Vedum gikk på en smell, mens Giske gikk i front for EØS-avtalen da Stortinget vedtok prosedyreforordningen
Abonner på nyhetsbrevet Europaportalen
Av Leif Sande
Da Stortinget tirsdag behandlet den omstridte prosedyreforordningen, var det ikke regjeringen som sto for de sterkeste forsvarstalene. Det var Trond Giske.
Mens Senterpartiet forsøkte å gjøre saken til en kamp om norsk suverenitet og maktoverføring til EU, gikk Giske i front for å forsvare både prosedyreforordningen og EØS-avtalen. Han avviste at saken innebar en slik myndighetsoverføring at Grunnloven § 115 måtte brukes, og argumenterte for at dette først og fremst handler om hvordan eksisterende statsstøtteregler skal håndheves.
Resultatet ble at Stortinget vedtok å innlemme forordningen i EØS-avtalen.
Hva er prosedyreforordningen?
Prosedyreforordningen gjelder håndhevingen av EØS-reglene om offentlig støtte til næringslivet. Formålet er å gi EFTAs overvåkingsorgan ESA bedre muligheter til å kontrollere at statsstøttereglene blir fulgt. Forordningen gir ESA adgang til å innhente informasjon direkte fra foretak, gjennomføre undersøkelser og i siste instans ilegge tvangsmulkt dersom virksomheter ikke oppfyller opplysningsplikten.
Dette handler ikke bare om kontroll. Systemet kan føre til svært langvarige prosesser. Den reviderte forordningen gir ESA adgang til å avvise klager som ikke oppfyller minstekravene. I dag må ESA realitetsbehandle alle klager. Det er anslått at ESA vil kunne avvise mer enn 40 prosent av klagene som kommer inn med den nye ordningen. Dette skal bidra til raskere og mer effektiv behandling av statsstøttesaker. En klage om mulig ulovlig statsstøtte kan bli liggende i årevis før den blir endelig avklart. I mellomtiden kan både mottakeren av støtten og konkurrenter bli sittende i usikkerhet. Enkelte mener også at klageordningen i noen tilfeller kan brukes strategisk for å forsinke prosjekter eller skape problemer for konkurrenter. Mer effektive prosedyrer og raskere saksbehandling vil derfor kunne styrke både rettssikkerheten og konkurransen i markedet. Raskere avklaringer gir større forutsigbarhet for næringslivet.
Dette er etter mitt syn et sterkere argument enn bare å fokusere på ESAs kontrollmuligheter. Mange tenker instinktivt at «mer makt til ESA» er negativt, mens argumentet om raskere avklaringer, rettssikkerhet og forutsigbarhet for bedriftene er lettere å forstå og har stor praktisk betydning for næringslivet.
Regjeringen: Dette har fungert i EU i mange år
Næringsministeren viste til at tilsvarende regler har eksistert i EU i lang tid.
Ifølge regjeringen har ordningen fungert godt uten at den har ført til omfattende sanksjoner mot næringslivet. Under debatten ble det vist til at EU-kommisjonen i praksis ikke har brukt bøteadgangen som motstanderne frykter.
Tilhengerne mente derfor at motstanden bygger på en overdrevet framstilling av hvilke konsekvenser forordningen faktisk vil få.
ESA og EFTA-domstolen er ikke EU-organer
En viktig del av debatten handlet om hvem som skal utøve myndigheten.
Motstanderne beskrev saken som en maktoverføring til EU. Dette er misvisende.
Det er ikke EU-kommisjonen eller EU-domstolen som får nye oppgaver. Oppgavene legges til ESA og EFTA-domstolen – institusjoner som er opprettet gjennom EØS-avtalen for Norge, Island og Liechtenstein. Dette er ikke EU organer.
ESA fungerer som overvåkingsorgan for EØS-avtalens EFTA-pilar, på samme måte som EU-kommisjonen gjør for EU-landene.
EFTA-domstolen er heller ikke en EU-domstol. Den er opprettet av EØS/EFTA-landene og behandler saker som gjelder EØS-regelverket i EFTA-pilaren.
Saken handler derfor ikke om å underlegge Norge nye EU-organer, men om å videreutvikle det institusjonelle systemet som allerede følger av EØS-avtalen.
Giske knuste håpet om et opprør
For mange var det mest interessante ved debatten Trond Giskes rolle.
Senterpartiet hadde håpet at misnøyen med EØS-avtalen kunne skape splittelse i Arbeiderpartiet. I stedet opptrådte Giske som en av de tydeligste forsvarerne av EØS-linjen.
Dermed falt også håpet om at saken kunne stanses ved hjelp av representanter fra Arbeiderpartiet.
Da voteringen kom, vedtok Stortinget prosedyreforordningen med støtte fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og MDG.
Saken endte dermed med et klart nederlag for dem som ønsket å gjøre prosedyreforordningen til et oppgjør med EØS-avtalen.
Støtt Retning EU og del gjerne videre hvis du mener flere burde lese dette.
