme varmen, som nå er i ferd med å bli normal, har gjort aircondition til et politisk spørsmål om klima, klasse og komfort. I Frankrike er «la clim» blitt en del av valgkampen, der Marine Le Pen lover en massiv airconditionplan, mens Jean-Luc Mélenchon advarer mot aircondition som redning og peker på isolering. Ifølge EUs klimaovervåking Copernicus har temperaturene steget med rundt 0,56 grader per tiår i Europa siden midten av 1990-tallet. WHOs europeiske direktør Hans Kluge uttalte at Europa fortsatt behandler hete som en værhendelse, ikke som en permanent folkehelsekrise. Marine Le Pen uttaler: «Hvis jeg blir valgt til president, vil jeg innføre en massiv airconditionplan.»

Kilder: Information, s. 18, torsdag; Jyllands-Posten, s. 10–11, torsdag