Her kjem ei fyldig oppsummert framstilling av hovudbodskapen og argumenta i artikkelen «Why it’s time for Norway and Iceland to join EU», skrive av Daniel Hegedüs, EUobserver, 26. mars 2025.
I ein geopolitisk situasjon prega av aukande usikkerheit, meiner Daniel Hegedüs at tida er inne for at Noreg og Island bør vurdera medlemskap i EU. Artikkelen tar utgangspunkt i ei rekkje strategiske og sikkerheitspolitiske utviklingstrekk som tilseier at dette kunne vere både naudsynt og mogleg.
🔹 Geopolitisk uro – USA som ustabil alliert
Med USA si svekka rolle som garantist for europeisk tryggleik, og aukande konfrontasjon med allierte – særleg under den andre Trump-administrasjonen – står Europa overfor ei rekkje alvorlege utfordringar. Territorialkrav i Arktis, spesielt mot Canada og Danmark, blir trekt fram som teikn på ein meir aggressiv amerikansk politikk. Dette rammar også land som Island og Noreg indirekte, gjennom deira strategiske posisjonar i nordområda og tilknyting til Svalbard.
🔹 NATO under press – og GIUK-gapet i fare
Dersom NATO skulle bli svekka eller falle saman, vil tryggleiken i Nord-Atlanteren bli sett i spel. Det strategiske GIUK-gapet (Greenland–Iceland–UK) kan då bli sårbart for russiske og andre aktørar sine marine operasjonar, noko som vil kunne påverke heile Europa negativt. Island og Noreg vil i så fall kunne stå utan tilstrekkeleg vern.
🔹 EU-medlemskap som tryggingspolitisk svar
Etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina, valde Finland og Sverige å gå bort frå sin nøytrale linje og søkte medlemskap i NATO. Ifølgje Hegedüs bør Island og Noreg no tenkje like strategisk – men i retning EU. Eit EU-medlemskap vil styrkje den politiske og tryggingspolitiske forankringa i Europa, og samtidig gje betre vern mot ytre press.
🔹 Klar for EU – nesten alt på plass
Island og Noreg er alt nært knytte til EU gjennom EØS-avtalen og Schengen. Dei oppfyller det meste av EU-lovverket (acquis communautaire), og kunne – med politisk vilje – bli fullverdige EU-medlemmer i løpet av 2–3 år. Island sitt største regjeringsparti har allereie forplikta seg til å halde folkerøysting om EU-forhandlingar innan 2027.
🔹 Strategisk EU-utviding – med geopolitisk meining
Ein rask nordisk EU-utviding kunne styrkje EU sin posisjon i Arktis og som tryggleikspolitisk aktør. Samtidig kunne det balansere unionen geografisk og økonomisk, i lys av den austlege tyngdeforskyvinga som har skjedd sidan 2004 og som vil halde fram ved framtidige utvidingar mot Ukraina og Vest-Balkan.
🔹 Endringar i EU-traktaten?
Hegedüs skisserer to mogleg justeringar i EU-traktaten:
-
Styrking av den felles forsvarsklausulen (Artikkel 42(7)): Utvida til å inkludere cyber- og hybridangrep, med klarare referanse til kollektivt sjølvforsvar etter FN-pakta.
-
Utvida medlemskapsdefinisjon (Artikkel 49): Inkludere statar med sterke historiske, kulturelle eller politiske band til Europa – som eit framtidig grunnlag for medlemskap til dømes for Canada eller Grønland.
🔹 Vest-Balkan: ikkje gløymt, men inspirert
Sjølv om ein rask nordisk utviding kan verke som eit forbigåande av kandidatland på Vest-Balkan, meiner forfattaren at dette heller vil kunne gje ny fart til heile utvidingsprosessen. Det vil vise at EU framleis belønner dei som er klare – og sende eit tydeleg signal: Leverer du, blir du ein del av fellesskapen.
Oppsummert på norsk av ChatGPT.
