Venstresidens EU-motstand. På tide å revurdere?

Av Arild Theimann, leder retning EU. Norske meningsmålinger viser at gapet mellom ja- og nei-siden i EU-debatten krymper. Ifølge Respons Analyse ville 35 prosent stemt ja til EU, mens 45 prosent ville stemt nei. En annen måling fra Norstat gir 37 prosent ja og 43 prosent nei.

Men nei-siden på venstresiden er avhengig av Fremskrittspartiet. FrP-velgere er blant de mest EU-skeptiske i landet, med 62 prosent nei. Senterpartiet er enda tydeligere imot, med hele 82,6 prosent nei. Dette speiler en europeisk trend der EU-motstand primært finnes på ytre høyre, mens venstresiden stort sett støtter EU.

I Danmark har Socialistisk Folkeparti (SVs søsterparti) lenge vært EU-positive. Enhedslisten, som tidligere var EU-motstandere, har nå fjernet ønsket om å forlate EU fra partiprogrammet. De erkjenner at de må jobbe for en mer rettferdig union innenfra.

Den europeiske fagbevegelsen har også en positiv og aktiv holdning til EU. Gjennom Den europeiske faglige samorganisasjon (ETUC) arbeider fagforeninger for å påvirke EUs politikk til fordel for arbeidstakere. Dette inkluderer direktiver om arbeidsvilkår, midlertidige ansettelser, likelønn og varslingsvern.

Den norske venstresiden og nei-siden i fagbevegelsen bør trekke lærdom av dette. EU er et av våre viktigste samarbeidspartnere i møte med klimakrisen, sosial ulikhet og internasjonal urolighet. Å innta en mer EU-vennlig linje vil styrke Norges påvirkning og gi oss større mulighet til å forme et grønnere og mer rettferdig Europa.

Når nei-svaret avhenger av FrP, er det verdt å spørre. Er dette virkelig den politiske alliansen venstresiden og nei-siden i fagbevegelsen ønsker seg?