USA vil endre Europa utenfra – gjennom dem som vil endre Europa innenfra

Abonner på nyhetsbrevet Europaportalen

Flere medier melder nå at USA vurderer å kreve at Europa overtar mesteparten av NATOs territorielle forsvar innen 2027. USAs nye nasjonale sikkerhetsstrategi ble presentert i Washington torsdag, og skapte umiddelbart oppsikt i Europa. Allerede fredag ble dokumentet et hovedtema under NATOs utenriksministermøte i Brussel, der Espen Barth Eide deltok. Dersom dette blir formell amerikansk politikk, markerer det et dypt skifte i den transatlantiske sikkerhetsordenen. De eneste som er fornøyd er russerne som sikkert syns det er greit å få konstatert at amerikanerne ikke ser på dem som noen trussel lener.

Strategien beskriver Europa som et kontinent i kulturell og politisk svekkelse, truet av «sivilisasjonsutslettelse» som følge av migrasjon, lave fødselstall og tapt nasjonal identitet.

Det er et politisk og ideologisk ladet budskap, og det legges ikke skjul på at USA ønsker å «korrigere Europas kurs». Det innebærer i praksis støtte til de politiske kreftene som allerede står i opposisjon til EUs etabliserte sentrum – europeiske høyrekrefter som kritiserer migrasjon, globalisering og overnasjonale løsninger. USA antyder dermed at Europas fremtid bør formes gjennom dem som ønsker å endre Europa innenfra.

Denne kombinasjonen av geopolitisk avlastning og politisk påvirkning er ny. På den ene siden ber USA Europa om å ta et kvantesprang i militær kapasitet, med et tidspress få europeiske stater er forberedt på. På den andre siden tegner USA et bilde av Europa som et kontinent ute av kurs, og peker på alternative politiske retninger som er mer i tråd med amerikanske prioriteringer. Det gjør dette til mer enn bare en diskusjon om budsjetter og forsvarstal. Det er en kamp om fortellingen om Europa.

For Norge er det spesielt alvorlig. Dersom USA reduserer sin militære tilstedeværelse i Europa, må Norge lene seg tyngre på europeiske sikkerhetsstrukturer – samtidig som kontinentet selv er inne i en politisk brytningstid. Vi må fortsatt holde fast ved sikkerhetsfellesskapet med USA, men vi kan ikke basere vår egen fremtid på amerikansk forutsigbarhet. Norge må investere tungt både i egen forsvarsevne og i europeiske partnerskap, særlig i nordområdene der USAs strategiske prioriteringer kan endre seg raskt.

Europa står nå overfor to parallelle utfordringer: et USA som trekker seg delvis tilbake, og en amerikansk administrasjon som samtidig forsøker å påvirke hvilke politiske krefter som skal forme Europas fremtid. Det gjør dette til en av de mest betydningsfulle strategiske vendingene i vår tid – og en som Europa foreløpig ikke virker forberedt på å møte.

ChatGPT/analyse Leif Sande