Ungarn i skvis: Økonomisk uro, boligkrise og valgkamp med Russland i kulissene

Abonner på nyhetsbrevet Europaportalen

Foto: Révész Gábor, Wikimedia Commons / CC BY 3.0 (Péter Magyar besøker Kyiv for å støtte støtte til Ukraina i juli 2024). Av Europas lengstsittende statsminister, Viktor Orbán, kreves det stadig mer politisk balansekunst. Mens økonomien vakler og opposisjonen vokser, hviler spørsmålet tungt over Ungarn: Hvor tett er landet egentlig knyttet til Moskva?

Økonomi i motbakke

Ungarn står foran en tøff høst. Regjeringen har nylig justert ned forventningene til økonomisk vekst i 2025 fra 2,5 til bare 1 prosent. Samtidig anslås budsjettunderskuddet til 4,5 prosent av BNP – langt høyere enn målet. Inflasjonen holder seg også godt over EU-snittet, på rundt 4,7 prosent.

På toppen av dette har landet mistet tilgangen til over 19 milliarder euro i EU-midler som følge av strid om rettsstatsprinsipper. Dette har rammet alt fra velferdsinvesteringer til infrastrukturprosjekter. Mange ungarere opplever hverdagen som stadig vanskeligere, og frustrasjonen gir næring til opposisjonens framvekst.

Boligmarked og urban uro

I Budapest har boligprisene skutt i været med over 230 prosent siden 2010 – den sterkeste veksten i EU. For unge voksne er drømmen om egen bolig blitt uoppnåelig, og en hel «generasjon leier» vokser fram. Offentlige boliger utgjør knapt to prosent av markedet, langt lavere enn i de fleste EU-land. Kommunale prosjekter for å gi rimeligere leiligheter møter dessuten motstand fra Orbáns regjering.

Samtidig investeres det tungt i symbolske prosjekter: Verdens lengste gangbro, Bridge of National Unity, åpnet i 2024 – finansiert utelukkende av nasjonale midler. Kina har dessuten fått en stadig større rolle i Ungarns økonomi, ikke minst gjennom BYDs investering i elektriske busser, som skal gjøre landet til en sentral produksjonshub i Europa.

Politisk landskap i endring

Viktor Orbán har styrt Ungarn siden 2010, men oppslutningen hans er ikke lenger like urokkelig. I 2026 møter han sterk utfordring fra Péter Magyar og det nye partiet Tisza, som i enkelte målinger leder med opp mot 15 prosentpoeng. Mange ungarere søker et alternativ etter år med autoritære lovendringer, svekket rettsstat og økende internasjonal isolasjon.

Hvem er Péter Magyar?

Péter Magyar er en tidligere diplomat og jurist, og har hatt stillinger innen statsforvaltningen. Han var tidligere gift med Judit Varga, Orbáns tidligere justisminister, noe som gjør ham godt kjent med maktens korridorer. Etter bruddet med Fidesz brøt han åpent med Orbáns linje og lanserte sitt eget politiske prosjekt.

Hans parti, Tisza (navnet henspiller både på elven Tisza og begrepet “renhet”), profilerer seg som en konservativ, men systemkritisk bevegelse. Magyar lover:

• Å gjenreise rettsstaten og styrke uavhengige domstoler.

• Å bekjempe korrupsjon og nepotisme.

• Å forene Ungarn tettere med EU og NATO, og redusere avhengigheten av Russland.

Han har vunnet betydelig støtte særlig blant urbane middelklassevelgere og unge som er lei av Orbáns autoritære stil.

I lomma på Moskva?

Ungarns utenrikspolitikk er det som kanskje vekker mest oppsikt. Orbán har i løpet av det siste året besøkt både Kyiv, Moskva og Beijing – ofte uten EU-mandat. Besøkene til Russland og Kina ble oppfattet som et tydelig signal om at han ønsker å bygge alternative allianser.

Kritikere hevder Orbán setter Ungarn i lomma på Moskva:

• Ungarn har vært nølende med å støtte EUs militære hjelp til Ukraina.

• Ungarske myndigheter har vært tilbakeholdne med å kritisere Kreml direkte.

• Energisamarbeidet med Russland, særlig innen gass og atomkraft, fortsetter, selv etter invasjonen av Ukraina.

Orbán selv forsvarer linjen som «realpolitikk». Han hevder at dialog med Russland er nødvendig for å sikre Ungarns energibehov og nasjonale interesser. Men for mange i EU fremstår han som Putins nærmeste mann i Europa – en posisjon som isolerer Ungarn og forsterker landets konflikt med Brussel.

Veien mot 2026

Med valget i 2026 på horisonten, er bildet klart:

• Økonomien sliter, med underskudd, inflasjon og tapte EU-midler.

• Byene opplever boligkrise og misnøye.

• Opposisjonen har for første gang på mange år en leder – Péter Magyar – som ser ut til å kunne utfordre Orbáns hegemoni.

• Utenrikspolitikken gjør at Ungarn balanserer mellom Brussel og Moskva, med økende skepsis fra EU-partnere.

Orbáns fremtid avhenger nå av to ting: Om han klarer å holde økonomien flytende uten EU-midler, og om hans forhold til Russland og Kina oppfattes som pragmatisme eller kapitulasjon. Péter Magyar posisjonerer seg som motpolen: en konservativ EU-vennlig stemme som lover å ta Ungarn tilbake til hjertet av Europa.

Oppsummering

Ungarn går mot et skjebnevalg i 2026. Orbán står presset mellom en voksende opposisjon, et EU som tviler på rettsstaten, og en befolkning som strever med stigende levekostnader og boligkrise. Samtidig binder han landet tettere til Russland og Kina – en strategi som kan sikre kortsiktig energi og investeringer, men som kan koste ham dyrt i europeisk isolasjon.

For første gang på over et tiår ser det ut til at Viktor Orbán kan bli stilt overfor en reell utfordrer. Spørsmålet er om Péter Magyars Tisza-parti har kraften til å bryte Fidesz’ grep om makten – eller om Orbán igjen manøvrerer seg til seier.

Av ChatGpt/Leif Sande