USA setter EU under press: Kutt russisk gass – sats på amerikansk LNG

Abonner på nyhetsbrevet Europaportalen

Bilde:kart over Europas gassforsyning, The gas supply to Europe, ISPI . Donald Trump og hans energiminister Chris Wright har lagt et nytt pressmiddel på bordet i de allerede spente relasjonene mellom USA og Europa. Budskapet er krystallklart: Dersom EU vil ha strengere amerikanske sanksjoner mot Russland, må de kutte sine kjøp av russisk gass – som fortsatt dekker rundt 14 prosent av unionens import, mye av det i form av flytende naturgass (LNG).

Russisk energi som finansiering av krigen

Bakgrunnen for kravet er ifølge Washington at inntektene fra russisk olje og gass direkte bidrar til å finansiere krigen i Ukraina. Til tross for tidligere sanksjonsrunder har europeiske land økt importen av russisk LNG med hele 18 prosent fra 2023 til 2024. For Trump-administrasjonen er dette både et sikkerhetspolitisk og et strategisk problem: Europa holder liv i Russlands krigsmaskineri, samtidig som kontinentet binder seg til en leverandør USA ønsker å stenge ute.

Amerikansk LNG som alternativ

Wright peker på amerikansk energi som det naturlige alternativet. I henhold til en eksisterende handelsavtale er EU forpliktet til å kjøpe amerikanske energiprodukter for 750 milliarder dollar innen 2028. Dette skal ifølge Wright både styrke energisikkerheten i Europa og gi USA et langt større fotfeste i det globale LNG-markedet.

For EU betyr det å balansere mellom flere hensyn: energiforsyning på kort sikt, økonomiske kostnader, langsiktige klimamål – og det stadig strammere geopolitiske spillet mellom stormakter. Flere medlemsland, som Ungarn og Slovakia, har allerede signalisert at de ikke vil gi opp billig russisk gass uten kamp.

Wrights klimaskepsis

Kritikerne påpeker at Wrights offensive budskap ikke bare handler om geopolitikk, men også om hans syn på klimapolitikken. Han har lenge vært kjent for sin skepsis til internasjonale klimamål og har argumentert for at Europa ikke bør binde seg til «kostbar grønn energi» på bekostning av stabil og rimelig fossil kraft. I taler har han ofte satt spørsmålstegn ved EUs grønne giv og mener at utslippsmålene er urealistiske og skadelige for økonomisk vekst.

Med andre ord står Europa ikke bare overfor et press for å velge bort russisk energi, men også for å velge en energistrategi som ligger langt unna unionens grønne ambisjoner. Dersom Trump får det som han vil, blir det amerikansk LNG som skal holde lyset på i europeiske hjem de neste årene – ikke sol og vind.

En krevende balansegang for EU

For Brussel blir dette en vanskelig balansegang:

• Hvordan kutte båndene til Russland uten å øke avhengigheten av en ny fossilleverandør?

• Hvordan holde fast ved klimamålene når USAs krav peker i motsatt retning?

• Og hvordan bevare en samlet front mot Moskva når medlemslandene trekker i ulik retning?

En ting er sikkert: Trump og Wright har lagt presset på Europa, og i kulissene ligger både økonomiske interesser, sikkerhetspolitikk – og en dyp ideologisk kløft i klimapolitikken.

Chatgpt/Leif Sande