«Ytre høyres fremmarsj: EU som siste skanse for demokrati»

Presidentvalgene i Polen og Romania ble ikke bare nasjonale oppgjør – de var lakmustester på hvor sterkt det ytre høyre står i EU’s østlige medlemsland. Resultatene viser at høyrepopulistiske og EU-skeptiske bevegelser har befestet seg som sentrale politiske krefter. Og de står ikke alene: I Portugal gikk høyresiden kraftig frem i parlamentsvalget i mai 2025, og ytrehøyrepartiet Chega ble tredje største parti.

Vi ser konturene av en ny akse i europeisk politikk, hvor åpenhet, fellesskap og rettsstat utfordres av ideer om identitet, kontroll og suverenitet.

Polen: Høyre mot høyere

I Polen gikk Karol Nawrocki (Lov og rettferdighet, PiS) videre til andre runde, etter å ha fått rundt 30 % av velgerne. Samtidig fikk ytre høyre-partiet Konfederacja, representert ved Sławomir Mentzen og Grzegorz Braun, til sammen over 20 %. Det betyr at mer enn halvparten av de polske velgerne i første runde stemte på EU-skeptiske eller anti-liberale kandidater. 

Konfederacja fremmer en politikk som inkluderer flat skatt, motstand mot innvandring, og verdier som homofobi og antisemittisme. I undertekster fra en reportasje i Dagsrevyen kunne man lese: « Vi vil ikke ha jøder, homofile, abort, skatter og EU».  

Romania: Et skritt unna trumpisme

I Romania var det den uavhengige, pro-europeiske kandidaten Nicușor Dan som til slutt vant presidentvalget – men han gjorde det med knapp margin mot George Simion, lederen for det høyrepopulistiske partiet AUR.

Simion, som har gjort seg bemerket med retorikk inspirert av både Donald Trump og rumenske ultranasjonalister, nektet i første omgang å erkjenne nederlaget og erklærte seg selv som «den sanne presidenten» etter tapet. Det gir klare gjenklang fra USA 2020, men også mørkere, europeiske minner.

Portugal: Et nytt vendepunkt i vest

Portugal har lenge blitt sett på som et stabilt, sosialdemokratisk EU-land. Men i mai 2025 fikk landet sitt tydeligste høyresving på flere tiår. Det konservative sentrum-høyrepartiet PSD vant valget, og ytre høyre-partiet Chega ble landets tredje største kraft med over 20 prosent av stemmene og et sterkt, populistisk og anti-elitistisk budskap.

Chega har markert seg med en hard linje mot kriminalitet, innvandring og «woke-kultur». Partiet fremmer en retorikk som minner sterkt om det vi har sett fra Konfederacja og AUR. Dermed er det ikke lenger bare Øst-Europa som bærer trykket fra ytre høyre – det sprer seg mot vest.

Historiske ekko

Det er lett – og kanskje for lett – å sammenligne dagens høyrepopulistiske bølge med mellomkrigstiden. Men noen paralleller finnes:

• Sosial uro og økonomisk usikkerhet preget Europa før andre verdenskrig, akkurat som i dag, hvor mange føler seg fremmedgjort i møte med globalisering, migrasjon og klimapress.
• Politiske ytterfløyer fikk da som nå økt støtte – med løfter om orden, nasjonal stolthet og enkle løsninger.
• Antiparlamentarisme og autoritær lengsel preger både Konfederacja, AUR og Chega. De spiller på konspirasjoner og fiendebilder – og har motstand mot EU og «vestlige verdier» som mål.

Samtidig finnes det forskjeller: I dagens Europa finnes sterke institusjoner, frie medier og et EU som  utgjør en demokratisk motvekt. Kampen deres mot EU er viktig for dem fordi EU er den sterkeste kraften til å holde ytre-høyrekreftene tilbake. 

Hva EU representerer – og hvorfor det betyr noe

Mens ytre høyre mobiliserer med slagord om suverenitet og «tradisjonelle verdier», er det lett å glemme hva EU faktisk representerer av motstandskraft:

• Rettstatsprinsipper og felles verdier: EU setter grenser for politisk maktmisbruk ved å verne demokrati, menneskerettigheter, rettssikkerhet, ytringsfrihet, mindretallsvern), overvåking av domstoler og mediefrihet.
• EU-støtte og markedstilgang gir Brussel makt til å påvirke nasjonal politikk.
• EU er fortsatt verdens viktigste demokratiprosjekt – en reell motvekt mot Putins Russland og Trumps USA.

Norsk venstresides paradoks

Det er ikke bare hva som skjer i Warszawa, Lisboa eller Bucuresti som er urovekkende, men hvordan deler av venstresiden i Norge reagerer. At de ikke vil stå sammen med venstresiden i resten av Europa i kampen mot de kreftene som prøver å undergrave tilliten til den viktigste motkraften mot ytre høyre-veksten vi har.

I årevis har deler av venstresiden fremstilt EU som en trussel mot folkestyret, arbeidsplasser og velferd. Men i 2025, når EU står som den desidert viktigste forsvarslinjen mot antidemokratiske bevegelser, fremmer disse EU-negative holdningene under dekke av demokratiets navn.

Dette er historieløst. For det er ikke NATO, FN eller EØS som til syvende og sist setter grenser for maktmisbruk i Europa. Det er EU som beskytter rettsvesen, mediemangfold og minoriteter i både Polen, Romania og andre land.

Her kan vi minne om diktet Likegyldighet av Martin Niemöller:
Først tok de jødene, men jeg brydde meg ikke fordi jeg ikke var jøde.
Så tok de muslimene, men jeg brydde meg ikke fordi jeg ikke var muslim.
Så tok de homofile, men jeg brydde meg ikke fordi jeg ikke var homofil.
Til slutt tok de meg. Men da var det ingen igjen til å bry seg.