Vi løser utfordringer bedre i fellesskap, ikke med en enslig «fri og uavhengig stemme» slik Frogner i Nei til EU hevder. Gjelder også for handelsavtaler og arbeidstakerrettigheter.
Vi løser utfordringer bedre i fellesskap. Einar Frogner, leder i Nei til EU, argumenterer i Nationen 18. desemberfor at Norge best kan bidra som en «fri og uavhengig stemme» i verden. Han peker på flere alvorlige konflikter. Krigen i Ukraina, de uhyrlige handlingene i Gaza, og de glemte krisene i Afrika brukes som eksempler på Norges mulighet til å spille rollen som fredsmegler og humanitær aktør.Men er det virkelig slik at vi oppnår mer ved å stå alene enn ved forpliktende samarbeid med andre? Realiteten er at utenforskap i EU begrenser vår innflytelse og gjør oss til en tilskuer til beslutninger som påvirker oss. Les Frogners innlegg.
Vi løser utfordringer bedre i fellesskap
Dette gjelder ikke bare utenrikspolitikk. Men også internasjonal handel. Dersom Trump innfører kraftig toll til omverden, kommer Norge til å være avhengig av at EU er «grei» med oss. Vi trenger felleskapet mer en den stemmen.
Frogner fremhever den nylig inngåtte handelsavtalen med India som et eksempel på Norges handlefrihet utenfor EU. Men ser vi på denne avtalen og sammenligner den med EUs pågående forhandlinger, illustrerer dette tvert om det motsatte. At Norges utenforskap svekker vår evne til å fremme rettferdighet og bærekraft.
Norges handelsavtale med India er inngått gjennom EFTA. Her er Sveits storebror og det toneangivende landet. Avtalen er primært økonomisk orientert og har kun en generell tilnærming til arbeidstakerrettigheter.
På den andre siden har EU langt mer ambisiøse og bindende krav når de inngår handelsavtaler. Noe annet er jo ikke å vente når Norge har latt Sveits, et markedsøkonomisk skatteparadis, få sitte i førersete for forhandlingen. Jeg forstår for øvrig ikke hvorfor Nei til EU er så glade i Sveits.
Freddy André Øvstegårds ti bud for ett nytt nei, korrigert for fakta, blir ti bud for et STORT JA.
EU-avtalen er bedre enn EFTA-avtaler
EFTA-avtalen med India representerer en forbedring sammenlignet med tidligere EFTA-avtaler, men den mangler den omfattende tilnærmingen EU har vist i sine handelsavtaler. Dersom EUs avtale med India følger mønsteret fra tidligere avtaler, er det sannsynlig at den vil inneholde:
- Strengere krav til arbeidstakerrettigheter.
- Håndhevbare mekanismer for å sikre etterlevelse.
- Et bredere fokus på bærekraft og sosial utvikling.
Dette vil gi EU en sterkere plattform for å fremme globale verdier gjennom handel enn det EFTA-avtalen gjør. I tillegg kan EU klare mer under WTO sitt GSP-regime enn et lite land som Norge.
Forskjellene mellom Norges og EUs tilnærming til arbeidstakerrettigheter viser hvordan EUs økonomiske styrke og folketall gir unionen mulighet til å stille strenge krav til partnerland. EFTA hverken har eller ønsker å ha denne muligheten.
Gjennom sine handelsavtaler sørger EU for at handel fremmer anstendige arbeidsvilkår, bærekraft og rettferdighet. Norge, som står utenfor EU, mangler denne forhandlingskraften og må nøye seg med avtaler som gir færre garantier for slike verdier.
Les mer om Retning EU – det faglige nettverket
Dette viser at Norges utenforskap i EU begrenser vår evne til å bruke handel som et middel for å fremme globale verdier. Hadde Norge vært medlem av EU, ville vi hatt en stemme i utformingen av ambisiøse avtaler og mulighet til å sikre at våre verdier og interesser blir ivaretatt.
Se artikkelen i Nationen: EU, EØS | Leif Sande: Vi løser utfordringer bedre i fellesskap
